Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Utgravningen og utsikten mot vest i Varanger. Strandlinjen lå på bebyggelsestidspunktet vel omkring 10 meter nedenfor for kanten av utgravningen. Landet har hevet seg mye siden boplassen var i bruk, vel omkring 12 meter.
Utgravningen og utsikten mot vest i Varanger. Strandlinjen lå på bebyggelsestidspunktet vel omkring 10 meter nedenfor for kanten av utgravningen. Landet har hevet seg mye siden boplassen var i bruk, vel omkring 12 meter.

Sjømat i steinalderen var full av gift

Store mengder giftige tungmetaller som kadmium og bly gjorde torsk og grønlandssel til nærmest helseskadelig mat i Nord-Norge i yngre steinalder. Stadig høyere havtemperatur og havstigning kan føre til at sjømaten blir like usunn i framtida.

Det advarer arkeologiforskere om i en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Quaternary International.

– Funnet av så mye giftige tungmetaller i sjømaten var veldig overraskende, og vi fant meget høye verdier, forteller professor i arkeologi ved UiT Norges arktiske universitet, Hans Peter Blankholm.

Sammen med andre norske og svenske forskere har han analysert funn som viser at torsk i yngre steinalder inneholdt store mengder skadelige stoffer, som dette:

Kadmium: Opp i mot 22 ganger høyere innhold enn dagens anbefalte maksgrense.
Bly: Innholdet i torsken var tre-fire ganger høyere enn det man regner som forsvarlig i dag.

Torsk og sel var giftig sjømat

Grønlandsselen, som steinaldermenneskene også spiste veldig mye av, inneholdt 15 ganger mer kadmium enn dagens maksgrense og tre-fire ganger over grensen for bly.

– Disse stoffene er svært helseskadelige, kadmium er for eksempel kreftfremkallende. Vi vet at slike tungmetaller ikke har noen funksjon hos mennesker, og at de kan hope seg opp i kroppen når man får dem i seg. De kan brytes ned, men det tar veldig lang tid. Denne sjømaten var med andre ord svært usunn – for ikke å si farlig å spise mye av, mener Blankholm.

Forskerne fant også høye verdier av kvikksølv i torsk og grønlandssel, men selv om de var høye er de fremdeles litt under dagens maksgrense.

Utvalg av bein funnet på boplassen i Varanger.
Utvalg av bein funnet på boplassen i Varanger.

Undersøkte boplasser i Varanger

Funnene er gjort på boplasser i Varanger i Finnmark som dateres tilbake til yngre steinalder, altså i perioden 5000–1800 år f.kr. Aldersbestemmelse av boplassene er gjort ved hjelp av karbondatering, C-14-datering.

Her er det ofte svært gode bevaringsforhold for organisk materiale, som beinrester, fordi det mange plasser finnes skjellsand. I slik sand er det mye kalk, noe som bidrar til å bevare beinrester i flere tusen år.

Rundt Varangerfjorden har forskerne funnet mange boplasser som inneholder etterlatenskaper fra mennesker som levde i yngre steinalder. Blant annet har de funnet masse organisk materiale etter det steinaldermenneskene spiste – som bein fra fisk, hval og selarter.

– Vi har også funnet bein av sjøfugl og landdyr, som rein. Det er imidlertid funnet svært få levninger av mennesker i disse områdene, og inntil nå har vi ikke kunnet analysere dem for tungmetaller. Men i en oppfølgende studie blir dette gjort, forteller Blankholm.

I stedet har forskerne konsentrert seg om å analysere beinrester av grønlandssel, som er høyt oppe i næringskjeden og torsk som er nest øverst i denne kjeden. Det er brukt isotop- og kjemisk elementanalyse for å komme fram til funnene.

Klimaendringer ga økt innhold av tungmetall

Forskerne mener at årsaken til at sjømaten i dette tidsrommet var så forurenset av giftige tungmetaller, er klimaendringer.

Da isen begynte å smelte etter istiden var over, cirka 10 000 år før kr., ble enorme vannmasser frigitt og havnivået begynte å stige. Økt havnivå førte igjen til erosjon av store landområder, og vannet vasket med seg mengder med jord som inneholdt giftige tungmetaller.

