Forskerne har funnet ut hvordan tre såkalte supergener kan være godt nytt for torsken.

– I praksis betyr dette at torsk ganske raskt kan tilpasse seg endringer i miljøet. Dette kan være kortvarige forandringer, som årlige forskjeller i temperatur, nedbør eller strømningsforhold, eller mer langvarige endringer som klimaendringene vi nå opplever. Som art blir den veldig fleksibel, forteller Marte Sodeland, forsker ved Universitetet i Agder (UiA).

Sodeland har samarbeidet tett med andre forskere fra UiA, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Oslo og Gøteborg Universitet.

Forskerne beskriver supergenene i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet PNAS.

Supergenene har mye variasjon

Grunnen til at forskerne kaller det supergener, er at de dekker opp til flere hundre gener, og sørger for at disse kan nedarves som en enhet.

Disse enhetene inneholder dermed veldig mye genetisk variasjon satt sammen i evolusjonært tilpassede «pakker».

– Ett individ har de genene det er født med, men supergenene gjør at torsken som gruppe får et ganske bredt spekter av variasjon å spille på, sier Halvor Knutsen, forsker ved Havforskingsinstituttet.

Langvarig press på bestandene

I arbeidet har forskerne vist at torsken i Nordsjøen og Skagerrak har vært under press veldig lenge. Estimatene deres tyder på at antallet kan ha vært i nedgang helt siden vikingtiden.

Kort sagt kan disse supergenene forklare mer om hvorfor torsken har klart seg til tross for et millennium med stort fiskepress.

– Vi hadde en veldig ekspansjon av fiskeriet i etterkant av vikingtiden. Vikingene var ikke bare ivrige fiskere og eksportører av fisk, de eksporterte også selve fiskeriet. Arkeologiske og historiske kilder viser en industrialisering og kommersialisering av fiskeriene i Nord-Europa etter vikingenes tid, forklarer Sodeland

Ekspansjonen av fiskeriene fortsatte gjennom middelalderen. Spesielt ble torsk og sild ettertraktet føde for europeerne i denne tida.

– Vår studie viser at etter om lag ett årtusen med omfattende fiske er den genetiske variasjonen i torsk utenfor disse supergenene blitt ganske tynn, sier hun.

Kan torsken klare seg i et varmere hav?

Supergenene påvirker blant annet torskens mulighet til å tåle endringer i temperatur.

– Selv om havet blir varmere, kan disse supergenene gi torskebestandene mulighet til å klare seg. Fra arkeologiske funn i Danmark vet vi at det var mye torsk i disse farvannene, også i perioder hvor klimaet generelt var flere grader varmere enn i dag, sier Marte Sodeland.

Det er mye som tyder på at den høye dødeligheten som observeres i dag, i stor grad skyldes fiske.

– Dersom vi gir torsken litt mer spillerom, så kan den kanskje klare seg til tross for store endringer i dens miljø, nettopp på grunn av variasjonen som sitter i disse supergenene, sier hun.

Referanse:

Marte Sodeland mfl.: Stabilizing selection on Atlantic cod supergenes through a millennium of extensive exploitation. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 2022. Doi.org/10.1073/pnas.2114904119

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Ny teknologi forbedrer overvåkingen av skadelige alger

• 

  Nå finner havforskerne mye asiatisk penselkrabbe i Oslofjorden

• 

  Slik beveger gravide haier seg langs norskekysten

• 

  Dette kan skje når de største fiskene forsvinner fra fjordene

• 

  Da fartøyet «Frigg» målte brisling i Hardangerfjorden, satt kapteinen på et rom i Bergen

• 

  Menneskelig aktivitet har større påvirkning på kysten i sør enn i nord

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER