Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Torsk flykter til dypere vann når temperaturen øker til 16 grader i vannet.

Når vannet blir varmere, svømmer torsken dypere

Når temperaturen i vannoverflaten stiger til over 16 grader flykter torsken ned til dypere og kaldere vann. Andre arter trives bedre i det varme vannet.

Sommeren er her og badetemperaturene stiger. Rett under vannoverflaten er det ålegress og tang som yrer av liv med krabber, reker og småfisk. Et drømmemåltid for en sulten torsk.

Men det er for varmt for torsken på overflaten, og det kan gå flere uker før den kan returnere til favorittspiseplassene sine.

– I en tidligere studie fra 2015 så vi at torsken foretrakk dypere og kaldere vann når temperaturen økte på sommeren. Der finnes det trolig mindre mat for torsken, sier forsker Carla Freitas.

Men hva med andre arter som bruker samme kystområdet?

I en ny studie har forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) fulgt over 100 torsk, lyr og berggylt i Tvedestrandfjorden på Sørlandet. De har brukt merket fisk og lyttebøyer for å finne ut hva de ulike artene gjør når vanntemperaturene stiger.

Gjennomsnittlig dybde brukt av torsk merket med akustikksendere (sorte prikker) i Tvedestrandfjorden. Torsk unngår vanntemperatur over 16 °C.

Lyr og berggylt foretrekker varmere vann

På sørlandskysten varierer vanntemperaturen i overflaten fra 0 til 20 grader gjennom året.

I motsetning til torsken brukte lyr og berggylt grunnere områder når vanntemperaturen på overflaten økte på sommeren.

Om vinteren når temperaturen falt flyttet lyr og berggylt til dypere og varmere vann, mens torsken trakk tilbake til grunnere og kaldere områder.

– Denne studien viser hvordan fisk som lever sammen, reagerer ulikt på variasjon i vanntemperatur og viser at temperaturen regulerer tilgangene til forskjellige dybder og leveområder, sier Freitas.

Hadde favorittsteder uavhengig av temperatur

Uavhengig av temperatur hadde de ulike artene sine favorittplasser. Når temperaturen var lik gjennom alle dybder, valgte torsken ålegress og hardbunn med alger. Det byr sannsynligvis på rikelig med mat som småfisk, krabber og andre virvelløse dyr.

Lyr unngikk ålegress gjennom hele året og valgte heller steinblokker og andre harde underlag. Disse stedene kan være mer egnet for jaktstrategiene til rovfisken.

Berggylt spiser virvelløse dyr og foretrakk ålegress, hardbunn med alger og steinvegger med anemoner.

– Det er interessant at høy temperatur på overflaten, gjør ålegress egnet for berggylt om sommeren, men utilgjengelig for torsk. Og når temperaturen synker under ti grader om vinteren, er det omvendt, sier Freitas.

Kan være viktig for å takle klimaendringer

Måten fisk kan endre og tilpasse adferden sin på, kan være en viktig faktor for å takle variasjoner i temperatur og for å takle klimaendringer.

– Vi vet midlertidig ikke hvilken belastning det er for artene. Det kan se ut som at torsk i denne regionen vokser mindre om sommeren, i motsetning til det som observeres lenger nord, sier Carla Freitas.

En beregnet økning i havtemperatur i Skagerrak er forventet å være skadelig for torsk, men gunstig for andre arter som foretrekker varmere vann.

Referanser:

Carla Freitas mfl.: Sea temperature effects on depth use and habitat selection in a marine fish community. Journal of Animal Ecology, 2021. Doi.org/10.1111/1365-2656.13497

Carla Freitas mfl.: Temperature-associated habitat selection in a cold-water marine fish. Journal of Animal Ecology, 2015. Doi.org/10.1111/1365-2656.12458

Powered by Labrador CMS