En rapport publisert av storbanken Wells Fargo i USA har slått fast at 200.000 amerikanske bankjobber vil forsvinne i løpet av ti år.

Det sjokkerende høye antallet jobber som kan bli borte i bankene, handler ikke om at det kommer menneskelignende roboter marsjerende inn i banklokalene. Robotene som tar over bankjobbene kommer i form av kunstig intelligens og sofistikert programvare.

– Alt rutinearbeid blir automatisert i det lange løp. Det er hva dette først og fremst handler om, sier førsteamanuensis Vegard Kolbjørnsrud ved Handelshøyskolen BI til forskning.no.

Kolbjørnsrud forsker blant annet på digitalisering og nye arbeidsformer.

Men han er langt i fra overbevist om at veldig mange av jobbene i norsk banknæring vil forsvinne.

Norske banker har automatisert

– Husk at banknæringen i Norge allerede har vært gjennom veldig store endringer.

– De som er gamle nok minnes sikkert brevgiro. Eller at de måtte gå i banken for å betale regninger og ta ut penger.

– Men dette begynner å bli veldig lenge siden.

Svært mye av den daglige bankvirksomheten er allerede automatisert i Norge, påpeker BI-forskeren.

Folk flest utfører nå banktjenestene sine selv gjennom nettbanken. Masse rutinearbeid er blitt borte i norske banker.

Banken er alltid åpen

Før i tiden holdt en bank stort sett stengt. Nå er banken din alltid åpen.

– Mye av de enklere banktjenestene knyttet til betalingstjenester, kredittkort og søknader om lån og kreditt er blitt automatisert.

– Kommuniserer du med banken, så er det ofte en robot du kommuniserer med.

– I Norge har vi i tillegg fått til en god integrasjon mellom bankene og offentlige tjenester. Når du søker om lån, så kan du enkelt godkjenne med Bank-ID at banken får lov til å hente selvangivelsen din fra Altinn.

Flere slike automatiserte arbeidsprosesser har sammen gjort banktjenestene mye enklere å utføre, minner Kolbjørnsrud oss om.

Hvor mange flere bankjobber som vil forsvinne i årene som kommer, mener BI-forskeren er vanskelig å si.

– Men et viktig poeng her er altså at denne prosessen allerede har pågått lenge i Norge.

Nye jobber er blitt skapt

Hva gjør de bankansatte som ikke har mistet jobben, nå som rutinejobbene deres er blitt borte?

– Hver gang du automatiserer noe, så forsvinner det ikke bare jobber. Det skapes også nye jobber. Dette har forskere påvist i flere ulike internasjonale studier, sier Kolbjørnsrud.

Ofte skapes det like mange nye jobber som det blir borte. Det skal nemlig mange ansatte med teknisk kompetanse til for å få robotene til å fungere.

– Man behøver også folk som jobber med å utvikle stadig nye digitale tjenester.

Du vil møte enda flere roboter

Vegard Kolbjørnsrud tror at du framover vil få oppleve at det blir enda færre mennesker i banken som kan ta imot samtalen din, om du for eksempel prøver å ta kontakt for å melde fra om et bankkort som er blitt borte.

Da er det i stedet en chatbot du må snakke med.

– Det som vil bli stående igjen er personlig kundepleie av de mest verdifulle bankkundene.

– Kanskje vil det framover bli behov for flere bankansatte som kan bistå kunder med mer komplekse produkter og tjenester. Dette er nemlig noe bankene tjener bra med penger på.

Store endringer på 1990-tallet

Pål Nygaard er også førsteamanuensis ved BI og hans fagfelt er historie. Nygaard har blant annet deltatt i professorkollega Espen Ekberg sitt arbeid med å forske på storbanken DNB sin historie.

– Den studien konsentrerte seg om DNB sin historie fra 1990 til 2004. Det var i denne perioden at de mest drastiske endringene foregikk med tanke på digitalisering av banken, mener Nygaard.

– Endringene disse årene var nok enda mer dramatiske enn det vi vil få oppleve framover.

Et ritual å ta ut penger

– De som har noen år på baken kan helt sikkert huske at det en gang i tiden var et helt ritual rundt det å sette inn eller ta ut penger fra en bank.

– Lokalet du kom inn i hadde et veldig markert skille mellom de bankansatte som jobbet der og du som kom inn i banken som kunde.

– Bak en tydelig markert skranke satt det en uniformert ansatt og betjente deg.

Nygaard forteller at da digitaliseringen skulle effektivisere vekk alt dette, så hadde DNB sin ledelse store forhåpninger om kutt i antall ansatte og dermed store kutt i kostnader.

– Men det ble bare en liten nedgang i ansatte.

– Folk mistet ikke jobbene sine. I stedet ble de omplassert. Mange begynte å jobbe med å selge nye banktjenester, som for eksempel forsikringer.

Overdrevet frykt for robotisering

Pål Nygaard setter erfaringen DNB og bankens ansatte gjorde seg den gangen, i sammenheng med hva man har sett en rekke andre steder der rutinepregede finanstjenester og annet rutinearbeid er blitt automatisert:

– Generelt har det vist seg at frykten robotisering og at det ikke lenger blir arbeid til folk, ikke er så veldig godt begrunnet.

– Ny teknologi fører i stedet ofte til at man finner på nye oppgaver til folk.

– Vi vet selvfølgelig ikke hva fremtiden vil bringe, men mye tyder på at dette er en utvikling som vil fortsette.

Historikeren minner om at frykten for automatisering i arbeidslivet kanskje var enda sterkere to hundre år tilbake. Da mente mange at de nye dampmaskinene, spinnemaskinene og vevemaskinene ville gjøre at det ikke ble jobber igjen til folk. For hundre år siden kom flere nye teknologiske framskritt og igjen mente mange det samme.

– Denne frykten har vi opplevd gang på gang.

– Men stadig finner folk på noe nytt å holde på med i arbeidslivet.

Mindre penger til de ansatte

Om du ikke føler deg overbevist av norske forskere som mener at frykten for at arbeidsplasser vil forsvinner er overdrevet, så finnes det selvfølgelig også andre der ute som kan gi næring til frykten din.

En studie gjort av Federal Reserve Bank i USA finner at en stadig mindre del av pengene som tjenes i landet, går til ansatte i banker og lignende virksomheter.

Det er ikke bare fordi robotene tar over for de ansatte. Det skyldes også at de ansatte som fortsatt har jobb innen bank og finans i USA, føler at jobbene deres er så truet at de er blitt mye reddere for å be sjefen sin om lønnsøkning.

Robotene blir billigere

Kostnadene knyttet til robotene som overtar bankjobbene, synker også stadig mer.

Det siste tiåret er disse kostnadene blitt redusert med rundt 40 prosent, ifølge konsulentselskapet Boston Consulting Group. Og prisen bankene må betale for robotene sine vil bare fortsette å gå nedover varsler selskapet.

Det er ikke bare de dårligst betalte bankfolkene som går med i dragsuget etter roboter. Også mange høytlønnede som driver med blant annet aksjehandel erstattes av roboter.

Aksjehandler utføres nemlig i stadig økende grad av roboter.

Kilder og referanser:

Forbes.com: «Wells Fargo Predicts That Robots Will Steal 200,000 Banking Jobs Within The Next 10 Years», oktober 2019.

Espen Ekberg: «Radikal forvandling. DnB og den norske bankbransjen, 1990-2004», Universitetsforlaget 2020.

LES OGSÅ:

Robotene vant krigen om aksjemarkedet, forskerne er fornøyde