Biologifilosofi

"Dette kommer til å bli min siste bok om biologi", skriver Ernst Mayr i forordet til "What Makes Biology Unique?" Trist, men vi godtar det fra en mann på 100 år…

Publisert

Kapittel 7 - “Maturation of Darwinism” - er en aldeles utmerket del av boka “What Makes Biology Unique?” Her tar Ernst Mayr oss med på en kort oppsummert og klargjørende rundtur i evolusjonsteoriens historie. Under mellomtittelen “1937 - 1947” skriver han om hvordan syntesen av genetikk og evolusjon endelig ga nådestøtet til Lamarcks feilaktige utviklingslære. Her dukker følgende passasje opp:

“The naturalists (myself included) accepted the Lamarckian notion?”

Beklager mine nerde-tendenser, men dette er strålende. Et høydepunkt. Her sitter jeg i 2005 og leser en nyutgitt bok, i fronten av evolusjonsteori, forfatteren gjør et historisk sveip bakover i tid, og refererer seg selv fra en gang før annen verdenskrig. Utrolig.

Fortidens helter

Jeg får samme frysninger av avdelingen for takksigelser: “This work, the product of nearly eighty years of study, owes a great dept of gratitude to scores of friends and mentors? Erwin Stresemann, Theodosius Dobzhansky, J.B.S. Haldane, Konrad Lorenz, Niko Tinbergen?”

Dette er folk vi andre bare har lest om i historiebøker, fortidens helter. Men deres samtidige, Ernst Mayr, er ikke noen mindre skikkelse - og han lever fremdeles. Enhver ny bok fra hans hånd er følgelig en begivenhet.

Også denne aller siste, selv om den ikke er den tykkeste han har skrevet (det er til en viss grad en samling og oppdatering av tidligere utgitte artikler).

Bokas hovedmål er å svare på spørsmålet i tittelen: Hva gjør biologien unik? Mayr begir seg med andre ord ut i et forsøk på å utvikle en egen vitenskapsfilosofi for biologi.

Han er ikke den første som har forsøkt dette, men Mayr sier at ingen har så langt fått det til. (I et fornøyelig lite avsnitt forteller Mayr om hvordan han tilbrakte to og et halvt år i Ny Guineas regnskog en gang tidlig i forrige århundre - bare utstyrt med to tykke bøker; tyskerne Driesch og Bergsons forsøk på å utvikle en egen filosofi for biologi. Han returnerte til sivilisasjonen, nokså desillusjonert. Men vi kan uansett trygt si at han har jobbet med saken en stund.)

De to kulturer

Men hvorfor har ingen fått det til? Fordi de ikke har forstått hvorfor biologi er unik. Alle som har forsøkt seg, har betraktet biologi som et reduksjonistisk foretak, styrt av overordnete disipliner som fysikk, matematikk og logikk.

Da C.P. Snow i sin tid skrev essayet “The Two Cultures”, handlet det ikke egentlig om forskjellen på naturvitenskap og humaniora, slik mange ser det i dag, det handlet om forskjellen på fysikk og humaniora. Og når ulike filosofer de siste tiårene har forsøkt å utvikle en biologisk filosofi (for eksempel Michael Ruse i 1974), har de mislykkes fordi de har forsøkt å bygge på fysikkens konseptuelle rammeverk. Og at biologi er ikke fysikk, det er et omkved vi får lese flere ganger i løpet av boka.

Ok, så hvorfor er biologien unik? På hvilket grunnlag kan vi si at biologien er en vitenskap i seg selv, med egne regler og egen logikk og med krav på en egen filosofi?

For å svare på et slikt spørsmål, må forfatteren først skille vitenskap fra vitenskap - det er så mange som gjerne vil innunder paraplyen. De som fremmer for eksempel marxistisk, feministisk og kreasjonistisk “vitenskap” bruker ordet på en villedende måte, mener Mayr. Men han advarer samtidig mot å begrense det til kun å omfatte matematiske disipliner.

Darwin uten matte

Grunnen er selvsagt at store deler av biologien i så fall ville falle utenfor. Charles Darwins “Origin of Species” inneholder ikke en eneste matematisk formel, og kun ett eneste diagram.

Biologifaget, slik Mayr ser det, kan grovt sett deles i to: En mekanistisk (funksjonell) del og en historisk. Den første delen er opptatt av ting som umiddelbart slår oss som mer tradisjonelt vitenskapelige: hvordan fungerer en celle, hva er koden i DNA osv. I den andre avdelingen finner vi blant annet evolusjonsteorien.

