Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Her er lateksavstøpningene som ble laget av acanthodene. (Foto: Megan Doherty/University of Chicago)
Fossilene stammer fra den 290 millioner år gamle Acanthode bronni, en hailignende fisk som delte verdenshavene med dyr som trilobitter og armfotinger under Paleozoikum, som også kalles jordens oldtid.
På denne tiden hadde ingen dyr beveget seg opp på landjorda ennå.
Forskerne tror nå at denne arten representerer fisk slik de var rett før haien, som har et bruskskjelett, skilte lag med beinfiskene, som har bein kroppen. Man tror også at vi mennesker stammer fra tidlige beinfisker.
Studien med de nye resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Nature.
(Foto: (Illustrasjon: Per Byhring))
- Arbeidet vårt sier oss at de tidligste beinfiskene så nesten ut som hai, sier Michael Coates, studiens hovedforfatter og professor ved University of Chicago, i en pressemelding.
Mystisk urfisk
Bruskfisken skilte lag fra beinfisken for mer enn 420 millioner år siden, men til nå har forskerne visst lite om hvordan fiskene så ut før dette skillet.
De amerikanske forskerne har nå lagd svært detaljerte lateks-avstøpninger og gjort CT-scanninger av innsiden av hodet på den 290 millioner år gamle acanthoden, og det samme av svært tidlige haiarter.
- Resultatene hjelper oss å svare på det grunnleggende spørsmålet om hva som er så primitivt med haien, sier Coates.
Haien beholdt løsninger
Resultatene viser at det er svært mange likheter mellom acanthode-skallene og både primitive haier og beinfisker. Ifølge forskerne tyder dette på at acanthoder kan ha vært forfedrene til både hai og menneske.
Forskerne mener også at mens haien beholdt mange av de tidligere formene og løsningene, så utviklet beinfiskene seg i andre retninger.
Her er en lateksavstøpniing fra en acanthode til venstre og en fra en pigghå til høyre. Foto: Megan Doherty/University of Chicago)
- Studien viser oss viktige evolusjonære overganger i livets historie, og gir oss et vindu inn i de evolusjonære endringene i de tidlige virveldyrenes utvikling, sier Maureen Kearney ved det amerikanske National Science Foundations miljøbiologiske avdeling, i den samme pressemeldingen.
