Å få barn virker nesten som et universelt behov for voksne kvinner og menn.

Bare 5 prosent av kvinner og 7 prosent av menn mellom 18 og 40 år, ønsker et liv uten egne barn. Det viser en undersøkelse gjort av EU.

Men å velge å få barn, innebærer større risiko enn mange andre livsbeslutninger.

- For valget er irreversibelt, og får konsekvenser for foreldrene livet ut, påpeker den polske forskeren Konrad Piotrowski ved Universitetet i Poznan i en ny studie.

Samtidig er det umulig å vite på forhånd hvordan livet blir med egne barn.

- Det vet man ikke før man har fått barn. Uansett om man har erfaring med å jobbe med barn, blir det å leve med egne barn noe helt annet, skriver han.

Så hvor mange foreldre angrer på at de ble foreldre? Det ville Piotrowski finne ut.

Over to tusen foreldre

Nå har Piotrowski gjort to studier med i alt 2500 polske foreldre.

Foreldrene i den ene gruppen var mellom 18 og 40 år, plukket fra et representativt utvalg av befolkningen.

Foreldrene i den andre studien var mellom 18 og 30 år. Mange av dem fikk altså barn veldig tidlig.

Alle ble spurt om de ville ha valgt å få barn om de kunne ha gått tilbake i tid.

Analysene viser at 13,6 prosent av foreldrene i den første gruppen angret på at de hadde fått barn. 10,7 prosent av de yngste foreldrene angret.

En av åtte foreldre angrer

Om lag én av åtte polske foreldre angrer altså på at de fikk barn.

Dette er høyere enn andelen i mange andre land. Tidligere, mindre studier tyder på at 7-8 prosent av foreldre i USA og Tyskland angrer på at de fikk barn.

Disse studiene har vært små. Større studier som er representative for hele befolkningen, har manglet til nå.

• Les også denne saken fra OsloMet: Du blir ikke lykkeligere av å få barn

Utbrente

De polske foreldrene fikk også spørsmål om sin sosiale status, helsetilstand og om de hadde økonomiske problemer.

Resultatene fra begge de polske studiene viser at de som angrer, også i større grad har dårligere fysisk og psykisk helse enn andre.

De er mer sårbare for sosialt press og har mer negative erfaringer fra sin egen barndom.

Mange opplever en sterk identitetskrise som foreldre og føler seg utbrent i foreldrerollen.

Dårlig økonomi

Forskerne fant også en sammenheng mellom økonomisk status, sosial status eller å ha fått barn med spesielle behov.

Økonomiske problemer og det å være aleneforelder økte risikoen betydelig for at en forelder angret på beslutningen om å få barn.

Foreldre som angret, hadde variert bosted og utdanning, så det så ikke ut til å spille inn.

- Overraskende

Lykkeforsker Thomas Hansen forsker på livskvalitet ved Folkehelseinstituttet og NOVA/OsloMet. Han er overrasket over tallene fra Polen.

- Få angrer på irreversible valg, de lærer seg å leve med livssituasjonen de er havnet i, og gjør det beste ut av det, sier han til forskning.no.

Det er mer vanlig å være misfornøyd med livssituasjoner man kan endre på, som misnøye i samlivet eller jobbsituasjon, sier han.

- Slik sett er resultatene i studien overraskende, at så mange angrer, sier han.

Mer krevende å få barn som ung

Men det er ikke tilfeldig hvem som angrer, understreker han.

Mange av disse foreldrene har fått barn tidlig, har en ustabil livssituasjon og er aleneforeldre.

- Det gjør at mulighetskostnadene blir høyere. Eller at de er dårlig forberedt eller utrustet til å stå i den krevende foreldrerollen, forklarer han.

- Om man er enslig, har økonomiske problemer eller får barn i ung alder, så blir foreldrerollen mer krevende. Og særlig i land med dårlige offentlige støtteordninger som Polen, sier Hansen.

Han tror derfor at de foreldrene som angrer, er mest misfornøyd med timingen - at de fikk barn for tidlig.

Disse foreldrenes livskvalitet vil nok øke når barna blir større, og de får hodet mer over vann, tror Hansen.

Generelt angrer vi lite

Hansen kjenner ikke til lignende undersøkelser i Norge. Men generelt angrer vi lite på valg vi tok, som ikke kan gjøres om igjen.

- Noen studier har undersøkt barnløse. Om de angrer at de valgte bort å få barn, eller at de forsøkte å få barn for sent. Men de angrer overraskende lite, forteller han.

De fleste av oss har en enorm tilpasningsevne, sier Hansen.

- Livskvaliteten er også veldig genetisk bestemt. Det er individuelle forskjeller på hvordan vi ser på egen situasjon og hvordan man «tar det», sier han.

Traumatisk barndom

Angrende foreldre hadde oftere hatt en traumatisk barndom preget av mobbing, vold og avvisning.

De hadde også mer symptomer på angst og depresjon.

Disse foreldrene var også sensitive for sosial evaluering og kritikk. Mange opplevde alvorlig utbrenthet i foreldrerollen.

Hvordan kan det påvirke barna?

Å angre på å ha blitt foreldre kan være et betydelig sosialt og psykologisk problem, som politikere og helsevesenet bør være obs på.

De understreker at det ikke behøver å være en årsakssammenheng mellom foreldrenes situasjon i livet og at de angrer på å ha fått barn.

Årsaker til at noen angrer bør forskes mer på, og forskning bør også kartlegge hvordan det kan påvirke barnas utvikling.

Målet er å forebygge slike opplevelser, og gi støtte til dem som opplever det, mener forskerne.

Faktaboks:

K. Piotrowski: How many parents regret having children and how it is linked to their personality and health: Two studies with national samples in Poland. PLoS ONE, 21. Juli 2021.