Gravide som spiser fisk flere ganger i uken reduserer risikoen for å få barn med lav fødselsvekt, ifølge ny studie. Samtidig er unge kvinner blant dem som spiser minst fisk i Norge.
Gravide bør styre unna følgende (gjelder i stor grad også ammende):
• Raket fisk, blåkveite over 3 kilo, all gjedde, abbor over 25 cm, ørret over 1 kilo, røye over 1 kilo og eksotiske fisker som hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk. Tunfisk på boks er trygt.
• Fiskelever, Svolværpostei og Lofotpostei.
• Krabbeinnmat fra skallet, fordøyelseskjertelen i kamskjell og nyren i o-skjell.
Unngå følgende melk og melkeprodukter:
• Upasteurisert melk og ost av upasteurisert melk.
• Listeria, som er en bakterie, er påvist i myke og halvmyke oster - som for eksempel brie og camembert - og i muggoster som gorgonzola. Unngå derfor disse ostene.
Særlig ser det ut til at inntak av mager fisk driver fram en økning i babyens fødselsvekt, oppsummerer forskerne i studien.
Kosthold er en av mange faktorer som påvirker babyens vekt ved fødselen, og lav fødselsvekt kan få konsekvenser for barnets helse.
Lav fødselsvekt øker risikoen for diabetes og hjerte- og karsykdommer i voksenlivet.
I den norske studien hadde mors inntak av fet fisk ingen innvirkning på fødselsvekten, men fet fisk har blitt koblet til andre positive effekter på barns utvikling.
- Fiskeinntak synker
- Generelt ser vi at fiskeinntaket synker i Norge, og at eldre kvinner spiser mer enn de yngre.
(Foto: iStockphoto)
Det sier forsker Anne Lise Brantsæter ved divisjon for miljømedisin på Folkehelseinstituttet (FHI) til forskning.no.
- Samtidig er gravide opptatt av kostholdet. I Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) oppgir mange gravide at de har økt inntaket av fisk etter at de ble gravide, fortsetter Brantsæter.
Hun er førsteforfatter på den nye studien, som er utført ved FHI.
10 gram per måltid
Sammenliknet med gravide som sjelden eller aldri spiser fisk, øker fødselsvekten med rundt 10 gram per ukentlig fiskemåltid. Vekten fortsetter å øke like mye per inntak inntil to-tre måltider i uka, viser resultatene.
Deretter ser ikke forskerne noen videre økning, melder FHI i sin omtale av studien.
Den nye arbeidet bygger på data fra MoBa, og er nettopp publisert i tidsskriftet British Journal of Nutrition.
- Funnene bekrefter at det er trygt å spise den mengden fisk som Helsedirektoratet anbefaler for gravide, altså fisk til middag to-tre ganger i uken og fisk som pålegg flere ganger i uken, sier Brantsæter.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Vær klar over at det er visse typer fisk og sjømat du ikke bør spise som gravid. Les mer om dette her.
Dansk studie
I Danmark viste en studie at fiskeinntak i svangerskapet, og spesielt inntak av fet fisk, økte risikoen for lav fødselsvekt hos barna, mens mager fisk ikke hadde noen betydning, opplyser Brantsæter.
- De spekulerte på om på om det kunne ha sammenheng med for eksempel miljøgifter i den fete fisken, sier Brantsæter.
Annonse
De danske funnene var en viktig årsak til at FHI ønsket å gjennomføre undersøkelser også her i landet.
I den norske studien hadde mors inntak av fet fisk ingen innvirkning på fødselsvekten.
- Ingen god forklaring
FHI-forskerne har ingen god forklaring på hvorfor de ser en positiv sammenheng mellom inntak av mager fisk og økt fødselsvekt.
- Det kan tenkes at mager fisk inneholder spesielle proteiner eller andre stoffer som påvirker vekst i positiv retning hos fosteret, sier Brantsæter til forskning.no.
Brantsæter påpeker at en rekke studier kobler inntak av fet fisk til mange andre positive effekter for barns utvikling, blant annet hjernens utvikling.
Forskerne fant videre ingen tegn til at gravide med høyt inntak av fisk har forhøyet risiko for å få barn med for høy fødselsvekt.
Probiotikske melkeprodukter
(Foto: iStockphoto)
FHI påpeker i sin omtale av studien at fisk er spesielt viktig for gravide, fordi fisk og sjømat er viktig som kilde til omega 3 fettsyrer, D-vitamin, selen og jod.
I tillegg anbefaler Helsedirektoratet at alle gravide tar tilskudd av vitamin D.
En tidligere FHI-studie har vist at kvinner som tar vitamin-D-tilskudd tilsvarende en barneskje tran daglig, hadde lavere risiko før å utvikle svangerskapsforgiftning, opplyses det videre.
Svangerskapsforgiftning er en sjelden tilstand som rammer rundt fem prosent av alle førstegangsfødende gravide i Norge, men den kan utvikle seg til å bli alvorlig for mor og det ufødte barnet.
En annen ny studie fra MoBa kobler probiotiske melkeprodukter til lavere forekomst av nettopp svangerskapsforgiftning.
Annonse
Denne studien er publisert i American Journal of Epidemiology.
- Ser svakt beskyttende effekt
- Vi hadde en hypotese om at de probiotiske bakteriene i maten kan påvirke både blodtrykk og immunforsvar, faktorer som kan spille en rolle for utvikling av tilstanden.
(Foto: Colourbox)
- Vi ser at det er en svakt beskyttende effekt, sier Brantsæter.
Kollega Ronny Myhre ved Folkehelseinstituttet har medvirket på studien. Han mener resultatene er spennende for videre forskning på feltet.
- De antyder mulighetene for en helt ny retning i forebygging av svangerskapsforgiftning og andre sykdommer i svangerskapet.
- Det er imidlertid viktig å merke seg at denne sammenhengen må bekreftes av andre studier før vi kan si at probiotika faktisk beskytter mot svangerskapsforgiftning, sier Myhre til FHIs egen nettside.
Han legger til at resultatene er i overensstemmelse med tidligere studier som har sett sammenhenger mellom bruk av probiotika og lavere blodtrykk, og lavere forekomst av betennelsesreaksjoner i tarmen.
Referanser:
Brantsæter AL, Birgisdottir BE, Meltzer HM, Kvalem HE, Alexander J, Magnus P, Haugen M: Maternal seafood consumption and infant birth weight, length and head circumference in the Norwegian Mother and Child Cohort Study.Br J Nutr. 2011 Jul 18:1-9. Epub. Sammendrag her
Brantsæter AL, Myhre R, Haugen M, Myking S, Sengpiel V, Magnus P, Jacobsson B, Meltzer HM: Intake of probiotic food and risk of preeclampsia in primiparous women: the norwegian mother and child cohort study. Am J Epidemiol. 2011 Oct 1;174(7):807-15. Epub 2011 Aug 5. Sammendrag her
