To svenske forskere er skyldige i vitenskapelig uredelighet. De mangler bevis for konklusjonene om fisken de forsket på og har løyet om den etiske godkjenningen for eksperimentene.

Det konkluderer den svenske etikknemnda Centrala etikprövingsnämnden i en rapport som kom 21. april.

Den stiller spørsmål ved om eksperimentene i det hele tatt har blitt gjennomført.

Forskerne har ikke lagt fram originale data fra forskningen og det «fører til mistanke om at forskningen ikke ble gjort, i hvert fall ikke i det omfanget som er rapportert», står det i rapporten.

Etikkekspertene kritiserer tidsskriftet Science for å ha trykket den vitenskapelige artikkelen til forskerne, og anbefaler at tidsskriftet trekker den tilbake.

Nå har Science fulgt anbefalingene og trukket artikkelen. Det betyr at den ikke lenger er godkjent av tidsskriftet.

Science oppgir tre grunner, basert på nemndas rapport:

• Forskerne har ikke fått etisk godkjenning for å gjennomføre eksperimentene.
• Artikkelen mangler de opprinnelige dataene som resultatene bygger på.
• Det er uklart hvordan forskningen ble gjort.

Forskerne har selv bedt om at artikkelen trekkes tilbake. I et brev til tidsskriftet i forrige uke skriver de at selv om resultatene er sanne, vil ikke resultatene bli trodd så lenge mistanken om uredelighet henger ved dem. Det kommer fram i en pressemelding fra Uppsala universitet.

Alvorlig brudd på forskningsetikken

Forskerne Oona Lönnstedt og Peter Eklöv ved Uppsala universitet nekter for at de har jukset. Og en gruppe som vurderte saken på oppdrag for universitetet i fjor høst, konkluderte med at forskerne ikke har gjort noe galt. Det var ikke grunnlag for å sette i gang en større utredning, mente gruppa.

Den forskningsetiske nemnda kommer med krass kritikk av denne konklusjonen. Den synes det er bemerkelsesverdig at universitetet ikke fant tegn til vitenskapelig uredelighet.

I den vitenskapelige artikkelen fra juni i fjor, skrev forskerne at abboryngel foretrakk å spise plast framfor mat. Det så ut til å ha dramatiske følger. De bitte små plastbitene i vannet hemmet larvenes vekst og forstyrret instinktene så de ble mer sårbare for å bli spist av gjedde.

Men forskerne mangler informasjon som kan vise at dette stemmer. Uten dataene som er samlet inn under selve forskningen, kan ikke andre forskere gå inn og dobbeltsjekke om resultatene stemmer. Det er et alvorlig brudd på forskningsetikken, ifølge etikknemnda.

Dessuten har ikke forskerne fått den etiske godkjenningen som gir dem lov til å forske på fisken. Forskerne har sagt at de hadde en slik godkjenning, men godkjenningen viser seg å gjelde en helt annen fisketype. Dette er også uredelig, skriver nemnda.

Selv om det er Lönnstedt som har gjennomført mesteparten av forskningen, har Eklöv som seniorforsker også et etisk ansvar, understreker nemnda.

Forskerkolleger slo alarm

Saken har pågått i nesten ett år, siden anklagen om juks kom første gang.

Kort tid etter at artikkelen sto på trykk i juni i fjor, hevdet sju forskere at de to fiskeforskerne hadde funnet opp resultatene sine.

En av anklagerne var førsteamanuensis Fredrik Jutfelt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Jutfelt var på Gotland samtidig som Oona Lönnstedt skal ha forsket der våren 2015, men mener at eksperimentene aldri ble gjennomført i den skalaen som var beskrevet i studien. Lönnstedt var ikke på øya lenge nok og hadde altfor få beholdere med fisk.

– Deilig å få rett

Nå er Jutfelt lettet over at Science trekker tilbake artikkelen.

– Det er deilig at vi får rett i den saken, sier han til forskning.no.

Den etiske nemnda har altså ikke konkludert med at forskerne har fabrikkert forskningen, men mistenker det siden de ikke har vist fram grunnlaget for konklusjonene sine.

