Hva er det som får oss til å synes at en film er god? Hva består den gode filmopplevelsen av?

Filmforskning fokuserer mye på selve filmen. Både plott, klipping, cinematografi, musikk og andre fortellingsmessige virkemidler er mye analysert.

Når det gjelder seeren og selve opplevelsen av filmen, har filmforskning hittil ment at sympati, en moralsk forståelse av og enighet med rollefigurene og deres situasjon, er det sentrale.

Empati

Men empati, å føle det samme som rollefigurene, og å leve seg inn i deres situasjon, betyr minst like mye for filmopplevelsen, sier Margrethe Bruun Vaage, som nylig avla doktorgraden ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Hun har forsket på film og hva empati betyr for seeren og vår opplevelse av film.

- Da jeg begynte å arbeide med dette var det mange filmforskere som benektet at vi har empatiske opplevelser når vi ser på film, sier Vaage.

Empati er oppfattet som et så stort og krevende prosjekt for tilskueren at filmforskningen til nå har oversett eller neglisjert de små og kortvarige opplevelsene av empati som skjer når vi ser en film.

Føler det vi ser

Men hva er egentlig empati?

- Empati er enkelt sagt å forstå hva andre føler, å skjønne hvordan andre har det følelsesmessig, sier Bruun.

- Det er en grunnleggende menneskelig egenskap som er svært viktig for hele vårt sosiale liv.

Helt fra spedbarnsalderen har vi en tendens til å etterlikne ansiktsuttrykkene til dem rundt oss. Dette gjør vi ubevisst og uten å legge merke til det. Vi får kunnskap om andres følelsesmessige tilstand gjennom å aktivere de samme musklene i ansiktet.

Når vi ser andre gjøre en bevegelse, aktiverer vi de samme nervecellene som når vi utfører bevegelsen. Ser vi en annen bli tatt på, påvirker det hjernen vår på samme måte som når vi blir berørt på det samme stedet.

Oppklaring

- Gjennom slike grunnleggende mekanismer kan vi kjenne direkte på kroppen hva rollefigurene i en film føler. Det er viktig for filmopplevelsen, sier Vaage.

Det teoretiske rammeverket for Vaages forskning kommer fra analytisk filmteori. Arbeidet er først og fremst en oppklaring av begrepet empati og hva ulike former for empati kan bety for opplevelsen av film.

Vaage har også brukt kunnskap fra empirisk forskning innenfor psykologi, nevrobiologi og nevrologi for å underbygge resultatene sine.

For å forstå handlingen

Empati trekker tilskueren inn i fortellingen. Vi kjenner det på vår egen kropp når det ikke går bra med rollefiguren. Det gjør at vi blir engasjerte i handlingen.

- Empati gir også en dypere av forståelse av fortellingen, fordi det beskriver følelsesmessig hvordan rollefiguren opplever situasjonen, sier Vaage.

Noen deler av en film kan bare forstås gjennom en slik følelsesmessig innlevelse. Vaage bruker rollefiguren Michael Corleone, spilt av Al Pacino, i Gudfaren som eksempel.

For å skjønne hvorfor den lovlydige Michael blir med mafiafamilien sin, som han tidligere har holdt seg borte fra, må vi forstå hans følelsesmessige situasjon. Filmen sier nemlig ikke i klartekst hvorfor Michael gjør dette valget.

Ulike typer film

Ulike typer filmer bruker forskjellige former for empati.

- I de store, kommersielle Hollywood-filmene brukes et vell av virkemidler for å få oss til å føle det på kroppen hva rollefigurene opplever, sier Vaage.

De er nesten som følelsesmessige berg-og-dalbaner, og ønsker å gi oss et kick av kroppslige reaksjoner.

- Slike filmer er ikke vellykket om de ikke fremkaller disse kroppslige reaksjonene, sier Vaage.

Kompleks empati

Det andre ytterpunktet er kunstfilm, hvor handlingen er svært dempet og dedramatisert. Her fremstår rollefigurene som fjerne og litt mystiske, og det er ikke alltid lett å forstå hvorfor de gjør som de gjør.

- I disse filmene empati svært viktig for å forstå rollefigurene, sier Vaage.

Men det er en annen type empati enn den vi opplever når vi ser Hollywood-film. I stedet for fysiske reaksjoner som med en gang forteller oss hva som foregår, må vi prøve å forestille oss hvordan det føles å være i rollefigurenes sko.

- Da bruker vi en mer kompleks form for empati hvor vi benytter forestillingsevnen og sosial kunnskap, i motsetning til den enkle, kroppslige empatien, sier filmforskeren.

I noen typer film er empati mindre viktig, for eksempel i komedier. Der distanserer vi oss fra rollefigurene for å kunne le av dem.

En dynamisk prosess

Men vi lever oss ikke helt inn i filmen, og forveksler ikke rollefigurenes situasjon med vår egen. Vi kan også føle empati for ulike rollefigurer og ha forskjellige grader av empati med den samme rollefiguren gjennom handlingen.

I tillegg nyter vi også de visuelle sidene av filmen og andre deler av filmopplevelsen.

- Hele prosessen er dynamisk, med ulike grader av empati, og i løpet av filmens handling lever vi oss inn på forskjellige måter, sier Vaage.

Hun håper nå å kunne forske videre på film. Enten på det moralske aspektet ved empati i film, hva det er som får oss til å akseptere og leve oss inn i umoralske filmhelters situasjon.

Eller  så vil hun forske mer på spenning. Hva det er som gjør noen spenningsfilmer behagelige å se på, mens andre er ubehagelige.

Favorittene

Filmforskeren har selvsagt sine egne favoritter på lerretet.

- Av filmer som nylig har vært på kino, like jeg svært godt den svenske filmen La den rette komme inn, sier Vaage.

- Den skildret vennskap veldig bra og var en uvanlig sjangerblanding av oppveksthistorie og vampyrfilm.

Blant Hollywood-filmene er Gladiator favoritten.

- Den har jeg sett sikkert femti ganger, og den virker hver gang, avslutter Vaage med et smil.