I en ny studie har forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) undersøkt kommersielle laksefôr for rester av 160 ulike plantevernmidler. I dag inneholder kommersielt laksefôr i Norge mer enn 70 prosent planteprodukter.
Forskerne fant rester av syv forskjellige stoffer, og det var stoffene kalt pirimifosmetyl og klorpyrifosmetyl de fant mest av.
– Vi så at plantevernmidlene forstyrret stabiliteten av cellemembranene hos laksen og førte til en ubalanse i cellemembran-fettsyrene, sier forsker Marc Berntssen.
Cellemembranen, altså det som holder innholdet i cellene der det skal være, består av fett. Berntssen forklarer at dersom cellemembranen endrer seg, kan det få konsekvenser for de fleste viktige prosesser hos laksen, i tillegg til at det kan gi skade til organer.
– Det kan sammenlignes med å bygge et hus, der cellemembranen representerer veggene. Dersom noe er feil med veggene, kan dette påvirke andre viktige ting eller i verste fall føre til at huset kollapser, sier han.
Får mindre av marine fettsyrer
Forstyrrelse av cellemembranen i leveren til laksen førte til at den lagret mindre fett i lever og muskler og fikk redusert vekst og leverskade.
Plantevernmidlene som forskerne har undersøkt, er nervegifter som skal drepe insekter ved å lamme nerveenzymene hos insektene.
Denne effekten så ikke forskerne hos laksen med de nivåene som finnes i fiskefôr, men effektene på cellemembraner og fettlagring skjedde på restnivåer som kan finnes, i dagens laksefôr.
– Det er gjort mye studier på plantevernmidler og landdyr, og det er ikke funnet noen lignende effekter der. Det viser at laksen er mer følsom for disse plantevernmidlene enn matproduserende landdyr, sier Berntssen.
– Nå har vi jo også kun undersøkt to av disse stoffene, og vi vet fortsatt ikke hva de resterende fem plantevernmidlene gjør.
Har etablert grense for trygt nivå for laksen
I forsøkene gjorde forskerne flere ting. Først studerte de rene cellekulturer. På denne måten kunne de undersøke mange flere mekanismer i cellene som kan bli påvirket av plantevernmidlet, på samme tid.
For å finne ut hvilke biologiske prosesser som ble forstyrret, brukte forskerne nye metoder som er basert på laksens hele DNA. Deretter tilsatte de plantevernmidlene i laksefôret og studerte hvilke effekter nivåene av disse ga på fisken.
Ved å bruke risikomodeller og metoder fra EFSA, Det europeiske mattrygghetsorganet, har forskerne også etablert tygge nivåer for plantevernmidler i laksefôr. Det vil si nivåer som ikke gjør noen skade på laksen.
– Vi så at grensen for det som kan regnes som trygt for fisken, var lavere enn de høyeste nivåene vi har funnet i kommersielt fiskefôr, sier Berntssen.
I dag inneholder kommersielt laksefôr omtrent 70 prosent planteprodukter.(Foto: Eivind Senneset / Havforskningsinstituttet)
Små mengder overføres fra fôret til filet
I dag finnes det over 1000 registrerte plantevernmiddel i verden, og det finnes et omfattende EU-regelverk for plantevernmiddelrester i mat, som frukt, korn og kjøtt fra landdyr. Men dette regelverket gjelder ikke for fôringredienser eller sjømat, ennå.
Annonse
Plantevernmidlene som er undersøkt, er lett nedbrytbare. Forskerne har også undersøkt hvor mye som finnes av plantevernmiddel og dens nedbrytningsprodukter i den spiselige delen av fisken.
De lagde en ny analysemetode som kan identifisere alle mulige nedbrytningsprodukter av plantevernmidler i laksen. Deretter lagde de en overføringsmodell som kan forutsi hvor mye av plantevernmiddelet og alle nedbrytningsproduktene som havner i laksefileten, basert på analyserte nivåer i fiskefôret.
– Vi så at det er små mengder som blir overført fra fôret til fileten, men dette var mye lavere enn den øvre grenseverdien som finnes for andre matprodukter. Det vil si at det ikke er et problem for mattryggheten, sier Berntssen.
– Jeg vet at EU og EFSA ønsker å få på plass en øvre grenseverdi for fiskefôr og sjømat. Vår risikovurdering er et bidrag inn i arbeidet med dette, sier han.
Plantevernmidler i fôr
Plantevernmidler brukes for å beskytte avling mot sopp, ugress, og insekter.
De «gamle» plantevernmidlene, som for eksempel DDT, er stort sett forbudt å bruke i dag, og har blitt erstattet med mer lett nedbrytbare plantevernmidler som er mindre fettløselige.
Disse gamle plantevernmidlene kom til havet via for eksempel utslipp fra elver, og akkumulert i den marine næringskjeden. Fiskeolje som ble produsert av villfisk var hovedkilden til disse miljøgiftene i laksefôr.
De «nye» plantevernmidlene finnes ikke i fiskeolje, men følger med de plantebaserte fôringrediensene som blir brukt i fiskefôr.
Referanse:
Marc H. G. Berntssen mfl.: Sensitivity of Atlantic salmon to the pesticide pirimiphos-methyl, present in plant-based feeds. Aquaculture, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1016/j.aquaculture.2020.735825
