Hunnene hos rensefisk av typen Labroides dimidiatus blir straffet av hannene, dersom de er så frekke at de forsyner seg av klientfiskens beskyttende slim, ifølge en ny studie.
En klientfisk er mest interessert i samarbeid med rensefiskene dersom de renser vekk parasittene på kroppen dens. Slimet mucus, som beskytte gjellene til klientfisken, vil den helst beholde selv.
Dermed står klientforholdet i fare for å surne, når hunnene utnytter avtalen ved å slurpe dette i seg.
Ifølge den nye studien, reagerer rensefiskhannen med å jage hunnene, selv om det er klientfisken som rammes direkte av hunnenes snylting – rensefiskhannen rammes bare indirekte, ved at mattilførselen hans blir satt på spill.
Studien ble gjort av forskere blant annet ved Institute of Zoology ved Zoological Society of London, og ble publisert i magasinet Science denne uka.
Ville ha reker – måtte spise flak
Rensefisken har fått navnet sitt fordi den renser andre fisker for uønsket bagasje. Arten Labroides dimidiatus, som forskerne har undersøkt i dette tilfellet, tilbyr seg å spise parasitter.
Nicola Raihani ved Institute of Zoology ved Zoological society of London, og kollegaene hennes, ville iscenesette et forsøk som kunne minne om klientforholdet rensefiskene og klientfiskene har i naturen.
"En klientfisk av typen Amblyglyphidodon blir assistert av en rensefisk. (Foto: Richard Smith)"
De valgte å bruke en plexiglassplate med mat på, som erstatning for en klientfisk, som de la i et kar sammen med rensefiskene.
Forskerne la ut to typer mat på platen; en haug med kjedelige fiskeflak, og en med mer fristende reker. Reker skulle tilsvare den foretrukne mucus - slimet i naturen.
Hver gang fiskene forsynte seg at rekene, fjernet forskerne platen fra karet.
Ifølge artikkelen ble hunnfiskene som spiste av rekematen jaget av hannene, og det så ut til at hunnene sjeldnere spiste reker neste gang matfatet ble senket ned i karet.
Hannen ikke primærofferet
Selv om det ikke er rensefiskhannene, men klientfisken, som blir hardest direkte rammet av hunnenes biting og slimsnylting, reagerer de likevel med å straffe hunnene for den rampete oppførselen, ifølge studien.
- Slik atferd fra hannens side har vanligvis vært tolket som noe som skal fungere til gruppas beste.
- Men denne undersøkelsen viser at en slik straff fra en tredjepart, i dette tilfellet hannene, kan utvikle seg via egoistiske interesser, skriver forskerne i artikkelen.
Kilder:
N. Raihani. Punishers Benefit From Third-Party Punishment in Fish. Science, utgave 327, 8.januar 2010.
