Kan man ha tiltro til en troende skeptiker?

Det greske ordet skeptomai betyr faktisk «å se seg spørrende omkring», og en skeptikos er i sin opprinnelige betydning en person som mer eller mindre fordomsfritt undersøker og analyserer noe.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I en fersk doktorgrad - “Tro eller tvil? En rekonstruksjon av filosofisk skeptisisme” - gjennomgår filosofen Inga Bostad den klassiske skeptisismens egenart og lanserer et forsvar for en moderne rekonstruert skeptiker som i sin natur er søkende og er bærer av tillit og tiltro.

Bostad ønsker med denne avhandlingen å lansere en tese om en ny og tillitsfull skeptiker - en som også kan fremstå som en troverdig filosof.

Temaet for avhandlingen er å rekonstruere en form for skeptisisme ut fra problemstillingen: “Hvordan kan en skeptiker ha overbevisninger?”

Ulike former for tiltro

Vanligvis har man sett på skeptikeren utelukkende som en tviler. Bostad, derimot, lanserer en hypotese om at skeptikeren egentlig har en grunnleggende sikkerhet som gir seg utslag i ulike former for tiltro til virkeligheten.

Skeptikerens overbevisninger kommer til uttrykk gjennom det hun sier og gjør. Bostad fremhever hvordan ulike typer av radikal tvil står i motsetning til våre handlinger og vår daglige praksis. Hverdagslige handlinger og dagligtale blir stående i kontrast til en hver form for kunnskapsteoretisk tvil.

Den dogmatiske skeptiker

Det er i møte med enhver form for dogmatisme, i betydningen skråsikkerhet med pretensjoner om å favne alle eller noen bestanddeler ved virkeligheten, at denne skeptikertypen kommer klarest til syne.

Dogmatisk er i dette tilfellet knyttet til ordet “dogme”, som er en påstand eller en læresetning som man forsvarer som rett og sann.

Ikke så sjelden blir den filosofiske skeptiker fremstilt som en negativ dogmatist som hevder, påstår eller er overbevist om at sikker kunnskap ikke kan oppnås.

Uoppnåelig kunnskap

- Den negative dogmatiske skeptiker anser det som uoppnåelig å erverve seg sann kunnskap. Hvis man konfronterer den dogmatiske skeptiker med spørsmålet “kan vi vite at den ytre verden eksisterer?”, eller bare “eksisterer den ytre verden?”, så vil hun trolig svare “nei”, sier Bostad.

Skeptikeren lanserer gjerne alternative posisjoner som mulige steder å befinne seg i, men lar dogmatisten bryne seg mot opponerende perspektiver. Å anklage dogmatisten for å ta feil, eller selv forfekte en annen posisjon, ligger fjernt fra den skeptikeren Bostad ønsker å fremheve.

Skeptisismen

Inga Bostad trekker innledningsvis i avhandlingen frem at skeptisismen av mange har vært betraktet som et sidespor i filosofiens historie. Hver epoke har hatt sitt oppgjør med skeptisismen, og hver epoke har på hver sin måte hatt behov for skeptisismens radikale utfordring for å fremsette egne teorier.

Nostad mener årsaken til at skeptisismen har fått et dårlig renommé er fordi det var skeptisismens vrengebilde som har blitt stående tilbake. Skeptisismen har vært sett på som synonymt med den negative dogmatismen, og ikke med den mer sofistikerte søkende eller pyrrhoniske skeptisismen.

Pyrrho fra Elis

Den greske filosofen Pyrrho fra Elis (360-272 f.Kr.) er regnet som «skeptisismens far». Han var elev av Anaxarchus fra Abdera.

Pyrrho etablerte seg som filosof i Elis omkring 330 f.Kr.. Han hevdet at det var fullt mulig å etablere to jevngode argumenter for enhver sak som skulle undersøkes. Han mente også det var fåfengt å søke etter sannheten som sådan.

Inga Bostads rekonstruksjon av den filosofiske skeptisismen trekker særlig veksler på en retning som er kalt den «pyrrhoniske». Hennes rekonstruerte skeptiker har mye til felles med den klassiske pyrrhonisten.

Antikk skeptisisme

Ordet pyrrhonisme peker tilbake på en bestemt strømning innenfor den antikke skeptisismen. Pyrrhonisten er gjennomgående kritisk til alle former for skråsikkerhet og dogmelære.

"Inga Bostad. (Foto og illustrasjon: Annica Thomsson)"
"Inga Bostad. (Foto og illustrasjon: Annica Thomsson)"

Pyrrhonisten etterspør grunnene bak ulike kunnskapssyn og etterprøver mer eller mindre holdbare utlegninger om hva vi kan vite med sikkerhet, og hva slags kriterier vi anvender for å kalle noe kunnskap. Hun fungerer som et korrektiv og en motvekt til alle kunnskapsteoretiske posisjoner som tilsynelatende synes immune mot kritikk.

