Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.

Oslo er et av havneområdene som har blitt ryddet opp.
Oslo er et av havneområdene som har blitt ryddet opp.

Stor opprydding av giftig sjøbunn har gitt oss renere havner

Staten har brukt nær en milliard på å rydde opp i forurenset sjøbunn i norske havnebyer. Forskere sier at tilstanden nå er god. Men endelig bevis for at vi nå har en varig, renere sjøbunn kommer ikke før om noen år.

Publisert

Gamle industriutslipp av tungmetaller og miljøgifter ligger fortsatt i sand, grus og leire på sjøbunnen.

I mange tiår forurenset industrien sjøbunnen mange steder langs Norskekysten. Det for lengst er slutt på mye av utslippene. Men slike gifter har blitt tatt opp av fisk, planter, krabber, sjøfugl og andre arter som lever i disse omgivelsene – både under og over vann.

Norske myndigheter ønsket å hindre mer lekkasje fra forurenset sjøbunn ut i miljøet. I 2006 bevilget de over 800 millioner kroner til langsiktig opprydding i havneområdene i flere av våre største byer. Det er brukt nærmere 1,1 milliarder kroner til oppryddingstiltak.

Men virker pengebruken etter hensikten?

Forurensningen skal bort

Nå er statens bevilgninger til oppryddingen evaluert.

Forskere i Menon Economics og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) evaluerte, på oppdrag fra Miljødirektoratet, bevilgningene til opprydding i forurenset grunn og sjøbunn i perioden 2006-2018.

Målet for oppryddingen er tydelig. Det står i Stortingsmelding nr. 14 2006-2007:

«… forurensningen tas ut av sirkulasjon og bort fra økosystemet. Dette vil gi en renere sjøbunn og et sunnere livsgrunnlag for planter, fisk, skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr. Oppryddingen i forurenset sjøbunn vil bidra til at kostholdsrådene på lengre sikt kan fjernes, og at fisk og skalldyr trygt kan spises og omsettes uten fare for menneskers helse.»

NIVA-forskerne Morten Schaanning og Marianne Olsen på feltarbeid i Grenlandsfjordene i 2018.
NIVA-forskerne Morten Schaanning og Marianne Olsen på feltarbeid i Grenlandsfjordene i 2018.

Bevilgningene ga mindre miljøgifter

Staten har gitt 830 millioner kroner til tiltak i forurenset sjøbunn.

Av dette er rundt 590 millioner kroner utbetalt til seks ferdigstilte havneområder i Oslo, Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen og Sandefjord. Disse havnene er med i evalueringen.

– Vi konkluderer med at midlene er brukt i tråd med intensjonen i stortingsmeldingen om å ta forurensningen «ut av sirkulasjon og bort fra økosystemet», sier prosjektleder Kristin Magnussen i Menon Economics.

Oppryddingen er gjort på to måter. Forurensede sedimenter har blitt tildekket med rene masser og sand og slam har blitt fjernet og lagret i deponier.

Evalueringen viser at det er godt dokumentert hvor mye forurensning som er fjernet i områdene der sjøbunnen tidligere var sterkt forurenset med tungmetaller som bly og kvikksølv og flere organiske miljøgifter.

– Det er også registrert vesentlig redusert innhold av miljøgifter i sedimentenes topplag. Derfor ble den kjemiske tilstanden i alle områdene klassifisert som «god» eller «meget god» da arbeidene ble avsluttet, sier seniorforsker Morten Schaanning i NIVA.

Her er slangestjerne, muslinger, børstemark og rester av skall og rør. Dette er det som er igjen etter sikting av en prøve fra en gammel sjøbunn i Grenlandsfjordene.
Her er slangestjerne, muslinger, børstemark og rester av skall og rør. Dette er det som er igjen etter sikting av en prøve fra en gammel sjøbunn i Grenlandsfjordene.

Bedre biologisk tilstand

Det er Vannforskriften som setter kriteriene for hva som er sunt vann.

Om en sjøbunn skal oppnå god økologisk tilstand, må den ha lavt innhold av miljøgifter og en bunnfauna med høyt biologisk mangfold. Grenseverdiene er målt etter bestemte standarder.

– Like etter tildekking eller mudring vil de biologiske forholdene være dårlige, fordi bunndyra er fjernet eller begravet.

– Men vanligvis i løpet av noen få år ser vi at det vil utvikle seg nye og levedyktige samfunn i områder som er mudret eller dekket til med ren sand eller leire. Tiltakene vil derfor gi bedre tilstand både kjemisk og økologisk i alle de seks havneområdene, sier Schaanning.

Endelig svar tar tid

En forutsetning for alle tiltakene har vært at ny forurensning er under kontroll, slik at den rene sjøbunnen forblir ren også i årene etter at tiltakene er avsluttet. Men det vil alltid være knyttet en del usikkerhet til kildekontroll og i hvilken grad alle nødvendige vurderinger er gjort.

Dessuten oppdages stadig nye miljøgifter der utslipp ikke har vært kjent og regulert.

– Det endelige beviset for at vi har oppnådd en varig, renere sjøbunn, vil vi derfor ikke få før noen år etter at tiltakene er gjennomført. Det er derfor viktig at tiltaksområdene følges opp med overvåking som kan avdekke eventuell ny forurensning, sier Schaanning.

