- Helt siden 1700-tallet har det rådende synet på kunsten nærmest vært kvasireligiøst. Kunsten var en metafysisk størrelse, ”en sannhet” plassert et sted bortenfor oss. Slik er det fortsatt i dagens kunstmiljø, sier Jørgen Lund til forskning.no.

Kunsthistoriekeren har nylig avlagt doktorgraden om estetikk ved Universitetet i Bergen.

Vil Halleluja-stemningen til livs

Jørgen Lund har nærlest kunstfilosofien fra 1700-tallet frem til i dag. Han mener å se at kunsten nærmest fikk en religiøs funksjon under opplysningstiden, i en tid hvor kirken mistet mye av sin troverdighet i takt med at naturvitenskapen ble utviklet.

- Kunsten ble omhyllet i mystikk og kunstneren genierklært. Kunsten ble en metafysisk størrelse med en religiøs kraft. Denne tenkemåten oppstod i et idealistisk filosofisk klima, særlig under Hegel, Schelling og den romantiske tenkningen.

Lund har tidligere arbeidet i museumsvesenet og kunstforvaltningen og her opplevde han at dette kunstsynet fortsatt er høyst levende.

- Jeg synes det er helt opplagt at begrepet om samtidskunsten i dag nærmest har en forløsningsmetafysikk knyttet til seg. Dette er en repetisjon fra tidligere tider.

Lund mener kunsten fortsatt har en frelserfunksjon. I avhandlingen vil han denne holdningen til livs.

- Vi snakker ofte om at vårt dagligliv er preget av elendighet mens kunsten representerer en utopi. Kunsten er som en Gud som skal frelse oss, alt for mange kunstforvaltere roper Halleluja i kor, sier Lund.

Underkaster seg

Ifølge Jørgen Lund er det nemlig altfor mange som undergraver seg selv i møte med kunsten.

- Vi underkaster oss verket fordi det i sin metafysiske størrelse blir noe mystisk og utilgjengelig. Vi er blitt altfor vant til denne kunsttenkningen.

Lund husker godt at lærerne på kunsthistorie ikke riktig kunne forklare hvorfor verkene eventuelt var gode med utgangspunkt i sine egne meninger. Han mener de følte skyld dersom de eventuelt skulle tilføye noe fra seg selv i fortolkningen.

- Takket være kunstneren fikk vi en fin opplevelse, det var aldri vår fortjeneste. Auditoriet ble til et kirkerom, læreren var presten som viste til maleriet på altertavlen.

Begrep om tingestetikk

I sin avhandling presenterer Lund et begrep om tingestetikk som en motsats til det inngrodde metafysiske kunstbegrepet.

Her har han dratt veksler på den fenomenologiske tekningen til Maurice Merleau-Ponty, Martin Heidegger og Walter Benjamin. Disse tenkerne tematiserer hvordan kunsten kan sees som en ting.

En av grunnpillarene innen fenomenologien er å beskrive tingene slik de umiddelbart fremtrer for den som beskriver, uten å trekke inn bakenforliggende årsaker og grunner.

- Heidegger sier at ”Kunsten er død”. Dette betyr ikke at kunsten må vekk, men snarere at vi skal fristille oss fra kunsten. Kunsten er noe du kan betrakte og utforske, ikke noe du skal hylle og underkaste deg. Kast av deg ærbødigheten!

Lund mener likevel ikke å redusere kunsten til en ting eller at alle ting er kunst. Han mener mer at kunsten blir en ting i det den fremtrer for oss.

- Det er derfor jeg drar veksler på den fenomenologiske tradisjonen innen filosofien, som insisterer på en erfaringsverden her og nå. Det viktige for vår erkjennelse er hvordan fenomenene fremtrer for oss, et slags førstepersonperspektiv, forteller Lund.

Han understreker at denne erfaringen likevel kan ha med det kunstneriske å gjøre.

- Det handler om å slippe seg løs og se muligheter i vår opplevelse. Vi trenger en ny holdning som tilsier at kunsten er noe vi kan komme frem til i vår opplevelse av den, snarere enn noe som er på museum, opplest og vedtatt for alltid.

Materialiteten er et problem

Lund forteller at det for mange kunstteoretikere er vanskelig å tolerere at maleriet med sin ramme og lerret med oljemaling på er en ”dings” i den fysiske verden.

- Dette orker ikke de kunstteoretiske metafysikerne å tenke på. I det man opphøyer kunsten som en ting, reduserer man den som kunsten med stor K, dette er problematisk.

Ifølge Lund er det derfor en stor vilje til å sammenligne malerkunsten med andre mer abstrakte kunstformer som musikk og litteratur.

- Et eksempel er fra kunstfilosofen Baumgarten som snakker om Det litterære kunstverk eller Das musikalische Kunstwerk av Weller. Man er livredd for å erkjenne den materielle siden.

- Men det er vanskelig å forene fenomenologisk ting-tenkning med den tradisjonelle kunstteorien. Jeg skriver meg kanskje ut av fagfeltet med denne avhandlingen, sukker Lund som mener at tingligheten blir fortrengt når man skal formulere hva kunsten er.

Ingen kunsthistoriske metode

- Hva kan du bruke denne forskningen til?

- Mitt begrep om tingestetikk skal være en måte å tenke omkring kunsten på, ikke en kunsthistorisk metode som kan anvendes i fortokningen av kunsten, det blir helt feil. Det skjer gang på gang, at fagdisiplinen spiser opp tenkningen, sier Lund. 

- Er det ikke mange forskere som har tematisert lignende problemstillinger de siste årene? Under modernismen har opplevelsen av selve verket stått sterkt i fokus.

- Ja, på disputasen fikk jeg også kritikk for å ha brukt lite tid på forskningshistorikken. Jeg mener likevel at vi trenger en slik systematisk kritikk av forutsetningene for vår tenkning omkring kunsten. Mitt bidrag er en utvikling av tingestetikk-begrepet.

- De siste årene har mange kunstkritikere gått bort fra selve verket, og er mer opptatt av deres egen rolle som betraktere?

- Jo, det er helt riktig, det er en god start at flere kritikere tar sin egen erfaring på alvor. Men jeg må tilføye at det også kan gå riktig galt, fordi det fort dukker opp nye absolutter i kunstverden. Nå er det betrakteren som som gjelder for alle penga, nå skal alle kritikere anmelde utstillinger på denne måten. Se bare på kunstkritiker Tommy Olsson i Morgenbladet som nærmest har dannet skole.

- Etter min mening er det mange av disse kritikerne som iscenescetter seg selv, og som føler seg nærmest som utvalgte, de har hegemoni på kunstforståelsen. Da er vi jo like langt fra verket som før. Dette er bare en annen form for metafysisk kunstforståelse.

- Men jeg vil likevel si at vi er på riktig vei, og det er fint, sier Lund.

Referanse:

Jørgen Lund Gjenstand, verk, bilde. Kunstteori og tingestetikk på 1900-tallet. Avhandling til ph.d.-graden i kunsthistorie, Universitetet i Bergen 2008