På den måten ble disse metallene ført ut i havet, der de etter hvert kom inn i næringskjeden til fisk og sjødyr.

– Det vi har observert av tungmetaller i sjømaten fra denne tidsepoken mener vi derfor skyldes klimaendringer. Vi mener vi har rimelig godt belegg for å kunne hevde det. Vi har også indikert at slik forurensning eventuelt kan øke med stigende havtemperatur og havstigning. Det vil i så fall kunne få store konsekvenser for fiskeri- og sjømatnæringa i framtiden, sier Blankholm.

Framtidsarkeologi

Forskerne i studien er alle med i en større internasjonal forskningsgruppe, kalt Joint Proxies, og som Hans Peter Blankholm er leder av.

Målet med prosjektet er å analysere langt mer av de organiske funnene fra boplasser på den nordlige halvkule – før materialet går i oppløsning som følge av klimaendringer som for eksempel kyst-erosjon, opptining av permafrost og forsuring.

– Arkeologer studerer kulturforandringer i et langsiktig perspektiv, og vanligvis forbinder folk oss med noen som kan fortelle hvordan ting var før. Vi ønsker også å gjøre arkeologi enda mer relevant for samfunnet i dag. Det kan vi gjøre ved å fortelle at det som har skjedd tidligere – også kan skje i framtiden. Det blir hva vi kaller framtidsarkeologi: Dersom vi lærer noe fornuftig om fortiden – kan vi ta det med oss som lærdom i framtida, sier Blankholm.

Forskningen i dette studiet av tungmetaller er foreløpig konsentrert til Varangerhalvøya i Nord-Norge, og et relativt kort tidsrom. Forskerne arbeider nå videre med større spenn i tid og geografisk dekning. Blant annet planlegger de studier av boplasser på Nordlandskysten og på Vestlandet, samt på vestkysten av Grønland.

Et skudd for baugen for steinalderdietten?

De siste 10 årene har steinalderkosten fått mye oppmerksomhet blant folk som ønsker å gå ned i vekt. Tilhengerne av en steinalderdiett vil spise mat som er så ubehandlet som mulig, og mange mener dietten er sunnere og mer optimal for mennesker.

Men dette siste forskningsfunnet viser at selv om maten var mer ubehandlet i steinalderen, så var den ikke nødvendigvis mer sunn. Lønner det seg i det hele tatt å forsøke å følge en såkalt steinalderdiett all den tid man ikke nødvendigvis vet hvor sunn dietten egentlig var?

– Det kommer helt an på hvor balansert dietten ellers er. Det studien viser er egentlig bare at hvis man spiser for mye av én matvare som er usunn i selv små mengder, så er det ikke bra, sier Hans Peter Blankholm.

Fakta: Kadmium, bly og kvikksølv

  • Kadmium: Grunnstoff som er relativt sjeldent men svært giftig, og kan derfor representere et alvorlig forurensningsproblem. Størst overføring av kadmium til mennesker skjer gjennom mat og sigarettrøyk. Ved inntak gjennom munnen kan kadmium forårsake alvorlig forgiftning. Opphopning i nyrene kan føre til nyresvikt, og langvarig forgiftning kan føre til skjelettskader og tilbøyelighet for brudd. Mengden kadmium i kroppen halveres først etter 30–40 år.
  • Bly: Grunnstoff som er giftig, noen forbindelser er også kreftfremkallende. Bly finnes i alle matvarer i små mengder. Fostre og barn er mest sårbare og følsomme for bly. Effekter av bly på nervesystemet er i mange studier målt i form av redusert IQ.
  • Kvikksølv: Grunnstoff som er giftig. Eksponering for løselige kvikksølvsalter kan gi skade på hud og slimhinner, og man kan utvikle skader på nyrene og nervesystemet.

Kilder: Store medisinske leksikon og Folkehelseinstituttet

Referanse:

Hans Peter Blankholm mfl.: Dangerous food. Climate change induced elevated heavy metal levels in Younger Stone Age seafood in northern Norway. Quaternary International, 2020. (Sammendrag) Doi.org/10.1016/j.quaint.2020.01.019

Powered by Labrador CMS