Hanne Dvergedal har funnet unglaks som nyttiggjør seg fôret best, ved å bruke kjemisk merket spirulina. Det kan bety innsparinger i bransjens fôringsutgifter på sikt. Her med en laks i fiskelaben ved NMBU. (Foto: G. E. Auestad/Foods of Norway)
Hanne Dvergedal har funnet unglaks som nyttiggjør seg fôret best, ved å bruke kjemisk merket spirulina. Det kan bety innsparinger i bransjens fôringsutgifter på sikt. Her med en laks i fiskelaben ved NMBU. (Foto: G. E. Auestad/Foods of Norway)

Slik fant forskerne laks som trenger mindre mat for å bli stor

Norske forskere har identifisert ung laks som kan vokse seg stor med mindre fôr enn andre.

Publisert

Norge setter stadig nye rekorder i eksport av laks. I 2018 eksporterte vi sjømat for 99 milliarder kroner. Havbruksnæringen står for om lag 70 prosent av verdiene.

Men fortsatt er det rom for at bransjen kan bruke mindre fôr i produksjonen. Det vil både spare bransjen for penger og gi en mer bærekraftig næring.

- Målet er å produsere mest mulig fiskekjøtt med minst mulig fôr, sier professor Gunnar Klemetsdal ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, til forskning.no.

Fant ulikt nivå av merket fôr i kjøttet

Nylig klarte forsker Hanne Dvergedal å finne hvilke lakseindivider som utnytter fôret bedre enn andre, ved å analysere innholdet av merket fôr i laksens muskler, lever og fett. Hun disputerte nylig for doktorgraden på temaet ved NMBU.

- Dette er et viktig skritt videre i arbeidet med å avle frem laks som bruker mindre fôr, sier Klemetsdal. Han var Dvergedals veileder på doktorgradsarbeidet, og har forsket på best mulig fôrutnyttelse for næringen i en årrekke.

Færrest mulig fôringsdager

Helt siden oppdrettsnæringen startet på 70-tallet, har forskere avlet frem laks med ønskede egenskaper. De har avlet videre på laks som vokser fort, er robust og som tåler sykdom best mulig.

Laksesmolt fra AquaGen. (Foto: AquaGen)
Laksesmolt fra AquaGen. (Foto: AquaGen)

Dagens oppdrettslaks når vanligvis en slaktemoden vekt på rundt fem kilo etter omtrent ett år. Men dette kan kortes enda mer ned:

- Det er mye penger å spare på fôr ved å få laksen opp i slaktevekt i løpet av færrest mulig fôringsdager, forklarer Klemetsdal.

Hittil har utvelgelsen av laks til avl vært indirekte, ved at man har valgt laks som har best tilvekst.

Fôreffektivitet og tilvekst

- Men en stor andel av den genetiske variasjonen i hvor effektiv laksen er til å utnytte fôret, skyldes andre faktorer enn tilvekst, forklarer han.

Noen laks spiser for eksempel mer fôr enn andre, men bruker det ekstra energiinntaket på å svømme mer eller skifte ut mer celler i kroppen, fremfor å vokse.

- Så her er det rom for andre tilnærminger, sier Klemetsdal.

Kjøpte en halv kilo fôr for én million kroner

Men hvordan finne laksen som utnytter fôret optimalt til å vokse?

Registrering av individuelt fôropptak hos fisk er ekstremt utfordrende. Du kan naturlig nok ikke se hvilke lakseindivider som snapper i seg mest fôr ute i merdene.

- For å identifisere laks som var fôreffektiv, måtte vi finne en måte å merke fôret på, for å kunne se hvor mye som var igjen i laksekjøttet, forklarer Dvergedal.

Løsningen ble å bruke spesiallaget fôr av spirulina, som er proteinrike alger. Den var dyrket på karbon- og nitrogen-isotoper, og kunne dermed spores i kjøttet til laksen.

Isotoper av karbon og nitrogen har samme egenskaper som vanlig karbon og nitrogen, men har annet antall nøytroner i kjernen. Dette gjør dem sporbare.

- Vi kjøpte en halv kilo spirulina-fôr for en million kroner, som vi hentet på Gardermoen, forteller Klemetsdal, og ler litt beskjemmet.

Fant den mest nøysomme laksen

Hanne Dvergedal tok en master i hesteernæring, men hoppet av hesten og over på fisk. Hun tok doktorgraden på effektivt fôropptak i mai. (Foto: Anne Lise Stranden)
Hanne Dvergedal tok en master i hesteernæring, men hoppet av hesten og over på fisk. Hun tok doktorgraden på effektivt fôropptak i mai. (Foto: Anne Lise Stranden)

Da unglaksen var slaktet, analyserte Dvergedal fiskens lever, muskler og fettvev for innholdet av isotoper.

De mest fôringseffektive laksene hadde minst isotoper for samme vektøkning igjen.

- Det vil si at disse individene utnytter mer av fôret til å vokse, forklarer hun.

Disse individene har også et redusert vedlikeholdsbehov, ved at de bruker mindre energi på fornying av celler i kroppen.

Skal forske på større laks i sjø

De andre fiskene med høyere forbrenning, hadde arvelig ugunstig sammenheng med vekst.

I alt ble det brukt 2300 unge laks fra ferskvannstanker i Ås til studiene.

Dette var fisk fra 23 familier, med 100 individer i hver familie. Laksen ble slaktet mens den veide mellom 50 og 100 gram.

Men det gjenstår å forske på individuell tilvekst og fôropptak hos større laks når den kommer ut i merder i sjøen.

- Til høsten går vi i gang med forsøk som er rettet inn mot større fisk, sier Dvergedal.

Da er første utfordring å produsere et billigere fôr med høy nok kontrast i isotoper, sier hun.

Mer bærekraftig

Ved å avle videre på disse nøysomme individene, kan flere laks nå ønsket slaktevekt ved mindre bruk av fôr. Det kan på sikt bety millionbesparelser for bransjen.

- En prosent innspart fôr har en verdi på 230 millioner kroner i norsk fiskeoppdrett, sier Dvergedal.

I tillegg vil det gi en mer bærekraftig produksjon å bruke mindre fôr enn nå. Dette er viktig fordi mye av fôret som brukes i dag, er soyabønner fra Brasil.