Jeg befant meg på et høyt tårn i Aleksandria. Ansiktet mitt var vakkert, så vakkert at jeg ikke ønsket å vise det fram for noen. En gammel kone kom og satte seg ved min side. En menneskemengde kom mot meg fra nord og fra øst. De ropte at en mann hadde blitt brent ned fullstendig. Den gamle konen sier til meg: «vent, og jeg skal ta deg fram til guden Knefis slik at du kan knebøye deg og dyrke ham». Og jeg sa til en gammel mann: «Far, ser ikke du synet som jeg har sett?» Jeg beskrev synet for ham i detalj. Han ga meg to halmstrå. Jeg så gjennom dem og så guden Knefis. (...)

Dette drømte en mann kalt Ptolemaios i Egypt, for omtrent 2200 år siden. Grunnen til at vi vet det, er at papyrusen han skrev den ned på er bevart og tolket.

Ptolemaios var ikke bare en drømmer, men også uhyre opptatt av å fortelle om og skrive ned drømmene sine.

– På denne tiden, mot slutten av den såkalte klassiske perioden, ser vi at drømmer kommer til overflaten i flere felt, både religion, filosofi og medisin, sier Anastasia Maravela.

Hun er professor i gammelgresk og har de siste årene studert hva drømmer betydde for antikkens mennesker.

Populære drømmekulter

At mennesker alltid har hatt drømmer, er det lite tvil om. Men hva har de trodd om dem?

Allerede i Homers to store epos Iliaden og Odysseen, som dateres til rundt 700 år fvt., spiller drømmer en viktig rolle. Men på 300-tallet før vår tidsregning (fvt.) ser interessen for drømmer ut til å ha blomstret opp.

– Det var en urolig tid, i den forstand at den greske verden åpnet seg og ekspanderte østover under ledelse av Alexander den store. Den greske verden tar innover seg andre innflytelser, og da ser vi også at diskusjonen om drømmer blir bredere og mer variert, sier Maravela.

Akskepios, den greske guden for medisin, ble på denne tiden sentrum for såkalte drømmekulter i Hellas. Folk reiste til templer, hvor de drømte, og gjennom drømmen skulle bli leget av Asklepios.

– Det kunne skje gjennom håndspåleggelse, eller regelrette operasjoner i pasientens drøm.

Da grekerne kom til Egypt, ble den egyptiske okseguden Apis blandet sammen med Asklepios, og da kom drømmekulter og drømmetydning inn i dette området også.

Ptolemaios’ drømmer

En av de som skrev om drømmene sine, var altså Ptolemaios, som levde i første halvdel av 100-tallet fvt.

Tekstene hans er funnet under utgravninger i området Sakkara, som var gravstedet, eller nekropolis, til oldtidens egyptiske hovedstad Memfis.

– Han hadde stengt seg inne i et tempelområde, og dedikert seg til gudene. Han var riktignok ikke prest, men sammen med en kamerat drev han med praktiske ting og handel, blant annet solgte de lin og resirkulerte papyrusark som prestene brukte til mumifisering av dyr til ære for Apis, forteller Maravela.

De to mennene hadde ansvar for to jenter, som var døtrene til en avdød venn av Ptolemaios. Når han skriver om drømmene sine, speiler de hverdagens mange problemer og bekymringer.

– De drømmer om jentene. At de trenger beskyttelse, eller at de skal gifte seg. Det er mange truende skapninger i drømmene, og det er kaotisk. De kan drømme at de mister jentene, eller at de selv har en erotisk interesse for dem.

At drømmene ikke er entydige, er ifølge professoren en mer moderne og gjenkjennelig form enn det som finnes i litterære tekster.

– I den greske litteraturen er drømmefortellinger standardiserte. En typisk drøm er at man ser en mann eller kvinne som guden sender for å gi en beskjed. Det er den såkalte «budbringer-drømmen». Mens i disse mer ekte fortellingene finner vi mer av det kaotiske – med knagger til virkeligheten. Det lar seg ikke tolke og tyde rett frem.

Manualer for drømmetydning gir svar

I brev og fortellinger om drømmer, finner Maravela ofte korte forklaringer på hva folk tenker drømmene betyr.

I tillegg er det funnet manualer for drømmetydning fra Egypt, Hellas og Mesopotamia, som gir mer eksplisitte tolkninger.

