Norge setter stadig nye rekorder i eksport av laks. I 2018 eksporterte vi sjømat for 99 milliarder kroner. Havbruksnæringen står for om lag 70 prosent av verdiene.

Men fortsatt er det rom for at bransjen kan bruke mindre fôr i produksjonen. Det vil både spare bransjen for penger og gi en mer bærekraftig næring.

- Målet er å produsere mest mulig fiskekjøtt med minst mulig fôr, sier professor Gunnar Klemetsdal ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, til forskning.no.

Fant ulikt nivå av merket fôr i kjøttet

Nylig klarte forsker Hanne Dvergedal å finne hvilke lakseindivider som utnytter fôret bedre enn andre, ved å analysere innholdet av merket fôr i laksens muskler, lever og fett. Hun disputerte nylig for doktorgraden på temaet ved NMBU.

- Dette er et viktig skritt videre i arbeidet med å avle frem laks som bruker mindre fôr, sier Klemetsdal. Han var Dvergedals veileder på doktorgradsarbeidet, og har forsket på best mulig fôrutnyttelse for næringen i en årrekke.

Færrest mulig fôringsdager

Helt siden oppdrettsnæringen startet på 70-tallet, har forskere avlet frem laks med ønskede egenskaper. De har avlet videre på laks som vokser fort, er robust og som tåler sykdom best mulig.

Dagens oppdrettslaks når vanligvis en slaktemoden vekt på rundt fem kilo etter omtrent ett år. Men dette kan kortes enda mer ned:

- Det er mye penger å spare på fôr ved å få laksen opp i slaktevekt i løpet av færrest mulig fôringsdager, forklarer Klemetsdal.

Hittil har utvelgelsen av laks til avl vært indirekte, ved at man har valgt laks som har best tilvekst.

Fôreffektivitet og tilvekst

- Men en stor andel av den genetiske variasjonen i hvor effektiv laksen er til å utnytte fôret, skyldes andre faktorer enn tilvekst, forklarer han.

Noen laks spiser for eksempel mer fôr enn andre, men bruker det ekstra energiinntaket på å svømme mer eller skifte ut mer celler i kroppen, fremfor å vokse.

Les også fra Nofima

Å stenge laksen inne kan gi bedre oppdrett

- Så her er det rom for andre tilnærminger, sier Klemetsdal.

Kjøpte en halv kilo fôr for én million kroner

Men hvordan finne laksen som utnytter fôret optimalt til å vokse?

Registrering av individuelt fôropptak hos fisk er ekstremt utfordrende. Du kan naturlig nok ikke se hvilke lakseindivider som snapper i seg mest fôr ute i merdene.

- For å identifisere laks som var fôreffektiv, måtte vi finne en måte å merke fôret på, for å kunne se hvor mye som var igjen i laksekjøttet, forklarer Dvergedal.

Løsningen ble å bruke spesiallaget fôr av spirulina, som er proteinrike alger. Den var dyrket på karbon- og nitrogen-isotoper, og kunne dermed spores i kjøttet til laksen.

Isotoper av karbon og nitrogen har samme egenskaper som vanlig karbon og nitrogen, men har annet antall nøytroner i kjernen. Dette gjør dem sporbare.

- Vi kjøpte en halv kilo spirulina-fôr for en million kroner, som vi hentet på Gardermoen, forteller Klemetsdal, og ler litt beskjemmet.

• Les også denne saken fra Universitetet i Stavanger: Alger kan bli nytt super-fôr

Fant den mest nøysomme laksen

Da unglaksen var slaktet, analyserte Dvergedal fiskens lever, muskler og fettvev for innholdet av isotoper.

De mest fôringseffektive laksene hadde minst isotoper for samme vektøkning igjen.

- Det vil si at disse individene utnytter mer av fôret til å vokse, forklarer hun.

Disse individene har også et redusert vedlikeholdsbehov, ved at de bruker mindre energi på fornying av celler i kroppen.

Skal forske på større laks i sjø

De andre fiskene med høyere forbrenning, hadde arvelig ugunstig sammenheng med vekst.

I alt ble det brukt 2300 unge laks fra ferskvannstanker i Ås til studiene.

Dette var fisk fra 23 familier, med 100 individer i hver familie. Laksen ble slaktet mens den veide mellom 50 og 100 gram.

Men det gjenstår å forske på individuell tilvekst og fôropptak hos større laks når den kommer ut i merder i sjøen.

- Til høsten går vi i gang med forsøk som er rettet inn mot større fisk, sier Dvergedal.

Da er første utfordring å produsere et billigere fôr med høy nok kontrast i isotoper, sier hun.

Mer bærekraftig

Ved å avle videre på disse nøysomme individene, kan flere laks nå ønsket slaktevekt ved mindre bruk av fôr. Det kan på sikt bety millionbesparelser for bransjen.

- En prosent innspart fôr har en verdi på 230 millioner kroner i norsk fiskeoppdrett, sier Dvergedal.

I tillegg vil det gi en mer bærekraftig produksjon å bruke mindre fôr enn nå. Dette er viktig fordi mye av fôret som brukes i dag, er soyabønner fra Brasil.

Les også fra Havforskningsinstituttet

Lakseungar med oppdrettsforeldre døyr lettare enn villfisk