Jutfelt synes det har vært slitsomt å være varsler. Det har tatt mye tid og krefter å anklage kolleger. Det er et tett miljø blant fiskeforskerne. Tidligere i år sa han til nyhetsmagasinet til Science at han bare ville at dette marerittet skulle ta slutt.

– Kan du slappe av nå?

– Ja, det føles kjempegodt. Nå er arbeidet fra vår side ferdig, og vi kan endelig gå tilbake til forskningen. Vi håper at Uppsala universitet går videre med saken, at de tar tak i den og viser at de ikke tolererer fusk.

Sier dataene ble stjålet

Oona Lönnstedt, en av de to forskerne som skal ha vært uredelig, synes også at prosessen har vært tung. Hun mener på sin side at beskyldningene er falske og skyldes misunnelse. Det Jutfelt så på Gotland var en pilotstudie. Resten av glassbegrene med fisk sto et annet sted, har hun forklart ifølge nyhetsmagasinet til Science.

Lönnstedt sier at datamaskinen med de opprinnelige dataene, kalt rådata, ble stjålet fra en bil rett etter at artikkelen ble trykket. Det er derfor de ikke kan legge dem fram.

Det har ikke lyktes forskning.no å få en kommentar fra verken Oona Lönnstedt eller Peter Eklöv. Men Lönnstedt hevder ifølge den svenske lokalavisa Uppsala Nya Tidning at uttalelsen fra nemnda inneholder flere feil.

– Centrala etikprövingsnämnden får det til å framstå som om vi tilbakeholdt dokumentasjon fra nemnda, noe som absolutt ikke stemmer. Vi har vært så behjelpelige som vi har kunnet. Det har vært ubehagelig å møte den stadige strømmen av nye og voksende anklager som har kommet, skriver hun ifølge avisa.

Fredrik Jutfelt synes det virker beleilig for forskerne å miste maskinen.

– Du tror ikke på at datamaskinen ble stjålet?

– Det var jo veldig passende å miste alle rådata. Et merkelig sammentreff, og praktisk om man skal skjule at man ikke har rådata, sier Jutfelt.

Uansett hvem som har rett, burde forskerne hatt en sikkerhetskopi av dataene, skriver etikknemnda.

Uppsala universitet skal vurdere saken

Tidsskriftet Science har brutt sin egen regel om at grunnlagsmaterialet for forskningen skal være offentlig tilgjengelig. I desember uttrykte Science bekymring over at dataene ennå ikke hadde dukket opp.

Den etiske nemnda mener derimot at Science aldri burde publisert funnene i utgangspunktet.

Etikkekspertene kritiserer også Uppsala universitet for å foreløpig frikjenne forskerne i fjor høst.

Hvordan kunne gjennomgangene fra nemnda og universitetet komme til så ulike konklusjoner? Blant annet fordi de har vurdert forskningen opp mot ulike regler og sett på ulik dokumentasjon, ifølge en pressemelding fra Uppsala universitet.

Det er ennå ikke klart hva universitetet vil gjøre med saken. Ledelsen vil se på begge rapportene og gjøre seg opp en mening, ifølge viserektoren for teknikk og naturvitenskap.

– Vi tar det som har skjedd veldig alvorlig. Det kan skade tilliten til universitetet og forskningen, sier viserektor Johan Tysk i pressemeldingen.

I kjølvannet av Macchiarini-saken, der den italienske kirurgen Paolo Macchiarini ved Karolinska Institutet ble dømt for uetisk forskning etter at rektor først hadde frikjent ham, stiller noen svensker spørsmål ved om universitetene er de rette til å vurdere mistanker om uredelighet hos forskerne.

En gruppe forskere ledet av Uppsala-professor Margaretha Fahlgren foreslo i februar at en egen nasjonal myndighet bør ta seg av alle undersøkelser, melder De nasjonale forskningsetiske komiteene i Norge.

I Norge kan granskingsutvalget for redelighet i forskning gå inn på eget initiativ dersom en sak interesserer dem. Denne initiativretten mangler det nasjonale utvalget i Sverige. De må vente på en invitasjon fra rektor før de kan ta stilling til en sak.