I 2010 hadde husholdningene til eldre i gjennomsnitt en formue på 2,6 millioner kroner.

I 2020 var dette økt til 4,8 millioner kroner, går det fram av nye tall fra SSB.

Overgangen til alderspensjon betyr at inntekten går ned for de aller fleste.

På tross av dette, sitter eldre nordmenn nå i gjennomsnitt så godt i det at de kan fortsette å bygge opp formuen sin også som pensjonister.

LES OGSÅ

Er du i denne aldersgruppen, sover du minst

Penger i bolig og aksjer

Eldre har jevnt over langt høyere formuer enn yngre. Men mye avhenger av om en eldre person eier sin egen bolig eller ikke.

Markedsverdien på eldre sine boliger økte i gjennomsnitt med 41 prosent fra 2010 til 2020.

Eldre sin finanskapital har økt enda mer.

Målt i det som kalles løpende kroner, har den i gjennomsnitt doblet seg fra 2010 til 2020.

Boligformue og finansformue

Økte boligverdier har bidratt mye til nordmenns generelle formuesøkning de siste årene.

Gjennomsnittsverdien på en bolig i Norge er nå rundt 4 millioner kroner. Langt over halvparten av nordmenns formue er i form av boliger.

Når vi snakker om formue, er det likevel mange som først og fremst tenker på penger i banken og penger plassert i aksjefond og aksjer.

Også aksjer har økt mye i verdi de siste tiårene. Og formue som dette er veldig ulikt fordelt i befolkningen. Folks boligformue er jevnere fordelt.

Formue øker mye med alder

Realkapital kalles det om du eier en bolig.

Finanskapital er penger i banken eller penger i aksjer.

Til sammen kalles dette formue.

SSB-forskerne Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg slo i en SSB-studie fra noen år tilbake fast at nordmenns formue øker mye med alder.

Det var ikke overraskende.

Men det hadde fram til denne studien kom, vært vanskelig å fastslå nokså sikkert hva folks boliger egentlig er verdt. Den virkelige verdien på boliger er nemlig langt høyere enn den ligningsverdien som skattemyndighetene kjenner til.

Og det meste av nordmenns formue ligger som nevnt i boligene deres.

Slik ble det også tydeligere at mange norske husholdninger med lave inntekter – først og fremst eldre – sitter på betydelige formuer.

Når forskerne tar hensyn til folks virkelige formue, så finner de at betydelig færre nordmenn enn før antatt er utsatt for fattigdomsrisiko.

Fra yrkesaktiv til pensjonist

Inntekten til eldre blir stort sett betydelig redusert når de går fra å være yrkesaktive til å bli pensjonister.

En studie av Aurora Hattrem i SSB fra 2022 viser likevel at eldre ikke begynner å tære på formuen sin etter at de har fylt 67 år. Til tross for at inntekten deres går en god del ned.

Selv etter overgangen til alderspensjon, ser det ut til at det skjer en betydelig formuesoppbygging blant eldre nordmenn, konkluderer SSB-forskeren.

De med lavest inntekt økte mest

Hattrem så i sin studie på til sammen drøyt 44.000 nordmenn født året 1944.

Hun fant ut at det forrige tiår særlig var dem med lavest inntekt blant disse som økte formuene sine. De økte i gjennomsnitt formuen sin langt mer enn de med høyest inntekt.

Dette skyldtes i hovedsak den sterke økningen i verdien på realkapitalen deres, det vil si boliger.

Nordmenn født i 1944 har i gjennomsnitt en formue på 3 millioner kroner, fant Hattrem ut.

Gjennomsnittsformuen i hele den voksne befolkningen er til sammenligning på 1,2 millioner kroner.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

Tor Morten Normann: «Økt formue og boligformue blant eldre», SSB-artikkel, 6. desember 2022

Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg: «Wealth Distribution in Norway», SSB-rapport 35/2012.

Aurora Hattrem: «Mindre inntekter, men større formue for pensjonistene», SSB-artikkel, 10. januar 2022

LES OGSÅ

Bare 11 minutter med teit gange kan sikre dagsmålet for fysisk aktivitet