Krigen mellom Russland og Ukraina er et eksempel på at krig fører til at prisen på mange varer blir mye høyere.

– Det har alltid vært sånn at krig fører til høyere priser, sier økonomihistoriker Einar Lie ved Universitetet i Oslo.

– Historien er full av eksempler på dette, særlig på at slikt som mat og energi blir dyrere når det er krig.

Det er i hovedsak to årsaker.

– For det første så forstyrres produksjonen. For det andre så forstyrres leveransene.

– Da blir det knapphet på varer og prisene stiger, sier Lie til forskning.no.

Sveriges kriger på 1700-tallet skapte mye prisstigning.

Ved Göteborgs universitet kan den svenske økonomihistorikeren Staffan Granér peke på flere eksempler fra vårt nærmeste nabolands krigerske historie.

Et av de tidlige eksemplene er fra 1700-tallet, da Sverige gikk til krig mot Russland og Preussen.

Ikke bare ble det mangel på varer. Det som senere skulle bli hetende Sveriges riksbank, trykte i tillegg opp altfor mange pengesedler for å finansiere krigføringen.

Inflasjonen fulgte rett etter.

Sånn påvirker kriger

To forskere hos investeringsbanken Goldman Sachs i USA ville for litt siden se nærmere på sammenhengene mellom krig, pandemier og inflasjon.

De fant noe overraskende.

Forskerne samlet først data om de 12 største krigene, målt i antall døde, og alle pandemiene som har vært siden 1300-tallet. Altså helt siden Svartedaudens tid. Disse tallene satte de sammen med tallene for inflasjon siden 1300-tallet.

Pandemier sammenlignes ofte med kriger når man ser på hva slags påvirkning de har på samfunnet.

LES OGSÅ

Hva er egentlig renter og hvor kommer de fra?

Men de to forskerne fant helt forskjellige effekter.

De så en veldig klar sammenheng mellom krig og inflasjon.

Særlig når kriger tar slutt, så stiger prisene mye. En normal prisstigning ett år etter at en krig tar slutt, er på 8 prosent, fant forskerne ut. Dette er medianen, altså det midtre tallet når alle tallene er delt i to like store grupper.

Prisstigningen i Norge de siste 12 månedene har vært på 6,4 prosent. I EU-landene har den vært på 8,3 prosent.

Land som Polen, Litauen, Estland, Latvia, Tsjekkia og Ungarn har de siste månedene hatt inflasjon på mellom 15 og 25 prosent.

Ukraina-krigen er som kjent ikke slutt.

Uten krigen i Ukraina kunne pandemien ha gitt oss mange år med liten eller ingen prisøkning.

Sånn påvirker pandemier

Da forskerne så på pandemier, så fant de noe helt annet.

Inflasjonen har tvert imot vært lav under nesten alle pandemier. Pandemier har det i gjennomsnitt vært tre av i hvert århundre de siste hundreårene.

Prisene har gått enda mer ned når en pandemi har vært over, kan økonomihistorien fortelle oss.

Median-inflasjonen ett år etter at en pandemi tok slutt – om vi ser helt tilbake til 1300-tallet – var på null prosent eller enda lavere, fant forskerne ut.

I kjølvannet av pandemier har det ikke vært uvanlig med deflasjon – at prisene går ned.

Og i hele ni år etter at den gjennomsnittlige pandemien var over, har det knapt vært noen prisøkning i det hele tatt.

At kriger og pandemier påvirker inflasjonen helt ulikt, er ikke så rart som det kan høres ut.

Som professor i økonomihistorie Einar Lie allerede har fortalt, så fører kriger gjerne til knapphet på varer. Da stiger etterspørselen. Dermed stiger også prisene.

Under pandemier tar folk det med ro. De gjør mindre, og etterspørselen etter varer synker. Da holdes prisene nede.

Men ingen regel helt uten unntak: Under den siste pandemien skulle «alle» fikse et eller annet hjemme eller på hytta. Det førte til doblede priser på mange byggevarer.

Gullstandarden i Norge

Mye er blitt gjort gjennom historien for å forsøke å holde prisstigningen i samfunnet nede.

Både Norge og Sverige sluttet seg på 1800-tallet til det som ble kalt gullstandarden.

Gullstandarden innebar først at en mynt alltid måtte ha en viss mengde gull i seg. Slik sikret man at folk hadde tillit til mynten.

Fra 1873 innebar gullstandarden at en pengeseddel alltid skulle kunne veksles om i en fast mengde gull. En egen pengelov krevde at seddelmengden alltid måtte stå i et visst forhold til et lands gullbeholdning.

I 1923 ble det trykt tyske frimerker som hver var verdt 10 milliarder mark.

Hensikten var å få en mer stabil pengeverdi. Samtidig fikk man i Europa et internasjonalt system med faste valutakurser overfor gull.

Rundt år 1900 hadde så godt som alle land innført en slik gullstandard. Dette fungerte bra.

Valutakursene holdt seg stabile.

Men så kom 1. verdenskrig i 1914.

Militært sto Norge utenfor denne første verdenskrigen. Likevel fikk den store økonomiske konsekvenser for landet vårt.

Nesten alle land opphevet gullstandarden da krigen kom. En kø av mennesker utenfor Norges Bank som ville veksle pengesedlene sine om til gull, bidro til beslutningen her hjemme.

I Norge steg prisene med godt over 200 prosent under krigen. Seddelmengden i landet vårt ble firedoblet. Tilsvarende opplevde de fleste andre land.

Tyskland fikk etter 1. verdenskrig det som kalles hyperinflasjon.

Med mer penger i omløp i forhold til hvor mye varer som ble produsert, så skjøt kostnadene i været i mange land.

