«Nei, jeg angrer ingenting» synger den franske sangerinnen Édith Piaf.

Vel, det høres kanskje forlokkende ut, men er det troverdig? Er det mulig å gå gjennom livet uten å angre på noe? Og er det lurt?

Det kan være små eller store ting. Noen angrer på en one-night-stand, andre angrer på at de fikk barn.

Ifølge boken «The Top Five Regrets of the Dying» angret folk mest på at de ikke hadde mot nok til å leve et liv tro mot seg selv, og ikke det livet andre forventet av dem. Boka er skrevet av en australsk sykepleier som pleiet folk på dødsleie.

Nummer to på listen var at de skulle ønske de ikke hadde jobbet så hardt, og at de hadde brukt mer tid på barn og partner.

Det kan altså virke som om anger og skyldfølelse er ting som gjør oss mindre lykkelige. Det å angre på ting kan jo hindre at vi kommer oss videre i livet. Eller?

Skal vi tro den amerikanske forskeren og psykologen Robert L. Leahy, er det ikke bare dumt å angre. Det kan til og med være sunt.

Nyttige følelser

Alle følelser vi opplever, har nemlig en nytte, ifølge Leahy – og andre evolusjonspsykologer.

Ofte er følelsene der for å sørge for at vi overlever og bringer arten vår videre.

Ta for eksempel høydeskrekk, frykt for mørket, fobi mot enkelte dyr, frykt for fremmede, vannskrekk, klaustrofobi og så videre. Dette er ting som gjør oss redde av en grunn, og som gjør at vi unngår å falle fra høyder, drukne og bli bitt av gifte edderkopper. Følelsene beskytter oss.

Det samme gjelder misunnelse, sjalusi, sinne – og anger, ifølge den amerikanske psykologen.

Barn endrer oppførsel når de angrer

Leahy har forsket på hva det gjør med oss å angre. Han bruker barn som eksempel:

Barn som gir uttrykk for at de angrer, har større forutsetninger for å ta bedre beslutninger og regulerer følelsene sine. De lærer av feil de gjør og korrigerer dem deretter, skriver Leahy i en artikkel på Psychology Today.

Forskeren bruker også et annet eksempel om folk med bipolar lidelse:

Dette er ifølge Helsenorge.no, en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktivitetsnivået svinger mer enn hva andre mennesker opplever.

Leahy forteller at de som har en bipolar lidelse, i maniske perioder kan si og gjøre en del ting de ellers ikke ville ha gjort. Det gjør at de ofte angrer når den maniske episoden har gått over.

De kan for eksempel gjøre impulsive ting, oppføre seg truende, misbruke rusmidler og alkohol og bruke penger de ikke har.

– Jeg har funnet ut at bipolare pasienter som ser tilbake på de maniske episodene, og som husker alle feilene de gjorde i denne perioden, har mindre sannsynlighet for å oppføre seg impulsivt i fremtiden, skriver Leahy.

– Og det er større sjanse for at de husker å ta medisinene sine.

Norsk forskning tyder på noe annet

Mons Bendixen er professor i evolusjonær sosialpsykologi ved NTNU. Hans forskning viser at følelsen av å angre, ikke nødvendigvis får oss til å endre adferd eller lære.

– Selv om vi angrer, ender vi opp med å gjøre de samme feilene om og om igjen. Det gjelder alt fra drikking, det å spise for mye, begynne med prosjekter altfor seint til one-night-stands, sier Bendixen til forskning.no.

Følelser fører nemlig ikke til adferdsendring. Det er det tankene våre som gjør.

Bendixen har blant annet forsket på folk som angrer på uforpliktende sex – eller one-nights-stands, og om angeren gjør at de slutter med det eller om de fortsetter som før.

Studien viser at de fortsetter som før uavhengig av graden av anger.

Forstår oss selv bedre

Bendixen forteller at det ennå ikke er gjort gode og mange nok studier til å si helt sikkert om det å angre, gjør at vi faktisk endrer oss.

Men det forskningen hans viser, er at følelsen av anger kan gi oss litt innblikk i oss selv, altså innblikk i hvordan vi er som personer.

– Vi prøver å skape mening i det vi har gjort før, og dermed begynner vi å reflektere rundt det, sier han.

Sender sosiale signaler

Bendixen sier at følelsen av anger er der for en grunn. Det er bare det at forskere ennå ikke helt vet hvilken funksjon angeren har hatt opp igjennom menneskets historie.

– Men den kan ha hatt en viss sosial funksjon, foreslår han.

For eksempel, det å forstå dine egne feil kan gi signaler om at du er en person som reflekterer og viser vilje til endring.

– Slike signaler kan hjelpe deg sosialt og redusere sjansen for negative sanksjoner, sier Bendixen.

– Men det betyr ikke nødvendigvis at det fører til en adferdsendring.

Ikke alle angrer

Folk angrer forskjellig. Noen angrer mye, noen angrer svært lite.

– Enkelte tar inn over seg veldig mye, sier Bendixen.

Han forteller at de som angrer mye, ofte har en mer bekymret personlighetsstil. De skårer høyt på personlighetstrekket nevrotisisme og har et mer ustabilt følelsesliv.

– De som ikke angrer, har en litt annen stil, sier Bendixen.

Men forskerne vet ennå ikke nok om anger og personlighet til å si noe sikkert om hva som skiller angrere fra ikke-angrere.

– Folk tenker kanskje om dem som ikke angrer så ofte at de egentlig burde angre seg mer. Men det er ikke alle som orker eller får det til.

Når angring blir grubling

Bendixen mener at det også kan ha vært en tilpasning hos oss mennesker, det å ikke dvele for mye ved de feilene vi gjør.

Å velge bort tanker om noe du uansett ikke får gjort noe med og som kan gjøre det vanskelig å gå videre i livet, kan altså være en overlevelsesstrategi.

– Det å dvele ved eller gruble over ting er klart knyttet til depressive tanker og opprettholder disse, sier Bendixen. Dette er ikke noe psykologer anbefaler folk å gjøre.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Robert L. Leahy: If Only…: Finding Freedom from Regret. The Guilford Press, juni 2022. ISBN-13: 978-1462547821. Sammendrag.

Leif Edward Ottesen Kennair, Trond Viggo Grøntvedt og Mons Bendixen: The Function of Casual Sex Action and Inaction Regret: A Longitudinal Investigation. Evolutionary Psychology, 2021. Doi.org/10.1177/1474704921998333