Det ble på verdensbasis produsert 288 millioner tonn plast i 2012. 28 millioner tonn eller 10 prosent av dette er beregnet å ha endt opp i havet.

Plast finnes i nær sagt alt, fra klær, flasker, poser, isopor til ledninger, rør og hjul. Vi legger igjen plastprodukter på strender og dumper ulovlig avfall i havet. Plast fra renseanlegg, skipsfart og olje- og gassproduksjon ender opp i sjøen.

Plast i form av veldig små partikler, såkalte nano- og mikropartikler, forurensenser det marine miljøet. Primær mikroplast er partikler i produkter for personlig pleie og sekundær mikroplast er resultatet av at større plastbiter brytes ned i naturen.

Våre nære havområder

– Vi vet ikke så mye om hvordan plastpartiklene påvirker livet i havet og hvilke konsekvenser det har for marine organismer og det marine økosystemet. Det finnes noen få resultater, men oss bekjent ingen fra norskekysten, forteller stipendiat Inger Lise Nerland ved Norsk institutt for vannforskning.

Hun deltar i et nytt forskningsprosjekt i Forskningrådets program Havet og kysten. De skal forske videre på problemstillingene.

I prosjektet vil de finne svar på hvordan mikro- og nanoplastikkpartikler i det marine miljøet påvirker marine organismer.

Forskerne tar for seg en rekke forskjellige organismer på ulike trofiske nivåer og studerer dyreplankton, krepsdyr og fisk for opptak og effekter av mikroplast. De første prøvene er fra Oslofjorden. Nå undersøkes torsk fra flere steder langs norskekysten for å se om de har mikroplast i magen.

I laboratorium skal forskerne utsette marine organismer for mikroplastpartikler med ulik type, størrelse og form for å måle effekter på blant annet vekst og reduksjon.

En fare for trygg sjømat?

Plast består av kjemiske sammensetninger. Det finnes også lite kunnskap om hvordan plast samhandler med og endrer på hvor giftig andre miljøgifter i det marine miljøet er.

Det forskerne vet, er at både miljøgifter som allerede eksisterer i miljøet og plastens egne tilsettingsstoffer potensielt sett kan transporteres inn i dyrene med plastpartiklene.

Forskerne er spesielt opptatte av å finne ut om mikroplasten kommer videre oppover i næringskjeden. Det er svært viktig å vite mer om disse interaksjonene og hvorvidt funnene vil representere en til nå ukjent risiko for trygg sjømat.

Noe er sikkert

Tidligere internasjonale studier har identifisert mikroplast i fisk fra Den engelske kanal og fra Stillehavet.

Laborietorieforsøk har også påvist mikroplast i andre marine organismer, og virkningene har vært negative.

Forsøk med blåskjell har vist at partiklene går inn i sirkulasjonssystemet og kan bli der i mer enn 48 timer. Dette induserte en sterk immunologisk respons.