Den klassiske pyrrhonistens mål var å finne en livsinnstilling og et helhetsperspektiv som inkluderte et slags system av leveregler som kunne gjøre menneskets liv til et godt liv.

Dette var ikke nødvendigvis et liv som var basert på sannhet og ekte kunnskap. Pyrrhonismen var slik ment å fungere som en resept for det gode liv. Løsningen syntes å være å slå seg til ro med at man kunne leve uten å ha kjennskap til sann kunnskap, og uten bestandig å søke etter den.

Den genuine filosof

Inga Bostads skeptiker er i hennes øyne et langt mer levende menneske enn mange andre av de som opptrer innenfor dagens filosofiske miljøer.

Skeptikeren er etter hennes oppfatning en mer genuin filosof fordi hun bærer med seg innsikten om at det er lite meningsfullt å forvente gode svar på spørsmål som «hva er kunnskap?» eller «hva er sannhet?», samtidig som hun fortsetter å undre seg og søke etter nye innsikter.

Den pyrrhoniske og den rekonstruerte skeptiker har tiltro til omverdenens regularitet og til det som tilsynelatende fremtrer som troverdig, sannsynlig og fornuftig.

Sosial deltakelse

Sikkerheten eller tiltroen er knyttet til det man ikke stiller tvil ved. Den rekonstruerte skeptikeren avviser ikke at vi kan slå oss til ro med det faktum at vi faktisk lærer å ta for gitt en rekke regler og forestillinger om virkeligheten.

Den rekonstruerte skeptikeren handler og deltar i det sosiale liv på linje med sine medmennesker. Det som skiller henne fra andre er at hun avstår fra å være rasjonell i den betydning av ordet at hun vil forsvare med skråsikkerhet en doktrine om hva som finnes, hvordan alt henger sammen, og hva slags naturlige egenskaper som eksisterer.

Bostads skeptiker må betraktes som en søkende filosof som finner det både nyttig og interessant å dvele ved kunnskapsteoretiske spørsmål for slik å kunne delta i en samtale, samtidig som skeptikeren selv ikke berøres personlig, eksistensielt eller på andre måter uroer seg over utfallet av denne samtalen, fordi hun er tilfreds med at hennes tiltro viser seg å stemme.

Lenker:

Filosofi som metode

Barne- og ungdomsfilosofene ANS

Nettstedet Tenkepauser

 

Videre lesning:

Inga Bostad: Om språk, kunnskap og tvil: en analyse av Wittgenstein Über Gewisstheit. Magistergrad i filosofi. Universitetet i Oslo. Oslo 1989.

Inga Bostad (red.): Filosofi på norsk. Bind 1. Pax filosofibibliotek. Pax forlag. Oslo 1995.

Inga Bostad (red.): Filosofi på norsk. Bind 2. Pax filosofibibliotek. Pax forlag. Oslo 1997.

Inga Bostad: Arne Næss. Ariadne-serien. Gyldendal. Oslo 1998.

Inga Bostad og Dag O. Hessen: Et liv på mange vis. En antologi om Peter Wessel Zapffe. Pax forlag. Oslo 1999.

Inga Bostad: «Helhetssyn, tiltro og skepsis», i Norsk filosofisk tidsskrift, nr, 1. Oslo 2002.

Inga Bostad og Hilde Bondevik: Tenkepauser: filosofi og vitenskapsteori. Akribe forlag. Oslo 2003.

Inga Bostad og Helge Svare: Samtaler om filosofi. Serie: HiO-notat nr. 1 2004, Høgskolen i Oslo. Avdeling for lærerutdanning. Oslo 2004.

Inga Bostad: Tro eller tvil? En rekonstruksjon av filosofisk skeptisisme. Avhandling for graden Dr. Philos. Acta Humaniora nr. 217, Unipub. Det historisk-filosofiske institutt, Universitetet i Oslo. Oslo 2004.

Michael Frede: Essays in Ancient Philosophy. Oxford 1987.

Arne Næss: Hvilken verden er den virkelige? Serie: U-bøkene; 118 Filosofiske problemer; 37. Universitetsforlaget. Oslo 1969.

Arne Næss: Scepticism. Universitetsforlaget. Oslo 1968.

Ludwig Wittgenstein: On Certainty / Über Gewisstheit. (red.) G.E.M. Anscombe og G.H. Wright. Blackwell. Oxford 1969.

Powered by Labrador CMS