Veldig mange leirtavler fra oldtidens Mesopotamia handler om regnskap og forretning. Denne 5.000 år gamle tavlen skal ta for seg en fordeling av øl.
Veldig mange leirtavler fra oldtidens Mesopotamia handler om regnskap og forretning. Denne 5.000 år gamle tavlen skal ta for seg en fordeling av øl.

Hva er egentlig renter og hvor kommer de fra?

At det svir når du får økt rente på lånet, er noe folk har opplevd helt tilbake til oldtidens Mesopotamia.

– Renter er leieprisen for å låne penger – eller varer og ressurser.

Det sier Lars Fredrik Øksendal, økonomihistoriker ved Høgskolen i Innlandet. Han forklarer forskning.no at renter har vært med oss fryktelig lenge.

– Hvis du virkelig går tilbake i historien, så handler renter om utleie av såkorn.

I oldtidens Mesopotamia – dagens Irak – har arkeologer spadd opp leirtavle på leirtavle som handler om forretningsdrift. «Amil-mirra skal betale 330 enheter byggkorn til tavlens eier ved innhøstning», lyder en typisk 3.000 år gammel inskripsjon.

– Hvis du låner ut såkorn til noen, så forventer du få noe mer tilbake, en leiepris for såkornet du har stilt til disposisjon. Det er en godtgjørelse for at du i en periode har gitt avkall på noe.

Forventninger om å få noe igjen

Det at dyreflokker blir større når dyra formerer seg, kan være en av forklaringene bak renter, ifølge historikere. På samme måte gir frø en naturlig mangedobling over tid. Da er det kanskje ikke rart at folk forventer noe mer tilbake enn bare det de lånte bort.

Ettersom mesteparten av de tidligste leirtavlene vi har funnet handler om transaksjoner og forretningsvirksomhet, tyder det på at mennesker i lang tid har likt å drive med business. Og oppfinnelsen av renten var en grunnleggende del av utviklingen av avanserte samfunn og økonomier.

– Renter er på mange måter forutsetningen for kommersiell utlånsvirksomhet. Hvis det ikke hadde gått an å tjene penger på å «låne ut» penger – hvis det var et faktisk lån – kan vi gå ut ifra at langt færre hadde drevet med det, sier Ola Innset.

Han er også økonomisk historiker ved Handelshøyskolen BI, og sier at renter og lån i stor skala er et relativt nytt fenomen tross de eldgamle forløperne.

– Helt fram til senmiddelalderen var renter, og det å tjene penger på penger både kontroversielt og ofte også forbudt.

Jesus hiver pengevekslere ut av templet, her malt av El Greco. Ifølge Matteus skal han ha klaget over at «Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule».
Jesus hiver pengevekslere ut av templet, her malt av El Greco. Ifølge Matteus skal han ha klaget over at «Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule».

Religiøst tabu

I flere av de store religionene har det å låne penger og kreve renter til tider vært tabu. I middelalderen anså den katolske kirken det å kreve renter av andre kristne som en synd. Et eget begrep vokste fram for det å kreve urimelig høye renter – åger.

I Norge var det inntil nylig et «ågerforbud», men dette ble fjernet da en ny straffelov kom i 2002, fordi de som lagde loven mente forbudet mot å kreve urimelig høye renter var godt nok dekket i en paragraf i Pristiltaksloven.

– Det å ta opp lån i middelalderen hang i stor grad sammen med nødvendighet, for eksempel etter en avling hadde slått feil, og det ble gjerne ansett som moralsk galt å skulle tjene penger på en slik situasjon, sier Innset.

Det religiøse tabuet mot å kreve renter lever i dag sterkere i den muslimske verden, der det i flere muslimske land har vokst fram egne former for bankvirksomhet som ikke bruker renter.

– Men med framveksten av kapitalismen fikk man et helt annet syn på kreditt og dermed også renter, som noe produktivt som kan lede til vekst.

Lars Fredrik Øksendal sier at nivået på renta får så mye å si fordi vi har så mye gjeld.
Lars Fredrik Øksendal sier at nivået på renta får så mye å si fordi vi har så mye gjeld.

Renter i moderne økonomi

Renter gjorde det langt enklere å flytte store mengder penger fra rikmenn og over til andre som ville satse, men ikke hadde penger nok selv. Det ble en god investering å la andre investere – og litt av overskuddet kom som renter. Vinn-vinn.

Vågale investorer og oppdagere fungerte som en drivkraft i kolonitiden. I Amsterdam, Lisboa eller Sevilla skrapte grupper med kjøpmenn sammen finansiering og sendte skip til sjøs i retning Indonesia. Kom skipene tilbake lastet med krydder, kunne de alle ha sikret seg penger for livet. Denne måten å drive business på var også sentral i den industrielle revolusjon.

– Men investeringer behøver ikke nødvendigvis å være privatkapitalistiske. Med demokratiets framvekst fikk vi også stater med økonomiske og organisatoriske muskler som både kunne låne ut penger selv, og hadde makt til å regulere de kommersielle utlånerne.

Sentralbankenes inntog

– For å få mer orden på selve pengesystemet ble det etter hvert opprettet sentralbanker, som på 1900-tallet ble gjort til verktøy for statlig politikk. Siden sentralbanken utsteder valuta, får staten makt over pengene.

Sentralbanker – Norges Bank i vårt tilfelle – bestemmer det generelle rentenivået i økonomien. Dette gjør det ved å sette en «styringsrente» som alle kommersielle banker må forholde seg til.

– Siden vi, i motsetning til middelalderens bønder, nå lever i samfunn gjennomsyret av gjeld, har rentenivået enormt mye å si.

Er renta høy, så kjøper folk mindre – færre tar opp lån til bil og bolig og flere lar pengene stå i banken. Dette brukes for å «kjøle ned» økonomien.

Vekst og gjenoppbygging

Etter andre verdenskrig kom offentlige banker som Husbanken og Lånekassen som lånte ut med lav rente til spesifikke formål. I tillegg var det en tydelig «lavrentepolitikk» for å oppfordre til vekst og bidra til gjenoppbygging.

På 70- og 80-tallet ble rentesettingen og sentralbanker gjort mer uavhengig av politikere – og politikere fikk mindre makt over pengene.

Tilbake ved Høgskolen i Innlandet forklarer Øksendal at dagens rentepolitikk er noe spesiell.

– Rentene vi opplever nå er ikke historisk veldig høye, men de er problematiske fordi det har foregått en enorm gjeldsoppbygging i lavrenteperioden, opplyser Øksendal.

Siden finanskrisen i 2008, og særlig koronatiden, har det blitt mer penger i omløp. Det skjer når sentralbanken gir de private bankene økt kreditt på sine lån.

Det gjør at bankene lettere kan låne ut mer penger når det er tøffe tider for folk og bedridter. Da er det en fare for at pengene våre blir mindre verdt ved inflasjon, men inflasjonen har lenge holdt seg lav på grunn av globalisering og Kinas billige produksjon.

Men trykkes det mye penger, vil det til slutt få utslag i økonomien, og denne gangen endte det med blant annet oppblåsing i aksjemarkeder og boligpriser. Det er altså mye gjeld ute og går.

– Det er det store problemet, sier Øksendal.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS