Laks som får ekstra fosfor i fôret, har høyere innhold av mineraler i ryggsøylen og færre misdannelser. (Foto: Kåre Storsæter)
Spesialdiett hjelper steril oppdrettslaks
Steril oppdrettslaks som rømmer kan ikke spre sine gener og dermed svekke de ville laksestammene. Ulempen er at den sterile laksen er mer utsatt for helseplager. Fosfor og aminosyre i laksefôret reduserer plagene.
Såkalt triploidisering benyttes i dag på østers, noen få fiskearter og frukt som druer og klementiner
Havforskingsinstituttet har gjort forsøk med steril triploid oppdrettslaks i en årrekke, men metoden er foreløpig i begrenset bruk i kommersielle anlegg
Ved triploidisering blir lakseeggene utsatt for høyt trykk rett etter befruktning
Trykket gjør at en del av arvematerialet til morfisken bevares i egget. Laks som vokser opp med dette arvematerialet kan ikke få avkom og kalles steril triploid laks
Et lakseegg som utvikler seg normalt – uten trykkbehandling – skiller ut dette arvematerialet. Denne laksen vokser opp og blir befruktningsdyktig
Hvert år rømmer nærmere en halv million laks fra norske oppdrettsanlegg. Rømlingene utgjør en alvorlig trussel for de ville laksestammene. Flere tiår med målrettet avl har resultert i en kjøttrik og hurtigvoksende oppdrettslaks.
Den ville laksen er mer atletisk og på andre måter spesielt tilpasset livet i det fri. Disse egenskapene kan utvannes hvis den påvirkes for mye av rømt oppdrettslaks.
– Med steril oppdrettslaks unngår vi at rømt laks sprer genene sine. Men metoden er ikke uproblematisk, sier Florian Sambraus ved Havforskningsinstituttet.
– Steril laks er mer var for høye temperaturer og lavt oksygennivå og den mister lett appetitten hvis vannet er for varmt. Den er også mer utsatt for grå stær og deformiteter i ryggsøylen, forklarer doktorgradsstudenten.
Fosfor gjorde susen
Havforskingsinstituttet har gjort forsøk med steril oppdrettslaks i en årrekke, og på forskingsstasjonen Matre i Masfjorden kommune er det produsert flere generasjoner med steril laks.
En del av de mannlige sterile laksene kan bli kjønnsmodne, men de produserer ikke levedyktig avkom. De resterende kaster ikke bort energi på å utvikle reproduksjonsorganer, men investerer alt i veksten.
Florian Sambraus tar doktorgraden på Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet. (Foto: Øyvind Ganesh Eknes)
– Skjelettet til laksen består i hovedsak av mineraler. I perioder med hurtig vekst er nivået av mineraler lavt, og det kan påvirke ryggsøylen negativt, forklarer Sambraus.
– For å motvirke dette ga vi laksen fôr som var tilsatt ekstra fosfor; et mineral som styrker og stabiliserer skjelettet.
Diettforsøkene ga gode resultater. Laksen som hadde fått ekstra fosfor, hadde et høyere innhold av mineraler i ryggsøylen og færre misdannelser.
Den sterile oppdrettslaksen blir også lettere rammet av øyesykdommen grå stær. Sambraus og kollegaene undersøkte om kosttilskudd kan redusere også denne plagen.
– Vi delte ett år gammel laks i to grupper som fikk fôr som var tilsatt ekstra histidin, sier Sambraus.
Histidin er en såkalt essensiell aminosyre. Aminosyrer er byggesteiner i proteiner. Noen av disse produseres naturlig av dyr og mennesker, mens de essensielle må tilføres gjennom kosten.
– Etter fem måneder på denne dietten så vi en klar forbedring av grå stær hos den gruppen som fikk mest histidin, sier han.
Riktig temperatur bidrar også
Forskerne så ytterligere fremgang hos laks som, i tillegg til kosttilskuddet, ble holdt i vann som hadde en temperatur på ti grader.
– Forsøkene viser at det er fullt mulig å redusere de uheldige konsekvensene av sterilisering. Vi ser at riktig temperatur og kosthold og en kombinasjon av disse to faktorene øker velferden til den enkelte sterile oppdrettslaksen.
– Det er også godt nytt for villaksen, sier Sambraus.
