Eldre har jevnt over langt høyere formuer enn yngre. Men mye avhenger av om en eldre person eier sin egen bolig eller ikke.
Markedsverdien på eldre sine boliger økte i gjennomsnitt med 41 prosent fra 2010 til 2020.
Eldre sin finanskapital har økt enda mer.
Målt i det som kalles løpende kroner, har den i gjennomsnitt doblet seg fra 2010 til 2020.
Boligformue og finansformue
Økte boligverdier har bidratt mye til nordmenns generelle formuesøkning de siste årene.
Gjennomsnittsverdien på en bolig i Norge er nå rundt 4 millioner kroner. Langt over halvparten av nordmenns formue er i form av boliger.
Når vi snakker om formue, er det likevel mange som først og fremst tenker på penger i banken og penger plassert i aksjefond og aksjer.
Også aksjer har økt mye i verdi de siste tiårene. Og formue som dette er veldig ulikt fordelt i befolkningen. Folks boligformue er jevnere fordelt.
Formue øker mye med alder
Realkapital kalles det om du eier en bolig.
Finanskapital er penger i banken eller penger i aksjer.
Til sammen kalles dette formue.
Annonse
SSB-forskerne Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg slo i en SSB-studie fra noen år tilbake fast at nordmenns formue øker mye med alder.
Det var ikke overraskende.
Men det hadde fram til denne studien kom, vært vanskelig å fastslå nokså sikkert hva folks boliger egentlig er verdt. Den virkelige verdien på boliger er nemlig langt høyere enn den ligningsverdien som skattemyndighetene kjenner til.
Og det meste av nordmenns formue ligger som nevnt i boligene deres.
Slik ble det også tydeligere at mange norske husholdninger med lave inntekter – først og fremst eldre – sitter på betydelige formuer.
Når forskerne tar hensyn til folks virkelige formue, så finner de at betydelig færre nordmenn enn før antatt er utsatt for fattigdomsrisiko.
Gjennomsnittsverdien på en bolig i Norge er rundt 4 millioner kroner. Langt over halvparten av nordmenns formue er nå i form av boliger.(Illustrasjonsfoto: Sunny studio / Shutterstock / NTB)
Fra yrkesaktiv til pensjonist
Inntekten til eldre blir stort sett betydelig redusert når de går fra å være yrkesaktive til å bli pensjonister.
En studie av Aurora Hattrem i SSB fra 2022 viser likevel at eldre ikke begynner å tære på formuen sin etter at de har fylt 67 år. Til tross for at inntekten deres går en god del ned.
Selv etter overgangen til alderspensjon, ser det ut til at det skjer en betydelig formuesoppbygging blant eldre nordmenn, konkluderer SSB-forskeren.
De med lavest inntekt økte mest
Hattrem så i sin studie på til sammen drøyt 44.000 nordmenn født året 1944.
Annonse
Hun fant ut at det forrige tiår særlig var dem med lavest inntekt blant disse som økte formuene sine. De økte i gjennomsnitt formuen sin langt mer enn de med høyest inntekt.
Dette skyldtes i hovedsak den sterke økningen i verdien på realkapitalen deres, det vil si boliger.
Nordmenn født i 1944 har i gjennomsnitt en formue på 3 millioner kroner, fant Hattrem ut.
Gjennomsnittsformuen i hele den voksne befolkningen er til sammenligning på 1,2 millioner kroner.