I Norge ble rasjoneringskort innført i 1917 for å hindre spekulasjon, hamstring og matmangel. Rasjoneringskort for brød og enkelte andre matvarer ble brukt fram til sommeren etterkrigsåret 1919.

Dyrtida på 1920-tallet i Norge

Dyrtida etter 1. verdenskrig rammet mange i Norge hardt.

Fra 1914 til 1918 økte levekostnadene med 156 prosent. Samtidig steg gjennomsnittlig inntekt per innbygger med over 200 prosent.

Problemet var bare at denne inntektsøkningen ble så ujevnt fordelt. Dårligst ut av dyrtiden kom alle som var avhengige av staten – arbeidsuføre, gamle og syke, og offentlig ansatte.

Ifølge det som den gangen het Det statistiske Centralbureau steg ikke lønningene til prester i Norge med mer enn 35 prosent under 1. verdenskrig. Tjenestepikelønningene steg med rundt 80 prosent. Anleggsarbeiderlønningene steg med 123 prosent og lønningene til arbeidere på fiskelagre med over 150 prosent.

Men virkelig rike på krigen, var det noen helt andre som ble.

For noen næringer, først og fremst skipsfarten, betød verdenskrigen en formidabel høykonjunktur.

Aksjeomsetningen nådde ukjente høyder, og mange tjente seg styrtrike på spekulasjon eller «aksjejobbing».

Terje Vigen rodde til Danmark

Henrik Ibsen sitt dikt om den fiktive sørlendingen «Terje Vigen» er for mange et bilde på hva som kan skje med nordmenn i ufredsår.

Det var under Napoleonskrigene i 1808-1811 at England innførte kornblokade mot Norge og Terje Vigen må ro til Danmark for å skaffe mat til den sultne kona og dattera.

– Knapphet er noe som ofte har hengt sammen med krig, sier Einar Lie.

– I tillegg har staten ofte fått store utgifter på grunn av krigen eller til å bygge opp forsvaret. Staters pengetrykking under kriger er en kjent årsak til høy inflasjon.

Kort oppsummert: Under en krig blir det flere penger som jakter på færre varer.

Einar Lie forteller at den norske staten både under 1. verdenskrig og under 2. verdenskrig forsøkte å bruke prisregulering for å holde kontroll på inflasjonen.

Dette viste seg mest vellykket da tyskerne styrte Norge under 2. verdenskrig.

Korea-krigen og Yom Kippur-krigen

Etterkrigsårene i Norge var preget av lav og stabil prisvekst, sammen med høy økonomisk vekst.

Bare da Koreakrigen brøt ut i 1950, var det en periode med høy prisstigning.

Den siste gangen før vår tid og Ukraina-krigen at det har vært mye inflasjon her i landet, var den 15 år lange perioden fra første halvdel av 1970-årene til annen halvdel av 1980-årene.

Da hadde Yom Kippur-krigen mellom Israel og Araberstatene i Midtøsten gitt oss oljekrise. Kraftig økning i oljeprisene ga nedgangstider i vestlige økonomier.

Inflasjonen fikk langvarig feste i mange land.

Denne siste inflasjonsperioden i norsk historie før var tid, var likevel nokså ulik tidligere prisstigninger. Prisene steg nemlig ganske langsomt. Og det tok lang tid før prisene kom ned igjen.

Krigen i Ukraina har nok en gang gitt oss høy inflasjon. Hvor lenge vil den vare?

Med få unntak – da terroren rammet New York og verden for øvrig den 11. september 2001 og under finanskrisen i 2008 – har de fleste vestlige land klart å holde inflasjonen nede på hele 2000-tallet.

Den svenske økonomihistorikeren Staffan Granér igjen:

– Det er ikke så overraskende at den utløsende faktoren for høy inflasjonen denne gangen kan kobles til at det foregår en krig i Ukraina. Gasskranene er blitt strupt, og energiprisene har steget.

Det som skjer nå, er helt klart noe vi kan kjenne igjen fra historien, mener forskeren ved Göteborgs universitet.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilder:

Kevin Daly og Rositsa D. Chankova: «Inflation in the aftermath of wars and pandemics», VOX-EU/The Centre for Economic Policy Research (CEPR), 2021

Norges Bank: «Gullstandarden innføres»

SSB: «Høykonjunkturen under 1. verdenskrig», 1999

Om gullstandarden i Store norske leksikon

Staffan Granér uttaler seg i en pressemelding fra Göteborgs universitet, publisert på nettstedet forskning.se.

Bilder:

Bildet av svenske grenaderer og dragoner på 1700-tallet er lagd av Richard Knötel og publisert i en bok om militæruniformer utgitt i Berlin i 1890.

Bildet av Vladimir Putin viser ham på besøk i et laboratorium hos Universitetet I St. Petersburg. Her en han blitt ustyrt med spesialbriller (Foto: Mikhail Klimentyev /RIA Novosti Kremlin/AP)

Bildet fra 1. verdenskrig er fra slaget om Marne og viser franske soldater som gir førstehjelp til tyske soldater i 1918. (Foto: Everett Collection / Shutterstock / NTB)

Bildet av de to karene med sigar er fra Nordmøre Museum sin fotosamling /Digitalt Museum.

Bildet fra oljekrisa er fra Vækerø på E18 Drammensveien. (Foto: Ivar Aaserud/Aktuell/NTB)

Det siste bildet viser et russisk helikopter som avfyrer raketter mot et ukjent mål i Ukraina. (Foto fra den russiske militære pressetjenesten/via AP)

LES OGSÅ

Mange eldre har nå store formuer

LES OGSÅ

Dårlige sjefer kan være helsefarlige