Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Grønngylt-hannen grynter når han vil ha sex. Og han passer de befruktede eggene i redet når jobben er gjort.(Foto: Kim Halvorsen og Tonje Knutsen Halvorsen / HI
– Massesex er den mest vanlige måten å reprodusere seg på i havet
Forskere gir et lite innblikk i hvordan kurtise og morskap foregår under havoverflaten.
Eggende dansebevegelser, sang, imponerende fysikk og oppsiktsvekkende antrekk – nei, dette er ikke bare slikt som vi mennesker faller for. Og noen ganger blir det avkom av det, også i havet.
For torskehunnen er nemlig hannens dansebevegelser en av de tingene hun ser etter når hun velger far til sine barn.
Se hvordan torsken gyter i videoen under:
– Noen skifter farge, og blekkspruten kan lyse opp i mange fantastiske mønster for å vise at han er klar, forteller forsker Vivian Husa.
Andre ganger kan det å yppe til slåsskamp være en måte å vise at man er interessert.
For at nye hummer skal komme til verden, må det gjerne en styrkeprøve til.(Foto: Øystein Paulsen / HI)
– Hunnhummeren ypper til slåsskamp for å se om det er futt i karene. Hvis hun taper, så legger hun seg på rygg og gjør seg lekker. Men hvis hun vinner, er det ikke sjans, sier Husa.
For oss mennesker er derimot god kommunikasjon et bedre tips for å mestre gode relasjoner. Men visste du at også grønngylthannen har funnet ut at et godt grynt er en god måte å signalisere til hunnen at han er klar for formering?
Dette nydelige hjertet er faktisk en ørestein, eller en såkalt otolitt, fra en leppefisk.(Foto: HI)
Store klør og gigapenis
Det sies at størrelsen ikke betyr noe. Vel, også der går hummerhunnen sine egne veier. I spørsmålet om seksuell seleksjon, ser hun etter hanner med store klør.
Og når vi er inne på størrelse: Det er ikke alltid barebare å ha en penis som er åtte ganger så lang som deg selv.
For krepsdyret ruren har nemlig verdens lengste penis i forhold til sin egen størrelse. Bølgene kan føre med seg penis, noe som minker sannsynligheten for at den treffer målet.
Ja, den lysegule saken er penis som går fra den ene ruren til den andre her.(Foto: Peter J. Bryant)
For andre er paringen ren og skjær risikosport.
Noen blekkspruter kan rett og slett risikere å bli spist av hunnen og velger derfor å «skyte» penisarmen mot henne, som noen ganger kan bli funnet med flere slike penisarmer inni seg.
Feite, gamle damer gir sunne avkom
Hva fertilitet angår, er vi mennesker fra biologiens side på topp når vi er i tjueårene. Derfra går det nedover.
Vi slår gjerne et slag for mødre i alle aldre og fasonger, men legger ikke skjul på at torskemammaene gjerne kan være både gamle og feite for å få fine avkom:
Annonse
Store individer er altså viktige fordi de er bærere av egenskaper som betinger overlevelse og produktivitet. Dessuten produserer store hunner uforholdsmessig mange egg. På den måten er de særlig viktig for kommende generasjoner.
Fordi fiskerier ofte retter seg mot store individer, er derfor bevaringsområder i havet viktige for å ta vare på både de store, fruktbare hunnene og seksuelt attraktive hanner med store klør.
Hvis en skulle sett for seg at morsdag og farsdag ble feiret i havet, måtte det for mange arter blitt en massefeiring. Det er nemlig ikke lett å vite hvem som er mor eller far hvis du er skapt i en orgie av egg og melke.
– Massesex er den mest vanlige måten å reprodusere seg på i havet. Det foregår ved at mange dyr som lever i nærheten av hverandre, bestemmer seg for å slippe ut hunnlige og hannlige kjønnsceller i vannet som smelter sammen og danner en larve som spres med vannmassene, sier Vivian Husa.
Hun forteller videre at slik synkron massesex styres mest sannsynlig av ting som daglengde, temperaturer og månefaser og settes i gang ved at dyrene sender ut kjemiske signaler i vannet med beskjed om at «nå gjør vi det».
Disse eggene ble eksponert for olje og er på vei til kjemianalyse, men danner like fullt et vakkert hjerte.(Foto: Sonnich Meier / HI)
Hvem passer barna?
Mange fiskeslag og krepsdyr foretar gytevandringer slik at eggene blir lagt på gunstige steder, for eksempel i grunne områder.
Mange arter prøver å skjule eggene sine for å unngå at de blir spist. Noen blekkspruter legger eggene sine inni hulrommene i en svamp, hvor de klekkes og utvikler seg til små blekkspruter.
– Noen dyr investerer også energi å passe på eggene sine etter at de er befruktet. For eksempel kan noen blekkspruter passe og pleie på eggene sine i opptil fire år, legger Husa til.
Og visste du at det at noen arter er særlige gode «omsorgsfisk», gjør at de er mer sårbare for utfisking?
I havet er det altså akkurat som på land, mange måter å utøve kurtise og foreldreskap på. Og hvis det er vanskelig å finne beste fremgangsmåte, kan man alltids gjøre som torsken – og lære av de eldre:
Befruktning i havet
Å skaffe seg barn er på mange måter enklere i havet enn på land. Alle alger og mange dyr i havet produserer tusenvis med sporer eller larver og håper at noen skal klare seg. Avkommet spres med vannmassene. Noen kan flyte langt av gårde, mens andre slår seg ned like i nærheten, der de vet at forholdene er gode.
Noen dyr investerer mer i å beskytte avkommet sitt og passer for eksempel på eggene sine i lang tid for at de ikke skal bli spist av andre.
Pattedyr i havet, slik som for eksempel hval, parrer seg som pattedyr på land. De får noen få barn som ammes og lever sammen med foreldrene i lang tid.
Alger og dyr reproduserer i sommerhalvåret på våre breddegrader. Det er fordi temperaturforhold og fødetilgang er gunstige for at avkommet skal overleve.
