Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Fritidsfiskere er potensielt en ekstra utsatt gruppe for kvikksølv siden de fisker og spiser en del sjømat.
(Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet)
Får fiskere av sjøkreps i seg for mye kvikksølv?
Fritidsfiskere som både fisker og spiser mye sjømat, kan risikere å få i seg for mye kvikksølv.
– Vi vet at fritidsfiskere potensielt er en ekstra utsatt gruppe for å få i seg for mye kvikksølv, siden de har god tilgang til og spiser en del fisk. I tillegg fiskes det mye langs kysten der fisken ofte er mer forurenset, sier forsker Martin Wiech.
I en ny studie har forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) sett nærmere på en spesiell gruppe fritidsfiskere: De som fisker etter sjøkreps.
– Vi så at når de kun spiser sjøkreps, er de godt under det tolerable ukentlige inntaket for kvikksølv. Men dersom de spiser mye fisk med høyt innhold av kvikksølv i tillegg, står de i fare for få i seg for mye, sier Wiech.
Kvikksølv er et giftig grunnstoff og en miljøgift. Det kan hope seg opp i dyr og mennesker og føre til skader på nervesystemet og nyrene. Det meste av kvikksølvet vi får i oss kommer fra maten vi spiser, særlig fra fisk og sjømat.
Tolerabelt ukentlig inntak vil si den mengden kvikksølv man kan få i seg hver uke, hele livet, uten å få helseskader.
Sjøkrepsene var lave på kvikksølv
Fisket etter sjøkreps er i vekst i Norge og blir mer og mer populært. Forskerne kjørte rundt med båt ulike steder i Hordaland og kartla fritidsfiske med faststående redskap, som for eksempel teiner, line og garn.
I noen områder sto fritidsfiskere som fisket med sjøkrepsteiner, for nesten halvparten av innsatsen.
Forskerne intervjuet også sjøkrepsfiskerne om fangsten – hvor mye de spiser, hvor de fisker og hvor ofte de spiser sjømat generelt.
De fant ut at sjøkrepsfiskerne i gjennomsnitt spiste sju sjøkrepser per måltid, og at 73 prosent av fiskerne spiste sjøkreps en gang i måneden eller mer.
– I tillegg fant vi ut hvor mye annen sjømat de pleide å spise. Det er ikke ofte vi har så detaljerte data på en enkeltgruppe, sier Wiech.
De fikk også tak i noen av sjøkrepsene og målt hvor mye kvikksølv det var i både hale og klo. Alle sjøkrepsene var under grenseverdien på 0,5 milligram og gjennomsnittet var på 0,1 milligram per kilo våtvekt.
– Det er ingen fare at de får i seg for mye kvikksølv bare på sjøkrepsmåltidene, sier Wiech.
Annen sjømat kan føre til for mye
Forskerne beregnet også hvor mye kvikksølv sjøkrepsfiskerne potensielt kunne få i seg fra annen sjømat. Rundt 3 av 4 fiskere oppga at de spiste sjømat to til tre ganger i uken, noe som er i tråd med kostholdsrådene.
– De som spiser mest, oppga at de spiste omtrent 620 gram sjømat til middag per uke. Hvis det er snakk om fisk med høye verdier av kvikksølv, så kan denne gruppen overskride grenseverdien for tolerabelt ukentlig inntak.
– Mye tyder på at fritidsfiskere ofte får fisk som er høyere på kvikksølv enn den den som finnes i butikken, fordi de fisker langs kysten der det er mer forurensning. Dette er noe vi skal se nærmere på, sier Wiech.
Skal undersøke fritidsfiske videre
– Nå skal vi også se nærmere på data for forskjellige fiskearter og hvor mye som blir spist av de ulike artene i fritidsfiske, sier Wiech.
Nylig er også forskere ferdig med en fireårig kartlegging av fritidsfiske langs Norskekysten. Der utviklet de metoder for å kunne anslå hvor mye som blir fisket og hva aktiviteten betyr for folk.
– Vi skal også se på hvor mye av andre fremmedstoffer og næringsstoffer fritidsfiskerne får i seg med sjømaten. Fordi det til slutt er mest relevant å se på hele pakken av stoffer vi får i oss gjennom sjømaten, avslutter Wiech.
Om kvikksølv
- Kvikksølv er et tungmetall som finnes i forskjellige kjemiske former. Mest giftig er organisk kvikksølv, også kjent som metylkvikksølv.
- Kvikksølv finnes i naturen og kan komme fra kilder som vulkanutbrudd eller utgassing. Menneskelig aktivitet som gruvedrift og industru fører også til utslipp av kvikksølv.
- Grenseverdien for kvikksølv i de fleste fisk som omsettes i EU og Norge er 0,5 mg/kg våtvekt.
Referanse:
Martin Wiech mfl.: Targeted risk assessment of mercury exposure of recreational fishers: Are nephrops fishers in Norway at risk?. Environmental Science and Pollution Research, 2021. Doi.org/10.1007/s11356-021-14093-0
Studien er basert på arbeidet til masterstudent Christine Djønne.
Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
