Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Gjenfangst av merket røye i Laksvatn.
Gjenfangst av merket røye i Laksvatn.

Hva skjer når vannet blir for varmt for sjørøya?

Nå studerer forskerne hvordan sjørøya tilpasser seg klimaendringer og høyere temperaturer.

Røya er verdens nordligste ferskvannsfisk, men deler av bestanden, såkalt sjørøye, vandrer ut i saltvann for å finne mer næring. Deretter returnerer den til ferskvann for å gyte.

Arten er imidlertid ikke glad i varmt vann.

– Røya er ikke så glad i varmen, og når temperaturen overstiger 14–15 grader trekker den ned på dypere vann der det er kjøligere. Da er den ikke så enkel å få på kroken for fiskerne, forteller NIBIO-forsker Hallvard Jensen. Han leder et treårig samarbeidsprosjekt på adferd hos sjørøye.

– Vi ønsker primært å studere hvordan sjørøya tilpasser seg klimaendringer og høyere temperaturer, forklarer han.

Men forskningsprosjektet handler også om lakselus, ulovlig fiske, ødeleggelse av leveområder, forurensning av tungmetaller og økt tilsig av næringsstoffer.

Etablering av utgangsfelle i 2021. Fra venstre: Eloïse Rochat fra UiT, Rune Muladal fra Naturtjenester i Nord, Gabrielle Grenier fra UiT og Svein Erik Olsen fra NIBIO.
Etablering av utgangsfelle i 2021. Fra venstre: Eloïse Rochat fra UiT, Rune Muladal fra Naturtjenester i Nord, Gabrielle Grenier fra UiT og Svein Erik Olsen fra NIBIO.

To sea or not to sea – det er spørsmålet

Sjørøya er en såkalt anadrom ferskvannsfisk. Det vil si at den vandrer regelmessig ut til havet på næringssøk før den returnerer til ferskvann for å gyte. Saltvannsfisk som gyter i havet og bruker ferskvann til oppvekstområde, slik som ålen, kalles katadrome.

– Fiskens livshistorie påvirkes av hvilke valg den enkelte fisk foretar seg i løpet av livet, forteller Hallvard Jensen.

For sjørøya er det en avveiing om den skal dra til sjøs eller bli igjen i barndommens innsjø. Mens laksen kan være i havet i både to og tre år, er sjørøya nødt til å tilbringe tid i ferskvann hvert eneste år.

Individmerking av sjørøye.
Individmerking av sjørøye.

Spørsmålet fiskeforskerne stiller seg er om klimaendringer og høyere vanntemperaturer gjør at sjørøya velger en stasjonær fremfor en anadrom livsstil? Og hvorvidt dette er genetisk eller miljømessig betinget – eller kanskje begge deler.

– Som forskere på anadrom laksefisk snakker vi ofte om det Shakespeare-inspirerte og eksistensielle spørsmålet: «To sea or not to sea». Til sjøs eller ei – det er spørsmålet, sier Jensen.

Røye

Røye (Salvelinus alpinus) er verdens nordligste ferskvannsfisk, og blant de første ferskvannsfiskene som innvandret til Norge etter siste istid. Røye er tilpasset kaldt vann og kan derfor være truet av et varmere klima, spesielt i dens sydlige utbredelsesområder. Ordet røye kommer av den den røde fargen, røyr. Andre navn på arktisk røye er kolmunn, kolmule, gautefisk, rør, røyr og røa. Les mer på snl.no.

Mer mat å finne i havet – derfor vokser fisken raskere

Men hva er så fordelen med å reise til sjøs? Hvorfor blir ikke fisken bare værende der den er født?

– Det er mer næring å hente i havet, forklarer fiskeforskeren.

Førstegangsvandrerne kalles smolt. Og smoltens vandringer starter vanligvis når fisken er 3–4 år gammel og 15–25 centimeter lang, avhengig av vekstraten.

Fiskene som reiser ut i havet første gang, kan doble vekten sin allerede i løpet av en sesong. Større sjørøye med en eller flere sjøvandringer bak seg har gjerne en årlig vektøkning på mellom 15 og 30 prosent.

Jensen forklarer at sjørøya ofte ikke blir mer enn 10–12 år. Mens en sjørøye på cirka 800 gram kanskje er 5–6 år gammel, kan en ti år gammel røye som har stått i innsjøen hele sitt liv, og som har vært kjønnsmoden flere ganger, kanskje være 20 centimeter lang og bare veie 80 gram.

Merking av utvandrende røye. Fra venstre Eloïse Rochat, Astrid Lægræid og Gabrielle Grenier.
Merking av utvandrende røye. Fra venstre Eloïse Rochat, Astrid Lægræid og Gabrielle Grenier.

Omfattende feltarbeid ved Laksvatnet

– Ingen fisk i fella i dag, men på søndag fikk vi 28.

Fiskeøkolog Hallvard Jensen er på jobb ved Laksvatn i Balsfjord, et par mil sørøst for Tromsø.

Sjørøya er en sjøvandrende variant av røye som i Norge stort sett bare finnes i Nordland, Troms og Finnmark.

