Den aller første melkemaskinen kom til Norge i 1908. Men etter andre verdenskrig var maskinene blitt mye bedre og billigere.

På 1950-tallet ble teknologien tatt i bruk av stadig flere norske bønder.

Da dro kvinnene fra bygda.

Melking var kvinnearbeid

– Å melke kyr var tradisjonelt kvinnenes arbeid på bygda i Norge og andre land, forteller NHH-professor Kjell G. Salvanes til forskning.no.

Da det ikke lenger var behov for dem til å melke kuene, så dro et stort antall unge kvinner til norske byer og tettsteder.

– Der fikk veldig mange av dem etter hvert utdannelse og bedre betalte jobber.

Professoren ved NHH i Bergen har forsket på en viktig, men ofte glemt del av norsk økonomisk historie.

Sammen med kollegene Philipp Ager og Marc Goñi har han samlet tall og data som viser hvor dramatisk en teknologisk endring – melkemaskinen – kunne forandre flere hundre tusen menneskers liv i Norge.

Forskerne ser også sporene etter denne endringen hos barna til disse kvinnene.

Melk var viktigst i Norge

Fram til for ikke mange tiår tilbake, var landbruket aller viktigst for norsk økonomi. 

Og i landbruket var melkeproduksjon den største virksomheten.

Norsk økonomi var altså i stor grad avhengig av at titusener av kvinner hver dag fant fram fjøskrakker og margarinkasser og satte seg ned for å melke kuer.

– På gårdene var det sterke normer knyttet til hva kvinnene skulle gjøre og hva mennene skulle gjøre, sier Salvanes.

– Kvinnene hadde ansvaret for melkingen.

Har fulgt 380.000 kvinner

Men i løpet av 1950-årene økte antallet melkemaskiner på bygda i Norge, fra bare noen få tusen til rundt 40.000.

Samme tiår falt andelen kvinner som jobbet i norsk landbruk med hele 80 prosent.

• Forskerne i Bergen har i denne nye studien kunnet følge titusener av melkemaskiner inn i norske fjøs.
• De har også fulgt flyttebevegelsene til 380.000 kvinner i alderen 16 til 25 år, som alle bodde et sted i norske bygder mellom 1930 og 1970.

– Det klare mønsteret vi finner, er altså at melkemaskinene dyttet unge kvinner ut av landbruket og inn til byer og tettsteder.

Mennene ble igjen på bygda, sammen med de nye melkemaskinene og de nye traktorene.

– De mannlige gårdsarbeiderne hadde også alternativ sysselsetting i skogen, i fiske eller i bygg og anlegg. De fleste på bygda var jo ikke bønder, men gårdsarbeidere.

Menn fant altså alternativ sysselsetting på bygda da maskinene kom. Det gjorde ikke kvinner.

Hvordan gikk det med disse kvinnene?

Det generelle spørsmålet NHH-forskerne stilte seg i denne studien, er om teknologisk endring som bare påvirker kvinnelige oppgaver i en næring, også påvirker kvinner på andre måter? 

Hvor godt klarte kvinnene å omstille seg? 

Og fikk dette langsiktige effekter også for neste generasjon?

Det hører med at den sterke kjønnsdelingen i arbeidet på bygda i Norge, gjorde at melkemaskinens inntog kan ha fått enda større konsekvenser for kvinner her enn i andre land.

Norge var i tillegg et land med veldig mange små bondegårder hvor det foregikk melkeproduksjon.

Ikke opplagt at det ville gå bra

– Det var ikke opplagt at det ville gå bra med de unge kvinnene som dro fra bygda da melkemaskinene kom, sier Salvanes.

Det han og kollegene nå finner, er at inntekten først falt for disse kvinnene. Det er om vi sammenligner med kvinner som ble igjen på bygda.

– Men så begynte den raskt å gå oppover.

Mange av kvinnene som flyttet fra bygda til byer og tettsteder, tok utdanning. 

De fikk seg også bedre betalte jobber.

Når forskerne også så på barna til disse kvinnene, så oppdaget de hvordan denne endringen har gått i generasjoner. 

Barna til disse kvinnene har fått mer utdanning og høyere inntekt, sammenlignet med barna til de unge kvinnene som ble igjen på bygda etter at melkemaskinene kom.

Kvinner fra norske melkebygder tjener mest

Ekstra interessant er det når NHH-forskerne nå ser at kvinner med bakgrunn fra steder i Norge hvor det har vært mye melkeproduksjon, faktisk har klart å skaffe seg en klar økonomisk fordel framfor andre kvinner i Norge. 

Det skyldes altså en teknologisk endring hvor en maskin kom og tok fra kvinnene den viktigste jobben de hadde på gårdene.

I dag er mange redde for at roboter og kunstig intelligens skal ta fra folk jobber.

– Det vi har sett opp gjennom historien, er at slike teknologiske endringer i første omgang fører til at ganske mange jobber forsvinner. Det blir tøft for en god del mennesker.

Også i denne norske studien fant altså forskerne en kortsiktig nedgang i lønn. 

Men de fant en stor gevinst på lang sikt.

– Vi så at folk tilpasset seg. De fant andre jobber, ofte jobber hvor de tjente mer penger.

Kjell G. Salvanes understreker at vi aldri kan være sikre på at historien vil gjenta seg. Det kan bli annerledes denne gangen med roboter og kunstig intelligens. 

– Men jeg tror ikke det.

Referanse:

Philipp Ager, Marc Goñi og Kjell G. Salvanes: «Gender-biased technological change: Milking machines and the exodus of women from farming», NHH Discussion papers / University of Bonn and University of Mannheim Discussion Paper series, 2023/2024.

LES OGSÅ:

FORSKNINGSPODDEN

Da psykiatriske pasienter endelig skulle behandles som mennesker

Var kvinner som levde sammen før i tiden lesbiske eller bare gode venner?

Mest lest

• 

  Vi kan ha fått en ny medisin for nesten alt. Er det for godt til å være sant?

• 

  Dette skjedde med folks helse da de fikk kjøpt sukker igjen etter krigen

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Du kan ikke jogge eller spise deg fra å få demens, sier forsker