Og problemet med både historie og evolusjonsteori er at man ikke alltid kan måle og eksperimentere. Eller for å si det med Mayr: Det vanligste spørsmålet innen funksjonell biologi er “hvordan”, i evolusjonsbiologi er det “hvorfor”.

For å besvare disse “hvorfor” kan man sette opp ulike historiske scenarier, og teste deres forklaringsevne opp mot hva man vet eller kan forestille seg, for eksempel basert på fossiler eller observasjon. Dette gjør evolusjonsbiologien til mer av en tolkningsvitenskap, enn fysikken - men det gjør den ikke mindre vitenskapelig.

De klassiske naturvitenskapene opererer derimot med en rekke ideer som ikke hører hjemme i biologien, og som følgelig heller ikke kan danne grunnlag for noen biologisk filosofi: Essensialisme, determinisme, reduksjonisme, og i det hele tatt forestillingen om universelt gjeldende naturlover.

Derfor er biologien unik

Noe av det biologien har, og som skiller den fra de andre, er i følge Ernst Mayr:

- At den er (i stor grad, og som omtalt over) en historisk vitenskap.

- Den inneholder en spesiell type kompleksitet som vi bare finner i levende systemer. I en biopopulasjon er hvert individ unikt, mens gjennomsnittet er en abstraksjon, skriver Mayr. (Dette kan være en av grunnene til at ikke-biologer har så vanskelig for å fatte konsekvensene av og logikken bak sosiobiologi.)

En biopopulasjon styres ikke bare av naturlover, men også av genetiske programmer - et fenomen det ikke finnes paralleller til i andre naturvitenskaper. Når disse programmene endatil lukes og friseres av det abstrakte begrepet naturlig seleksjon, er vi så langt vekk fra fysikk, at vi vel kan antyde at biologien er unik?

- Biologien inneholder et ikke uvesentlig element av tilfeldighet.

- Den baserer seg på en form for holistisk tenkning. Ingenting i biologien er så karakteristisk, skriver Mayr, som det at biologiske prosesser interagerer på flere ulike nivåer - et faktum som i mange tilfelle gjør reduksjonisme ubrukelig.

(Som anmelder må jeg her få komme med en innvending mot Mayrs stadige motvilje mot reduksjonismen. Hvor hadde vi vært innen for eksempel genomforskning om vi ikke hadde angrepet fenomenet reduksjonistisk?)

Herfra begir Mayr seg videre gjennom teleologien, et ytterligere angrep på reduksjonismen, en studie av Darwins innflytelse på moderne tenkning, en litt mer grundig, men fremdeles kort og grei, gjennomgang av hva Darwins teorier egentlig går ut på - til han kommer dit vi startet: “The Maturation of Darwinism”.

Sightseeing

Dette kapittelet er en sightseeing i evolusjonsbiologiens historie - en rundtur som sikkert kan være svært nyttig for flere enn undertegnede, rett og slett fordi den er formulert i telegramstil.

De som for eksempel måtte gå rundt og forveksle neo-darwinisme med den evolusjonære syntese, de gjør ikke det lenger, etter fem linjer Mayr. Og de som, av en eller annen latterlig grunn, måtte forveksle den fisherske syntese om organisk populasjonsgenetikk fra 1932 med Dobzhanskys syntese om biodiversitet fra 1937 - de slutter med det også.

Og jeg tror vi slutter mens leken er god. Lat som om du ikke leste de siste linjene. Denne boka er forbilledlig kortfattet og oversiktlig, skrevet av en stor autoritet. Riktignok en mann som ikke gir ved dørene - du skal kunne følge med i den gamle mesters skoletimer - men som gir deg mye hvis du først vil.

Han begir seg videre inn i en analyse av begrepet seleksjon, han tar et fornyet blikk på artsbegrepet, han plukker Thomas Kuhn og hans paradigmeskifter i stykker, han gir deg en kort oversikt over det vi i dag tror vi vet om menneskets opprinnelse - før han konkluderer med at det ikke finnes veldig mye intelligent liv i universet, bortsett fra på jorda.

Det siste kapittelet er i overkant pessimistisk for undertegnede, men forhindrer ikke konklusjonen at denne boka var vel verdt de dagene jeg la ned i å fordøye den. Trenger du en avansert, men kortfattet oppdatering på evolusjon og filosofi, så bør du lese denne.

What Makes Biology Unique?
Av Ernst Mayr
Cambridge University Press, 2204
232 sider
ISBN 0521841143