Fiskevelferd skal lønne seg

Europeisk samarbeid skal gi svar på hvilken velferd som kan gi god lønnsomhet for oppdrettsnæringen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En gruppe forskere fra seks europeiske land skal lage modeller som skal gi svar på sammenhenger og konsekvenser dersom rammebetingelser for fiskevelferden endres.

Med utgangspunkt i fire utvalgte indikatorer (dødelighet, finneskader, avvik i matinntak og endringer i CO2), skal gruppen se på biologiske faktorer som påvirker fisken, økonomi i bedriften, kvalitet på produktet og forbrukerens oppfattelse av produktet.

Fiskeriforskning skal lede delprosjektet “finneskader” og “CO2” i dette treårige europeiske prosjektet, kalt BENEFISH.

Samarbeid på tvers av grenser

Forskere fra tre forskjellige fagdisipliner - biologi, samfunnsvitenskap og økonomi - skal sammen utvikle en modell som vil kunne “måle” hvordan eventuelle endringer i oppvekstvilkårene for oppdrettsfisken vil slå ut, både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk.

- Gruppen vil undersøke hva kostnadene blir, målt opp mot nytten for fisken, oppdretteren og forbrukeren, sier leder av prosjektet ved Fiskeriforskning, seniorforsker Børge Damsgård.

Fisken skal ha det bra

- Vi tror at de beste tiltakene for å bedre velferden hos oppdrettsfisk er slike der vi kan vise at nytten er større enn kostnaden, sier forskeren.

Forskerne skal for eksempel se på om skader på finnene kan si noe om fiskens velferd. Finneskader kan ha mange årsaker. Vannkvalitet og forhold fiskene i mellom kan være noen slike årsaker.

- Ved å redusere årsaken til finneskader, vil økt vekst og mindre sykdom ha innvirkning på oppdretterens økonomi.

- Forbrukerne vil dessuten også oppfatte fisken som et mer etisk behandlet produkt, og kvaliteten vil bli bedre, forteller Damsgård.

Prosjektet har ni partnere. Hovedprosjektet ledes av Sunil Kadri ved Universitetet i Glasgow, Skottland.

Powered by Labrador CMS