– Noe er det vi kaller symbolske drømmer. Du tenker drømmen må bety noe.

– Her er det en tydelig sosial stratifisering, symbolene er ikke generelle. Hvis du drømmer en ting, og du er konge, betyr det noe. Hvis du er slave, og drømmer det samme, så betyr det noe annet. Hvis du er mann og kvinne kan det også bety forskjellige ting.

Et eksempel er drømmer om å dra til underverdenen. Hvis du er rik, betyr det at du skal få enda mer rikdom. Hvis du er fattig, skal du bli enda fattigere. Du kan se flere eksempler i video nederst i saken.

Drømmer på flere språk

I drømmetydningsmanualene er tolkningen ofte basert på ordspill.

– Symbolet i drømmen kan ha en leksikalsk forbindelse med resultatet. Hvis en mann for eksempel drømmer at han spiser en ravn – som på akkadisk kalles erēbu, vil han få inntekt – erbu, sier Maravela.

At forklaringen av drømmen noen ganger var språklig, kan også forklare hvorfor Ptolemaios har skrevet på gresk og egyptisk om hverandre.

– Ptolemaios er av gresk bakgrunn, med gresk-makedonsk far og egyptisk mor. Han skriver oftest drømmene sine ned på gresk, men så er det noen sekvenser i drømmen, for eksempel hvis han møter et menneske som sier noe til han, som er nedtegnet på egyptisk.

Maravela er selv tospråklig, og forteller at dette har fått henne til å tenke over hvordan hun selv drømmer: noen ganger på norsk, andre ganger på gresk.

– For veldig mange av individene vi studerer i denne hellenistisk-romerske perioden, var det nok også sånn. De må forholde seg til myndighetene og kommunisere skriftlig på gresk, og utover prestene kan få skrive sitt eget språk, egyptisk. At de fleste var tospråklige ble også gjenspeilet i drømme.

Tolkninger i religion, medisin og filosofi

I den klassiske perioden Anastasia Maravela konsentrerer seg om, finnes det både religiøse, medisinske og filosofiske fortolkninger av drømmer.

– Både medisin og filosofi prøver å skape sitt eget rom. De ville ikke fornærme religionen og prestene som helbredet de syke eller spådde framtiden gjennom drømmer.

En av de første filosofene som er opptatt av drømmer, er Demokrit i tiden cirka 460-370 fvt. I hans oppfatning oppstår drømmer i forlengelse av det sanseinntrykkene som man får i løpet av dag. Platon bygger videre og svarer på dette.

Når filosofene skriver om drømmer, tror Maravela det handler om å markere sitt ståsted som annerledes, siden drømmekultene har fått en enorm popularitet. Det samme gjelder medisin.

– Vi kan se dem som konkurrenter med templene i et medisinsk marked, sier hun.

– I de medisinske skriftene ser man drømmene som et slags symptom. De kan si at hvis du drømmer det ene eller andre, så har du en ubalanse i den ene eller den andre saften i kroppen din, og med en viss diett skal du få balanse og bli helbredet.

I tempelområdene hvor Ptolemaios bodde, kom tilreisende for å drømme. Noen var ute etter helbredelse, andre etter svar på hva framtiden ville bringe.

Hvilken drømmetyder eller drømmekult man oppsøker, varierer lokalt.

– Det foregår ikke på én bestemt måte alle steder. Og det var nok en fordel å spesialisere seg og være litt annerledes – det var tross alt et marked hvor man kunne tjene penger.

Universelle drømmer?

Forskere er nysgjerrige på om det finnes noe felles for drømmeverdenen.

– Tanndrømmer skal visstnok være universelle - det understøttes av sosialantropologiske tilnærminger som har konkludert med at slike finnes i veldig mange kulturer, sier Maravela.

Hun har også funnet mange forklaringer i antikke drømmetydningsmanualer på hva tenner skulle symbolisere.

– Om man skyldte penger, og drømte at tennene falt ut av munnen og ned på bakken, kunne det for eksempel bety at gjelden ville bli nedbetalt.

Uansett hva drømmene betyr, tror Maravela mennesker alltid har vært opptatt av å forstå seg på drømmer.

– Det er nok ikke tilfeldig at vi har fortellinger om drømmer i noen av de største litterære tekstene, som Gilgamesh-eposet, i Bibelen, Iliaden og Odysseen og i de greske tragediene. Det sier at de er viktige for menneskeheten, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.