Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En gammel mann står i vadestøvler og fisker i Altaelva. En svarttrost bæsjer på en liten jentes softis. En indisk kvinne har nettopp sydd ferdig en silkeskjorte.
Det skjer hele tiden mange ting i verden og i livet vårt. Men hva er egentlig meningen med alt sammen?
Det er et spørsmål de fleste stiller seg selv på et eller annet tidspunkt. Spørsmålet skal snart bringe ut oss ut på eventyrlig ekspedisjon hvor mellomstasjonene er biologien, filosofien og teologien.
«Jeg forplanter meg, derfor er jeg»
Kan forfatteren Douglas Adams ha kommet med det beste forslaget sålangt? I boken «The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy» regner en superdatamaskin seg fram til svaret på det store spørsmålet.
Det er en overraskelse for de fleste: 42.
En biolog kanskje vil ha et enda bedre forslag. Kan det rett og slett besvares rent biologisk, for eksempel: “Jeg forplanter meg - derfor er jeg”?
Naturvitenskapen kan ikke finne et svar
Nei, biologien kan ikke gi noe svar, forteller Freddy Christiansen, professor i genetikk og økologi ved Biologisk Institut, Aarhus universitet.
– Det gir ingen mening å spørre naturvitenskapen. For det er et spørsmål om kultur, sier han.
Han har forsket mye på forskjellen på «biologisk evolusjon» og «kulturell evolusjon». De to er svært forskjellige.
Biologisk evolusjon bare skjer. Den har ingen mening eller retning. Det eneste den gjør, er å videreføre livet: Det livet som er best til å overleve i verden, overlever.
Kulturell evolusjon eksisterer ved siden av biologien. Christiansen mener for eksempel at det er kultur når fugler lærer ungene å finne mat. Det er kultur når aper lærer barna sine å bruke redskaper. Og det er kultur når vi mennesker lærer av våre forfedres erfaringer og tanker – om det så er å bygge hus eller oppdra barn.
Meningen må finnes i kulturen
Christiansen mener at svaret på det største av alle spørsmål finnes i kulturen vår – altså i våre overleverte tradisjoner, erfaringer og kunnskap.
– I offentligheten går mange diskusjoner om evolusjonsteorien ut fra at biologien har et alternativ til kulturen, og at faget dermed kan gi et svar på hva meningen er.
– Men evolusjonen vil ikke noe. Den har ikke noe mål. Du bare er her. Og det er noe vi mennesker ikke liker å si eller høre: At ting ikke har noen mening.
– Det biologiske livet har utviklet seg gjennom tidene, og nå sitter vi her og spekulerer over hvorfor det er slik, sier Christiansen.
Annonse
Vi søker en mening i frustrasjon
Når vi tenker på at det ikke umiddelbart er en mening med livet, kan vi bli så frustrerte at vi søker en mening.
– Vi mennesker ønsker å tillegge livet mening. Menneskets kultur springer ut av et ønske om å forstå og kontrollere omverdenen. Spørsmålet om meningen med livet er et eksempel på den kulturen, sier Christiansen.
Så hvis vi vil ha et svar på det spørsmålet, må vi gå til menneskets kultur. Den blir slett ikke behandlet av forskere på de naturvitenskapelige fakultetene. Kulturen er i stedet hjemmebane for forskere fra humaniora og teologi.
Det virkelige spørsmålet: Hva er formålet?
Vår utsendte eventyrer fortsetter reisen fra biologien til filosofien.
På Københavns Universitet sitter førsteamanuensis i filosofi, Poul Lübcke, som har skrevet en rekke innføringsbøker om filosofiske problemer og filosofiens historie. Han forteller at spørsmålet i virkeligheten kan forstås på to måter:
Enten: Hva er formålet med livet?
Eller: Hva er livet?
Det er faktisk to svært ulike spørsmål. Når biologiprofessor Freddy Christiansen forsker i biologisk evolusjon, undersøker han i virkeligheten hva livet er for noe. Derfor kan han ikke svare på hva livets formål er.
Men som filosof kan Lübcke undersøke hva formålet med livet er.
– Når man normalt spør om meningen med livet, mener man egentlig: «Hva er formålet med livet?» Og til det svarer den moderne filosofien at livet ikke har et formål. Det må vi finne selv, sier Lübcke.
Før i tiden trodde filosofene på en Gud
Annonse
Lübcke forteller at de fleste store filosofer har ment at det var en mening med livet. Men svarene deres har vært svært forskjellige.
Er meningen med livet å få barn? Eller er det å bli lykkelig? (Foto: Istockphoto)
– Hos Platon ligger det for eksempel noen såkalte «ideer» til grunn for hele tilværelsen. De gir et formål til verden og bestemmer menneskets oppgaver.
– I senantikkens kristendom – for eksempel hos Augustin – blir ideene identifisert med «Guds tanker før skaperverket». Og generelt er middelalderen og nyere tid preget av den kristne oppfatningen av at det finnes en skapergud som bestemmer formålet som mennesket skal leve opp til, forteller Lübcke.
Mistet langsomt troen
Omkring år 1800 forsøkte filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel å overbevise sine samtidige om at «den guddommelige fornuften» kom til syne i historien. På den måten fikk utviklingen og dermed livet et formål.
– Men etter Hegel kan man se at filosofene blir stadig mer skeptiske til om det finnes noe bakenforliggende – ideer, Gud eller fornuft – som gir livet en mening.
– En filosof og teolog som Søren Kierkegaard snakker riktignok fremdeles om at det i siste instans er en form for guddom bak det hele, som gir livet mening.
– Tidligere mente filosofene at de kunne bevise Guds eksistens, men hos Kierkegaard er det et irrasjonelt sprang inn i en absurd tro, sier Lübcke.