Sedimenter kan bli giftige

Sedimenter er løsmasser på sjøbunnen. Sand, leire eller grus følger med elver og annen avrenning fra land og synker etter hvert ned på sjøbunnen. Forurensning fra utslipp er ofte knyttet til partikler som sedimenterer på sjøbunnen. Over tid blir dette høye konsentrasjoner av miljøgifter og sjøbunnen blir en mulig kilde til forurensning som kan vare lenge etter at direkte utslipp er stoppet.

Trenger mer overvåking

Hovedmålet med tiltakene har vært at de på sikt vil bidra til en reduksjon av miljøgifter i sjømat. Imidlertid går det frem av Menon-rapporten at det var vanskelig å finne dokumentasjon på dette. Det ble ikke funnet noen rapporter om lavere innhold av miljøgifter i fisk, skalldyr eller andre organismer fanget inne i eller i nærheten av noen av de seks havneområdene.

– Mangelen på dokumentasjon av faktisk redusert innhold av miljøgifter i organismer, kan skyldes at det har gått for kort tid etter at oppryddingen ble avsluttet. Det kan også være gjort for få målinger eller at det ikke er benyttet gode nok metoder.

– Men det kan også skyldes at områdene det ryddes i er små sammenlignet med de områdene der dyra henter sin næring og eksponeres mot forurensing, sier Schaanning.

I fremtidige prosjekter bør arbeidet med å fremskaffe slik dokumentasjon styrkes.

I god tid før oppryddingsprosjekter, bør det settes opp et program for prøvetaking og analyser. Det vil gjøre det mulig å sammenligne innholdet av miljøgifter i organismer før og etter tiltak.

– Et slikt program vil være avgrenset i tid til noen få år før og etter gjennomføringen av tiltaket, og kostnadene vil være små sammenlignet med de totale kostnadene forbundet med tiltaket, sier Schaanning.

I tillegg vil det gi informasjon om det virkelig blir lavere innhold av miljøgifter i sjømat.

Gamle synder lagret i sedimentene

Norsk institutt for vannforskning har arbeidet med forurenset sediment i flere tiår, og vært involvert i sjøbunnstiltak siden det første tiltaket ble gjennomført i 1992 – lenge før myndighetene satte av egne poster i statsbudsjettet til dette.

For det er liten tvil om at alt ikke bare står bra til i sjøbunnen langs norskekysten. Mange steder bærer sjøbunnen tydelig preg av forurensing. Bølger, strømmer, tidevann og menneskeskapte forstyrrelser fra båter, skip og byggearbeid, i tillegg til bunndyras gravende aktivitet, rører opp sedimentene og sprer miljøgifter i vannmassene og i miljøet.

– Flere tiår med industriforurensning har gitt store utfordringer med forurenset sjøbunn langs norskekysten. Ukjente mengder kjemisk forurensning fra industri, skipsfart, jordbruk og husholdninger har blitt sluppet ut i elvene og i havet. På 1960- og 70-tallet økte imidlertid bevisstheten rundt forurensning, og verden tok grep for å redusere mengden utslipp, sier forskningsleder Marianne Olsen i NIVA.

En kjerneprøve av sjøbunnen viser forurensing over tid, i lagene av sedimenter.
En kjerneprøve av sjøbunnen viser forurensing over tid, i lagene av sedimenter.

Flere internasjonale konvensjoner og styringsprogrammer ble igangsatt fra 1970-tallet for å forhindre ytterligere forurensning av havområdene. Utslippene skulle ned med formål om at konsentrasjonene av menneskeskapt miljøforurensning i marine miljøer skulle være lik null.

I dag er sedimenter anerkjent som betydelige kilder til forurensning som er lagret i miljøet, med opprinnelse fra kilder som ikke lenger er aktive.

Ifølge Olsen bekrefter Menon-evalueringen viktigheten av å overvåke utviklingen i tiltaksområder over tid. Og det har NIVA jobbet med gjennom flere år.

Mye bra gjøres i Norge

Opprydding av forurensede sedimenter er i dag et prioritert område for norske myndigheter. Regjeringen bevilger hvert år store summer til opprydding, og det finnes klare retningslinjer for håndtering av sedimenter.

– En rekke tiltak har blitt iverksatt for å rydde opp, og et betydelig forskningsarbeid er generert i forbindelse med dette. Mye kunnskap er bygget opp innenfor fagfeltet, og på forurenset sediment er Norge blant de ledende i verden, sier Olsen.

Referanse:

Kristin Magnussen mfl.: Evaluering av bruken av midler til opprydding i forurenset grunn og forurenset sjøbunn. Menon-publikasjon nr. 114, 2019.

Vannforskriften skal sikre sunt vann

  • Vannforskriften skal sikre god tilstand i overflatevann og grunnvann. Myndigheter kan sette i verk tiltak for å forbedre tilstanden der vannkvaliteten ikke er god nok.
  • Kjemisk tilstand er karakterisert for verdier av miljøgifter i vann, sedimenter eller organismer.
  • Økologisk tilstand blir påvist gjennom undersøkelser av planteplankton, makroalger på hardbunn og fauna på bløtbunn.
  • Det som blir målt til dårligst tilstand styrer utfallet av den økologiske tilstandsklassifiseringen. Det betyr at dersom konsentrasjonen av noen utvalgte stoffer i sjøbunnen er for høy, så vil det ikke være mulig å oppnå bedre enn moderat økologisk tilstand.
  • Etter et oppryddingstiltak vil forholdene ligge til rette for etablering av en levedyktig bunnfauna med høyt biologisk mangfold og følgelig også for «god» eller «svært god» økologisk tilstand.