En nylig publisert amerikansk spørreundersøkelse viser at majoriteten av amerikanere mener mennesket ble skapt i sin nåværende form og ikke er underlagt evolusjon.

- Amerikanere flest er imot evolusjon. Evolusjon er en minoritetsoppfatning i Amerika, sier Elliott Sober. Han er professor i filosofi ved universitetet i Madison, Wisconsin.

- Kreasjonistene er svært aktive i USA, og de har ambisjoner langt forbi evolusjon, biologi og skole, forteller Sober.

De ønsker å omdefinere hva vitenskap er og hva den skal handle om - og de går enda videre: De vil gjenføde det amerikanske samfunnet som enda mer religiøst og kristent enn det er i dag.

Analyserer argumentene

Men Sober var mer interessert i å analysere kreasjonistenes argumenter da han sist uke dukket opp på seminaret i vitenskapsteori på Universitetet i Oslo.

- Du kan teste en teori ved å teste de forutsigelsene du kan gjøre ved hjelp av teorien. Altså: Dersom denne teorien - relativitetsteorien eller evolusjonsteorien for eksempel, eller ideen om at livet er skapt av en “designer” slik kreasjonistene hevder nå for tiden - er korrekt, så bør vi kunne observere dét og dét. Du gjør først forutsigelsen, og så observerer du om de stemmer.

I bunnen av en slik test ligger forutsetningen om at man er enig om hva man måler og hvordan man gjør det. Disse tilleggsopplysningene som ikke er innbakt i teorien er av største betydning. Sober bruker et eksempel fra fysikkens historie:

Relativitetsteorien testet

Da Einstein avsluttet arbeidet med sin generelle relativitetsteori i 1916 fant han at teorien resulterte i hele tre forutsigelser som alle kunne testes - og på den måten vise at den teorien handlet om virkelig fysikk, og ikke bare var et fantasiprodukt fra en kreativ matematiker.

Den ene testen var å gi en bedre beskrivelse av Merkurs bane enn det newtonsk fysikk kunne klare - en test teorien besto med glans.

Den andre testen handlet om rødskift og tyngdekraft.

Den tredje testen ble selve flaggskipet: Observasjonen av hvordan lyset fra fjerne stjerner ble påvirket av solas tyngdekraft under en solformørkelse i 1919.

Den totale solformørkelsen ble observert fra to steder og av to team. Frank Dyson så den fra øya Principe utenfor den vestafrikanske kysten. Arthur Eddington var i Sobral i Brasil.

Deres observasjoner bekreftet Einsteins forutsigelser, det hele utviklet seg til en verdenssensasjon og la grunnen for den berømmelse som fremdeles stråler av Einstein og relativitetsteorien.

- For at Dyson og Eddington og resten av verden skulle kunne bli enige om at relativitetsteorien var bekreftet, måtte de også være enige om noe annet - de måtte være enige om hvordan et teleskop virker. De måtte være enige om at et teleskop registrerer lys, hvordan lyset brytes og så videre, sier Elliott Sober.

Må være enige om grunnlaget

Og dette er ikke trivielt. For å drive med vitenskap på en meningsfull måte, er må man nødt til å enes om visse grunnbetingelser: Man må du vite hvordan instrumentene virker, man må vite hva man måler med en vekt, hvor langt tidsrom et sekund er og så videre.

- Striden mellom relativitetsteorien og den klassiske fysikk hadde aldri blitt avklart dersom Dyson eller Eddington plutselig hadde sagt: «Før jeg fortsetter, skal jeg finne på noen personlige antagelser om hvordan teleskopet mitt virker». Verden hadde aldri kunnet vite om de faktisk hadde målt samme sak.

- Poenget er at disse opplysningene (hvordan teleskopet virker etc.) ikke er noe du bare kan finne på, de må være basert på bevis, sier Sober.

- Hvis enhver teoretiker fikk fritt bestemme hvilke antagelser han skulle basere sine observasjoner på, ville enhver teori være like god som enhver annen, og vitenskapen kunne aldri gå fremover.

I realiteten ville vi egentlig ikke kunne si at vi vet noe som helst om noe som helst?

- Det er absolutt essensielt for vitenskapen at denne tilleggsinformasjonen etableres uavhengig, og dermed kan brukes av alle.

Kreasjonismen ikke testbar

Det er her Sober angriper kreasjonistene. Han mener kreasjonismen - som alle andre vitenskapelige teorier - trenger nøytral tilleggsinformasjon. I hvert fall dersom de gjør krav på å bli betraktet som en vitenskap - hvilket de for tiden gjør når de fremmer Intelligent Design som vitenskapen om at livet er laget av en “designer” (les “Gud” - men G-ordet må man for all del ikke bruke, for den amerikanske skolen er jo livssynsnøytral?)

- Min sterkeste innvending mot kreasjonistene er at de bare finner på fundamentet for sine konklusjoner. Teorien deres kan ikke gi forutsigelser, med mindre du rett og slett finner på antagelser som de ikke har uavhengige nøytrale beviser for.

- De snakker om en “designer”, men de sier ingenting - og kan heller ikke vite noe - om hvilke mål og egenskaper denne designeren skulle ha dersom en slik skapning eksisterer. Vi vet ingenting om ham, og enhver kan følgelig slutte hva han vil om hvilke regler som gjelder.

- Dermed er det ikke mulig å teste hypotesen om en designer, slik man kan teste andre hypoteser og teorier, for eksempel relativitetsteorien. ID forblir dermed en tro, og ikke en vitenskap.