Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Avlusning uten medikamenter er den enkeltfaktoren som bidrar mest til at oppdrettslaksen dør.
Avlusning uten medikamenter er den enkeltfaktoren som bidrar mest til at oppdrettslaksen dør.

Over ti millioner laks døde på grunn av avlusing

Hver femte oppdrettslaks som dør, kan knyttes til avlusing.

Avlusing er en stor belastning for fisken. Det har Veterinærinstituttet påpekt gjennom flere år, sier seniorforsker Britt Bang Jensen.

– Og med 54 millioner døde laks i løpet av 2021 er mengden laks som dør som følge av avlusingen, veldig stor, sier Jensen. Hun har ledet forskningsprosjektet MortMonitor for Veterinærinstituttet.

Stort datagrunnlag

Når hun sier at hver femte fisk dør som følge av avlusing, forutsetter hun at de 82 oppdrettsstedene som er undersøkt, er representative for hele landet.

Fem oppdrettsselskaper har levert detaljerte data. De omfatter laks fra seks hundre merder på 82 forskjellige oppdrettssteder, med utsett i perioden 2014 til 2019.

Til sammen er det et stort datagrunnlag som gjør det mulig å si noe om det generelle bildet for hele landet.

Resultatene fra prosjektet så langt gir grunnlag for å si at lusebehandlinger står for rundt 20 prosent av dødeligheten i norsk oppdrett. Det er omtrent like stor effekt på dødeligheten som utbrudd av pankreassykdom (PD).

– Prosjektet har som mål å hjelpe næringen, myndighetene og andre til å forstå hva som driver dødelighet i oppdrettsnæringen. Dette skal igjen gi næringen mulighet til å begrense dødeligheten i produksjonen, forklarer Britt Bang Jensen.

Seniorforsker Britt Bang Jensen har ledet MortMonitor-prosjektet for Veterinærinstituttet.
Seniorforsker Britt Bang Jensen har ledet MortMonitor-prosjektet for Veterinærinstituttet.

Temperatur og salt

Miljøforhold som havtemperatur og saltinnhold, har relativt stor innflytelse på hvor stor andel av fisken som overlever. Dette er forhold som oppdretteren vanskelig får gjort noe med. Det samme gjelder geografisk plassering, som også er en viktig faktor.

Det kommer tydelig fram gjennom store variasjoner mellom ulike produksjonsområder og fylker, slik som det fremgår i denne applikasjonen for laksetap og oversikten i årets fiskehelserapport.

Andre faktorer som har betydning for dødeligheten, er for eksempel tidspunkt for utsett og vekt på smolten som blir satt ut.

Betydningen av disse tingene er ulik for ulike geografisk områder. For eksempel er dødeligheten i nord veldig høy for fisk som settes i sjø i vintermånedene.

Stor variasjon

Resultatene viser klare forskjeller i dødelighet i ulike deler av landet, men også gjennom laksens livsfaser. De første månedene etter at laksen er satt ut i sjøen, er den sårbar.

Oppdrettslaksen begynner livet sitt i settefiskanlegg. Overgangen til et liv i merder i sjøen er tøff for mange. Etter fire måneder i sjø har fisken en mer stabil periode hvor dødeligheten er ganske lav i flere måneder.

Så, etter et år i sjøen, øker dødeligheten igjen. Dette sammenfaller med at ulike sykdommer melder seg og at laksen blir utsatt for behandlinger mot lus.

Analyser i MortMonitor-prosjektet viser at medikamentfri avlusning er den enkeltfaktoren som i størst grad bidrar til dødelighet. Det er særlig snakk om fysisk håndtering av fisken når det spyles og brukes vann. Effekten vises i form av økt dødelighet opptil 15 dager etter behandling. Fisken har da seks til ni ganger høyere dødelighet enn ellers.

En arbeidspakke i MortMonitor har sett på om dødelighetsdata kan benyttes til å forutse sykdom. Se egen artikkel om dette her.

MortMonitor

MortMonitor-prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, har pågått siden 2019 og er i ferd med å avsluttes nå.

Norsk Regnesentral har vært en sentral partner og har stått for beregninger basert på detaljerte produksjonsdata fra et utvalg av lokaliteter. Veterinærinstituttet har fokusert mer på regionale og nasjonale tall innberettet fra alle lokaliteter til forvaltningen.

Powered by Labrador CMS