Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Hva betyr det å være lykkelig? Ifølge Aristoteles krever det mye tid å oppnå et lykkelig liv.

For å bli lykkelig, trenger du nok tid

Ifølge Aristoteles måtte det mer enn én god dag til for å leve et lykkelig liv. Men hvor lang tid trenger vi for å finne lykken? Filosof Hilde Vinje har lett etter svaret.

Er jeg lykkelig? Hva må jeg gjøre for å være vellykka? Dette er spørsmål moderne mennesker stiller både seg selv og psykologen. Og det er ikke noe nytt. For 2400 år siden grunnet selveste Aristoteles over det samme.

– For Aristoteles var lykke langvarig, sier Hilde Vinje.

Hun er filosof og har tatt doktorgraden på Aristoteles’ lykkebegrep ved Universitetet i Oslo.

– Når vi snakker om lykke i dag, handler det om en følelse som kommer og går. Ofte tenker vi at lykke er opp til den enkelte å definere.

– Vi har gode og dårlige dager, og lykken virker flyktig. Aristoteles’ forståelse er en kontrast til den tanken, men gir likevel gjenklang i dag, sier hun.

Lykke tar tid

«Én svale gjør ingen sommer». Slik starter et kjent ordtak fra Aristoteles. Neste setning er ikke like kjent, og lyder: «På samme måte gjør én dag eller en kort stund ingen velsignet eller lykkelig». Det var denne setningen som ble utgangspunktet for Vinjes forskningsprosjekt.

– Det ser ut til at vi må leve lenge for å bli lykkelige. Men hvor lenge? Hvis ikke en dag er nok, hva trenger vi?

Filosofer har finlest Aristoteles i over 2000 år. Likevel har ingen funnet det endelige svaret på dette.

– Noe av det første man lærer om Aristoteles er at når han snakker om lykke, så er det er noe som tar veldig lang tid. I denne setningen blir det veldig tydelig – fordi han understreker at det ikke holder med en kort stund. Likevel har det ikke vært helt klart hva han mener.

Vinje har fordypet seg i to sentrale verk: Den nikomakiske etikk, som er det mest kjente, og Den eudemiske etikk. Her finner hun at Aristoteles’ definisjon av lykke hviler på de to nøkkelbegrepene dyd og et fullstendig liv.

Hilde Vinje har finlest Aristoteles for å presisere hva han egentlig mente om lykke.

Lykken skjer i livet

Der dyd har blitt grundig diskutert, er Aristoteles’ ideer om det fullstendige liv ikke utforsket like godt. For å finne den perfekte lengden på et liv, satte Vinje opp Aristoteles’ forståelse av lykke som målestokk. Hun kom frem til to mulige svar.

– Noen mener et liv som er fullstendig og lykkelig, er et liv som er over. Det må være som en historie med lykkelig slutt.

Denne forklaringen finner hun i flere tekster, men hun argumenterer for at Aristoteles mente livet blir lykkelig mens vi lever det.

– Jeg foreslår heller at livet blir fullstendig ved at vi har en del ressurser, som venner, familie, et minimum av respekt, velstand, et godt samfunn – som vi klarer å bruke på en god måte.

Forstår man det slik, kan man oppnå lykke i løpet av livet.

– Vi trenger ikke vite hvordan et liv slutter, for å vite om det var lykkelig. Med denne forståelsen kan man også miste lykken igjen, men likevel ansees som en som har levd et lykkelig liv.

– Klarer man derimot å forbli lykkelig helt til man dør, så er man det Aristoteles kaller ‘velsignet’, sier Vinje.

Vi må nå høyden

Hvor gamle må vi minst bli, for å bli lykkelige? Vinje fant frem til et tall.

– Hvis vi skal tolke Aristoteles strengt, kan svaret være at vi må bli minst 49 år. Han ser nemlig for seg at det fysisk og mentalt er perioder i livet der vi er på topp. Kroppslig sett er det mellom 30 og 35 år for menn, 18 for damer. Mens sinnet blomstrer når vi er 49 år gamle.

Denne teorien bør riktignok tas med en stor klype salt.

– Kanskje var det en vits? Angivelig var han 49 år selv da han skrev dette. Jeg vil jo nødig at svaret på et så stort spørsmål skal baseres på en eldgammel vits jeg kanskje ikke har forstått, sier Vinje.

Hun understreker at alderen uansett er mindre viktig.

– Å oppnå en alder vil i seg selv ikke være nok. Minimumslengden er langt nok for Aristotelisk lykke. Det koker ned til hvilke personer vi er, og hvilke handlinger vi gjør.

Vennskap er et viktig gode for Aristoteles’ lykke.

– Det perfekte vennskap tar i seg selv lang tid. Man kan gjerne ønske å være gode venner med noen, men å faktisk bli kjent, vinne tillit og utvikle vennskap, er ikke gjort på en dag.

Dermed hjelper det lite for lykken å bli 49 år, hvis man ikke lever dydig. Det lyder kjent: Vi må realisere vårt potensiale.

– For noen kan det ta 50 år, for andre 20, mens andre ikke får det til. Kanskje får de ikke muligheten til å realisere sine evner, eller har ikke de riktige ressursene på plass.

Aristoteles er en av de sentrale tenkerne i vestlig filosofihistorie. Han skrev sine verk om lykke på 300-tallet f.kr. I dette maleriet av Jean Leome Gerome Ferris fra 1895 underviser han sin elev Aleksander den store.

Ikke for langt, ikke for kort

Lykke tar altså tid. Men er det om å gjøre å leve lenge?

– Et veldig langt liv er ikke nødvendigvis bedre. Et kort liv kan være like bra. Det som betyr noe er at vi får nok tid, sier Vinje.

Filosofen mener antall år er mindre viktig, men at et liv kan være både for kort og for langt.

– Hvis man ikke får tid til å utnytte potensialet sitt, er det for kort. Et liv som ender for tidlig etterlater noe uforløst.

– Ting tyder også på at et liv kan være for langt til å være lykkelig. Hvis man bruker opp sitt potensial, og ikke lenger kan bruke evnene man har, så kan man ikke fortsette å være lykkelig. Fordi lykken handler om å være dydig, bruke evnene sine og virke på sitt beste.

Aristoteles’ tanker verdifulle i dag

Hilde Vinjes doktorgradsprosjekt har involvert mye filosofisk og filologisk finlesning, og er til dels en teknisk øvelse i å tyde en gammel tekst. Likevel er det relevant for nåtida, mener hun.

– Når jeg leser tenker jeg ikke at dette er en tekst som er skrevet for flere tusen år siden. Visse tanker er ganske fremmede i dag, også fordi Aristoteles snakker til et publikum med en viss posisjon i samfunnet – menn og grekere. Det er for eksempel tydelig når han sier livets høydepunkt for kvinner nås ved 18 år.

– Men så synes jeg ikke man skal henge seg opp i tallene, men heller tenke over hvordan det han skrives kan overføres til vår forståelse av lykke.

Hun refererer til den danske filosofen Villy Sørensen, som skrev at «én svale gjør ingen sommer, men den gjør hva den kan».

– Det er en fin tanke. Selv om vi bare har noen goder i vårt liv, og ikke alle, så betyr ikke det at ikke de godene er verdt noe. Det er kanskje ikke nok for fullstendig lykke i Aristotelisk forstand, men det er likevel bra å ha én god venn.

Powered by Labrador CMS