– Det er krevende å fange fisken før den vandrer ut i havet, forklarer Jensen.

Forskerne bruker såkalte utgangsfeller for å fange sjørøya og merke den før den forsvinner ut på sin årlige vandring. Normalt forlater sjørøya innsjøen i mai-juni. Deretter tilbringer den 4–8 uker i sjøen før den returnerer til innsjøen.

Forskerne fra NIBIO, UiT Norges arktiske universitet, Naturtjenester i Nord og Havforskningsinstituttet er godt hjulpet av masterstudenter og doktorgradsstudenter.

I fjor fanget de rundt 800 sjørøyer som ble individmerket og målt da de vandret opp i innsjøen. I år håper de å fange, måle og merke opptil tusen sjørøyer og et par hundre sjøørret i størrelsesorden 0,2 til 3 kilo.

Fiskens lengde og vekt måles før forskerne skyter inn et merke under ryggfinnen på fisken. I tillegg tas det prøver for genetikk og analyse av stabile isotoper.

Svein Erik Olsen fra NIBIO Holt med fellefangst av oppvandrende røye som skal inn til lengdemåling, veiing og individmerking.
Svein Erik Olsen fra NIBIO Holt med fellefangst av oppvandrende røye som skal inn til lengdemåling, veiing og individmerking.

Årets fangst har allerede gitt resultater

– Av de 28 sjørøyene vi fanget på søndag var 13 merket i fjor, forteller Jensen.

– Vi kjenner lengde og vekt på de fiskene som gikk opp i innsjøen i fjor. Etter søndagens målinger vet vi hvor mye de har slanket seg før de skal ut i havet og feite seg opp igjen. Med gjenfangster i oppgangsfella får vi et godt bilde av sjørøyas livshistorie og vekst gjennom året.

Forskerne har et godt samarbeid med det lokale fiskelaget og fra fiskesesongen starter 1. juli, rapporteres oppgangen av fisk fortløpende via fiskelagets Facebook-side.

I perioden mai-juli tømmer forskerne fellene stort sett hver dag. Vanligvis fanger de et sted mellom 10 og 50 fisk.

– Vanlig størrelse for oppvandrende fisk i Laksvatnet er 600–700 gram, men vi har også fanget sjørøyer på over tre kilo, forteller Jensen.

Det lokale fiskelaget bidrar

Ronny Jordnes er leder for Laksvatn fiskelag. Han er begeistret for at forskerne endelig også har begynt å interessere seg for sjørøya.

– Vi er superinteressert i forskningen og de registreringene som gjøres i oppgangsfella. Alt som kommer opp blir registrert. Det er veldig nyttig med tanke på videre forvaltning av fiskebestanden i Laksvatnet.

– Det har vært mye synsing om årsakene til at fangsten av sjørøye i Laksvatnet har gått tilbake. Det blir noe helt annet når vi får tall på bordet, sier Jordnes.

De 25 medlemmene i fiskelaget har bidratt sterkt i forskningsprosjektet - blant annet med å sjekke og tømme oppgangsfellene.

Konkurranse fra sjøørret kan påvirke sjørøyas adferd

Laksvatnet er en relativt grunn innsjø med et påvist maksimaldyp på 16 meter. I midten av juli og noen uker fremover måler forskerne temperaturer fra 14 til 17 grader i overflaten. Dette er såpass varmt at røya ser ut til å trekke nedover i vannmassene.

Nede på 5–6 meter er temperaturen under 14 grader. Der trives røya bedre.

De lokale fiskerne i Laksvatn forteller at de får stadig mer og mer sjøørret på kroken, selv om fangsten av sjørøye er mer variabel.

Nå ønsker forskerne å undersøke om klimaendringer og varmere vann gjør at sjørøya møter økt konkurranse fra sjøørreten. Sjøørreten tåler nemlig høyere temperaturer bedre og er derfor bedre rustet til å møte et varmere klima.

– Sjøørreten er mer vilter og opportunistisk enn sjørøya, som er mer rolig av natur, forklarer Jensen.

Høyere temperaturer og mer tilsig av næringsstoffer, slik som fosfor fra omkringliggende landbruk, kan gi økt vekst i vassdragene. Det kan også påvirke sjørøya negativt.

– Blir det gode nok vekstbetingelser i innsjøen, trenger ikke røya lenger å vandre ut i havet. Likevel tror vi at økende temperatur og konkurranse med ørreten vil redusere andelen sjørøye, sier Jensen.

Prosjektbeskrivelse

Sjørøye-prosjektet er et samarbeid mellom NIBIO, UiT Norges arktiske universitet og Naturtjenester i Nord. Hovedmålet med prosjektet er å studere sjørøyas vekst og overlevelse i ulike vassdrag, og hvordan overlevelsen påvirkes av temperatur, bostedsvalg)og sjøvandring.

Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet og av Framsenteret i Tromsøs satsing Fjord og Kyst – en undersøkelse av hvordan klimaendringer påvirker våre nordlige og kystnære fiskebestand.

Powered by Labrador CMS