Karl Marx: Gud er noe mennesker finner på
Ifølge Karl Marx – som levde på samme tid som Kierkegaard – er Gud noe vi mennesker skaper på bakgrunn av de psykiske og/eller sosiale konfliktene som er i livet vårt.
På den måten er Gud – og dermed formålet med alt sammen – dypest sett en illusjon.
– I slutten av 1800-tallet tok Nietzsche det siste skrittet og erklærte «Gud er død».
Annonse
– For Nietzsche var det ikke lenger noe bakenforliggende som ga livet et formål. Det hadde hans samtid vanskelig for å akseptere.
- Derimot ville framtidens filosofer, ifølge Nietzsche, bli “overmennesker” fordi de ville overvinne menneskenes behov for en Gud som kan gi alt et formål, sier Lübcke.
Noen er kvakksalvere
– Man blir fort skuffet hvis man går til filosofien og spør etter en mening med livet. Den romantiske forestillingen om filosofen som en vismann sitter med svaret, har vært en drøm de siste 180 årene.
- Det er derfor opp til hvert enkelt menneske å spørre seg selv: Hva vil jeg med livet? konstaterer Lübcke.
Filosofen Søren Kierkegaard mente at livet har en mening som er garantert av Gud. (Foto: (Tegning: Niels Christian Kierkegaard))
Han forteller at man sikkert kan finne filosofer som vil gi et svar på spørsmålet om livets mening.
– Og det finnes også massevis av terapeuter som sier det vet hva vi bør og ikke bør gjøre med livet vårt. Men sett fra den moderne filosofiens perspektiv er dette kvakksalvere, fordi de har like liten adgang til en større sannhet som alle vi andre, sier Lübcke.
Han vil imidlertid ikke utelukke at en teolog kan ha en annen tilnærming til spørsmålet. Dette undersøker vi nærmere.
Teologien har et svar
Ekspedisjonen vår setter kursen mot det Det Teologiske Fakultet, Avdeling for Systematisk Teologi, på Københavns Universitet.
Det sitter prodekan og professor Kirsten Busch Nielsen, som faktisk har et forslag til svar.
Teologer studerer kristendommen vitenskapelig og på kristendommens egne premisser. Det betyr at man går ut fra at det finnes en Gud. Også når man skal forholde seg teologisk til spørsmålet: Hva er meningen med livet?
Kristne er både frie og ufrie
Annonse
Nielsen forholder følger i svaret sitt den kristne tradisjonen i Skandinavia: den evangelisk-lutherske kristendommen. Hun griper fatt i et viktig teologisk skrift som reformatoren Martin Luther (1483–1546) fikk utgitt i 1520: “Om et kristenmenneskes frihet”.
Her forteller Luther hvordan de kristne må forholde seg til livet. Han framhever to ting:
Kristenmennesket er fritt fordi det tror på Jesus Kristus, som påtok seg våre byrder da han døde på korset. Derfor hviler det ingen jordiske byrder på den kristnes skuldre. Ingen makt kan binde den kristne åndelig – heller ikke bekymringer.
Kristenmennesket er fullstendig ufritt. Det skal nemlig tjene sin neste – altså leve slik at det kommer andre til gode. Det er et liv i dyp ydmykhet.
– Tanken er at den kristne er fri for synd, død, djevelen, ulykker, ytre makter og undertrykkelse. I troen er hun eller han satt over slike ting. Og noe av det man også kan bli satt ut over, er “jakt etter mening”, sier Nielsen.
Spørsmålet kan gjøre oss fortvilte
De kristne trenger altså ikke spørre om hva meningen med livet er.
– Det er jo litt provoserende å si at vi ikke skal forholde oss til meningen med livet. For det spørsmålet er av de beste eller fineste et menneske kan stille. Det er vår evne til å spørre som skiller mennesket fra dyrene. Men saken er tvetydig: Vi kan spørre oss til en fortvilelse.
– Vi kan spørre oss ned i en samvittighetsspiral: Hva er meningen med alt sammen? Og er jeg god nok til den meningen som er? Den negative delen av spørsmålet er det kristentro handler om, sier Nielsen.
Den lutherske meningen: vær god mot andre
Luther mener altså at den troende ikke trenger å bli fortvilet over det vanskelige spørsmålet om meningen med livet.
En luthersk kristen trenger ikke å spekulere seg til fortvilelse over meningen med livet. Jesus har nemlig sørget for at alt ender godt. (Foto: Colourbox)
På den andre siden skriver Luther i «Om et kristenmenneskes frihet» også at de kristne er forpliktet til å behandle sin neste godt.
– Meningen med livet er slik sett å leve for sin neste – for andre mennesker, sier Nielsen.
Så hvis man er luthersk kristen, er altså meningen med livet å behandle sine medmennesker skikkelig – og ellers ikke bekymre seg.
Vi kan fortsette med å lete
Her slutter vår ekspedisjon. Ikke fordi vi fant noe svar vi kunne sette to streker under. Men fordi vi sikkert kunne fortsette med å lete.
For hva med ateistene? Eller katolikkene? Eller buddhistene?
Selve oppdagelsesreisen kan nå likevel ha vært en form for svar. For kanskje har leseren fått ny inspirasjon til å tenke over hva meningen med livet er.
Skal vi tro filosof Poul Lübcke, er meningen med livet hver og en finner fram til. Komikerne i Monty Python kom, i filmen «The Meaning of Life», fram til følgende svar:
«Prøv å være snill mot andre og ikke å spise for mye fett. Les en god bok innimellom, gå en tur og prøv at lev i fred og harmoni med mennesker fra alle sosiale lag og nasjoner.»
