Karpe-arten Fundulus heteroclitus var i sin tid den første fisken i verdensrommet, ifølge Wikipedia. I 1973 ble to av dem sendt til den amerikanske romstasjonen «Skylab» for å se hvordan de svømte når tyngdekraften var borte.

Den lille fisken er også kjent for å tåle store mengder giftstoffer, opptil 8000 ganger så mye som andre fisker. Der andre gir tapt, lever Fundulus heteroclitus i beste velgående.

For eksempel langs østkysten av Nord-Amerika som har blitt kraftig forurenset i løpet av de siste 50–100 årene.

Hvordan holder den ut?

Godt forberedt

Hemmeligheten til denne karpefisken er blant annet at den fra naturens side er godt utrustet for plutselig endringer i miljøet. Selv om de ser helt like ut, er det nemlig veldig stor genetisk variasjon innad i en populasjon.

Blant individene i en enkelt bestand finnes det altså mange forskjellige sammensetninger av gener. Dermed får evolusjonen flere strenger å spille på når fisken må tilpasse seg endringer i omgivelsene.

• Les også om stingsilda som er i stand til å tilpasse seg synkende vanntemperatur ekstremt raskt. Evolusjon på kun tre år

Fiskene med gener som tåler forurensningen best, vil være mye bedre i stand til å leve videre og formere seg. Dermed vil disse genene fort bli dominerende. Mye fortere enn evolusjon som skjer ved hjelp av tilfeldige mutasjoner. De fleste av disse mutasjonene har lite å bidra med, og de føres ikke videre. Men en sjelden gang dukker det opp en variant som gir dette individet en fordel.

Populasjoner med stor genetisk variasjon er ikke like avhengig av slike mutasjoner.

Det kan sammenlignes med en maler som trenger en bestemt farge. Hvis hun har mange malingtuber med ulike farger, har hun sannsynligvis den riktige for hånden. Hvis hun bare har rød, gul og blå, trenger hun tid og tilfeldigheter for å finne riktig blanding.

Fundulus heteroclitus har rett og slett en stor palett som det naturlige utvalg kan benytte seg av i møtet med nye livsbetingelser.

De samme endringene i forskjellige populasjoner

I en fersk studie har forskere undersøkt genene til fire ulike populasjoner med disse hardhausene som svømmer rundt i svært giftig farvann. Det viste seg at de hadde gått gjennom omtrent den samme utviklingen.

– Ulike bestander av Fundulus heteroclitus som blir eksponert for giftig forurensning, utvikler toleranse for forurensningen, sier George Gilchrist i en pressemelding. Han er direktør ved National Science Foundation som har finansiert studien.

Studien viser at det har skjedd endringer i hvordan cellene virker, slik at de takler forurensningen. Og de samme endringene ble observert i populasjoner som ikke hadde noe med hverandre å gjøre.

• Les også: Småfisk utviklet seg i rekordfart etter jordskjelv

Forskerne understreker at vi ikke skal konkludere med at arter kan endre seg som svar på hva mennesker gjør med miljøet.

– De fleste artene vi bryr oss om å bevare, kan trolig ikke tilpasse seg slike raske endringer. De har ikke stor nok genetisk variasjon til å kunne utvikle seg raskt nok, sier Andrew Whitehead. Han er professor ved University of California, Davis.

Flere som klarer seg

Fundulus heteroclitus er ikke den eneste fisken som fikser forurenset vann. Torskefisken Microgadus tomcod har også overlevd i noen av de samme områdene.

– Det finnes eksempler på flatfisk fra havna i Rotterdam som tåler giftkonsentrasjoner den egentlig ikke skulle ha tålt, har forsker Sonnich Meier ved Havforskningsinstituttet tidligere sagt til forskning.no.

Du kan lese mer om hva som skjedde med Microgadus tomcod her: Fisk ble immun mot miljøgift

Fish in space

Du lurer selvsagt på hvordan det gikk med de to karpene i verdensrommet i 1973.

De svømte og de svømte og de svømte rundt i et plastposeakvarium, men ikke uten problemer. Stadige utfall framover gjorde at de beveget seg i små sirkler. Først etter 22 dager i vektløshet svømte de normalt, igjen ifølge Wikipedia.

De 50 eggene som også var med på turen, klarte seg bedre. I hvert fall de 48 som klekket om bord på «Skylab». Ynglene svømte helt normalt fra første svømmetak.

• Les også: Skal sende fisk til rommet

Referanser:

Noah M. Reid mfl: The genomic landscape of rapid repeated evolutionary adaptation to toxic pollution in wild fish. Science, desember 2016, doi: 10.1126/science.aah4993. Sammendrag

Tobler og Culumber: Swimming in polluted waters. Science, desember 2016, doi: 10.1126/science.aal3211. Sammendrag