Anne Runehov er religionsfilosof og tilknyttet det teologiske fakultetet ved Universitetet i Uppsala.

Runehovs interesse for nevroteologi ble vekket etter en heftig debatt i svenske medier om de religiøse opplevelsene være eller ikke være. På den ene siden sto blant annet skeptikeren Dan Larhammar, på den annen side sto de som ville forsvare de religiøse erfaringenes eksistens.

- Svak debatt

- Som filosof syntes jeg debatten var svak og syntes noen burde grave dypere i problematikken. Graveren ble meg selv.

- Tidligere hadde jeg jobbet med forholdet mellom filosofi og moderne fysikk, nå var det tid for å se på nevrovitenskapen, sier Runehov.

Resultatet ble at Runehov skrev en doktorgradsavhandling om nevroteologi.

Hun kaller seg en “filosof av den gamle skolen”, og siterer Bertrand Russels tese om at filosofien trenger næring fra vitenskapen hvis den vil unngå å gå i stå.

- Av samme grunn mener jeg at vitenskapen også trenger å næres av filosofien.

- Michael Lockwood, som arbeidet sammen med kvantefysikeren David Deutsch i Oxford, sa at filosofi har mye å bidra med til andre disipliner.

- Jeg er enig med ham, og jeg håper at min forskning kommer til å vise filosofiens, teologiens og nevrovitenskapenes betydning for hverandre, sier Runehov.

I øyeblikket arbeider hun med en vitenskapelig artikkel om datarevolusjonen og religion.

Grunnleggende spørsmål

Runehov betoner at nevroteologien berører grunnleggende spørsmål innen religionsfilosofien.

- Hva er et religiøst menneske? Svaret avhenger av hvem du spør. Spør du enkelte nevrologer, blir svaret at religiøsiteten sitter i hjernen. Disse nevrologene ser bare den nevrologiske eller fysiologiske siden ved det å være menneske.

- Men et menneske har også en kulturell, religiøs og personlig del, og denne kan ikke underordnes den nevrologiske eller fysiologiske delen.

- Det er svært viktig å påpeke at samme hvor viktig hjerneforskning enn er, så trekker man forhastede slutninger om hva det vil si å være menneske hvis man bare studerer det fysiologisk, mener Runehov.

Som kort og godt mener hun at det å forsøke å forklare det religiøse gjennom å se på det fysiske hverken gir noe godt bilde av religionen, det religiøse mennesket - eller selve mennesket, for den saks skyld.

Hva er da et menneske?

I stedet streber Runehov etter en tverrfaglig forklaring på hva et religiøst menneske er.

Hvordan kan man sammenligne ulike forklaringer på dette? Vil for eksempel teologiske og nevrologiske forklaringer på religiøse opplevelser utelukke hverandre, eller kanskje tvert om utfylle og dermed forsterke hverandre?

- Viktige spørsmål blir hva de ulike disiplinene mener at et religiøst menneske er. Kan for eksempel tilstander som Alzheimer, epilepsi eller synestesi (når man for eksempel “hører farger”) hjelpe oss med å forstå det religiøse i mennesker?

Hva er forholdet mellom hjernen og bevisstheten? Og hva er tro eller religiøs tro?

For Runehov ble doktorgradsavhandlingen det første skrittet på veien til å forstå dette. I avhandlingen ser hun kjernespørsmålet som “på hvilken måte og i hvilken utstrekning kan nevrologer forklare religiøse opplevelser?”

Det kommer an på hva hvordan du definerer religiøse opplevelser, mener Runehov.

For eksempel mener hun at Michael Persingers magnethjelmer studerte opplevelser som hadde med epilepsi og schizofrene hallusinasjoner å gjøre, og ikke religiøse opplevelser.

Skarpt skille

Så her går det et skarpt skille mellom Runehov og for eksempel Dan Larhammar, som heller mer mot å se på religiøse opplevelser som noe som utelukkende skjer i hjernen.

- Som du forstår er jeg slett ikke enig med Dan Larhammar. Larhammar og Michael Persinger faller under det vi innen filosofi kaller “reduktiv materialisme”.

- Dette betyr at de reduserer alt det mentale til det materielle, og det er bare materien som er virkelig. Dette er en ekstrem form for reduksjonisme.

- Men et menneske, og særlig menneskets hjerne, er komplekst. Derfor må en forklaring på mennesket også være komplekst.

Guds eksistens?

Runehov kaller seg kristen, med et økumenisk syn på religion.

- Men jeg kan også kritisere religiøse påstander, dersom de er filosofisk inkonsekvente.

- *Hvis det viser seg at religiøse opplevelser finner sted i hjernen, har det noen implikasjoner for Guds eksistens? Selv er jeg delt i dette spørsmålet; selv om jeg ikke er religiøs selv, synes jeg det er litt synd å redusere Gud til en slags diagnose ?*

- Jeg er enig. Hvis Gud finnes, og vil kontakte oss, gjør han det sikkert ved hjelp av hjernen vår. Så lenge vi er her på jorden - noe annet kan vi jo ikke uttale oss om - går alt vi gjør og opplever gjennom hjernen.

- Hvorfor skulle ikke da Gud benytte seg av dette fantastiske instrumentet? At jeg ikke vil redusere det religiøse til utelukkende hjerneaktivitet er nå selvfølgelig. Det er også Andrew Newberg, som er nevrolog.

Guddommelig epilepsi?

Runehov mener at fokuset på at enkelte kjente religiøse skikkelser har hatt epilepsilignende symptomer er malplassert, dersom det antyder at mystiske opplevelser er en slags epilepsi.

- Hvorfor skulle ikke Gud snakke til epileptiske og schizofrene? Skulle han bare snakket til friske?

- Hjernescanning har vist at tinningslappene får økt aktivitet ved epileptiske anfall, scizofreniske hallusinasjoner, og visse religiøse opplevelser som dyp meditasjon minsker ved epilepsi og schizofreni, som innebærer at bevisstheten nedsettes, mens aktiviteten øker under religiøse opplevelser.

- Dermed er det naturligvis ikke sagt at mennesker som lider av epilepsi eller schizofreni ikke kan ha ekte religiøse opplevelser, men opplevelser under epilepsi er ikke det samme som religiøse opplevelser.

Motbevise Gud?

- Først og fremst lurer jeg på hvorfor ateistiske vitenskapsfolk og andre ateister tror at vitenskapen kommer til å bevise at Gud ikke finnes.

- Hvordan vet de det? Hva baserer de hypotesen på? Skulle ikke vitenskapen kunne bevise at Gud finnes i stedet?

Runehov tror ikke at dersom nevroteologien fullt ut skulle kunne forklare religiøse opplevelser og lokalisere dem i hjernen, vil det neppe ha stor effekt på religionene.

- Jeg tror ikke det vil få mennesker til å slutte å tro på Gud eller en ultimat virkelighet. Mennesker kommer ikke til å slutte å være religiøse, ettersom religiøsitet ligger på et annet logisk plan.