Da Fantefilm søkte på nett for å finne den kuleste undervannsroboten i verden, så oppdaget de til sin forbauselse at den produseres i Norge.
Kristin Ytterstad Pettersen er professor i teknisk kybernetikk og har forsket på slangerobotikk i flere år. Pål Liljebäck tok doktorgraden i slangerobotikk med henne som veileder.
Basert på deres forskning ble firmaet Eelume, som uttales «ilum»,startet i 2015 som en sideeffekt fra NTNU.
At Eelume skulle få en helterolle i Norges største filmproduksjon sju år senere kunne nok ingen se for seg.
Resultat av differensialligninger
Det er ikke bare i filmverden at slangeroboter kan være helter. I den virkelige verden kan slangeroboter spille avgjørende roller.
Slike undervannsroboter kan for eksempel være med på å utforske havrommet.
– Det er bare fem prosent av havrommet som er kartlagt. En slangerobot kan være med på å undersøke store uoppdagede områder som for eksempel havet under Arktis og Antarktis, forteller Kristin Ytterstad Pettersen.
Professor Kristin Ytterstad Pettersen har fått mange priser for sin forskning på slangerobotikk.(Foto: Per Henning/NTNU)
Hvordan blir en slik skapning til?
Verdens mest avanserte slangerobot til bruk under vann ble først utviklet gjennom mange, lange mattestykker skrevet for hånd av Ytterstad Pettersen og hennes forskningsgruppe.
Når professorene på Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU skal skape noe nytt, er det differensialligninger på papir som gjelder.
– Å få roboter til å bevege seg er kjempefascinerende. Vi bruker matte som en måte å dekode naturens hemmeligheter. Matte er egentlig et språk for å forstå og analysere naturen, forklarer forskeren.
Hun kan også røpe at en matematisk modell for en robot faktisk får plass på en A4-side.
Kan utføre ulike oppgaver i havet
Forskningen som Ytterstad Pettersen har ledet har ført til et gjennombrudd i slangerobotikk i verden, og hun har vunnet mange priser for dette. Hun er en sentral forsker ved Senter for autonome marine operasjoner og systemer, NTNU AMOS.
Andre miljøer, blant annet i Japan og USA, har fokusert mest på mekatronikken, altså selve oppbygningen av ledd og materialer.
Ytterstad Pettersen og hennes team konsentrerte seg om hjernen, altså algoritmene, for hvordan en slangerobot skal bevege seg.
Etter fullført doktorgrad ble Pål Liljebäck teknologisjef i firmaet Eelume. Sammen med de andre ansatte har han utviklet Eelumes slangeformede undervannsrobot.
Annonse
– Etter seks år med enorm innsats, begynner Eelume for alvor å bli klar for å utføre ulike oppgaver i havet. Dagens robot er tredje generasjon. De neste månedene skal den utføre autonom inspeksjon av rørledninger, forklarer han.
Autonom betyr at roboten kan utføre oppgaver på egenhånd basert på en plan uten at en person fjernstyrer den.
Uten en tråd
Andre roboter, såkalte ROV, er fjernstyrt av en person fra land eller en båt via en kabel. Eelumes robot opererer trådløst og uten kablet forbindelse.
En avansert undervannsrobot som dette kan være med på å oppdage lekkasjer og farlige feil på undervannsinstallasjoner. Den kan varsle om utslipp, forurensning eller andre trusler, og også gjøre reparasjoner og vedlikehold.
– Oppdagelse av lekkasjer, måling av lyd, saltinnhold, temperatur og olje i vann er også noe som skal testes ut sammen med Equinor, forteller Liljebäck.
Pål Liljebäck, Kristin Ytterstad Pettersen og Morten Bjerkholt (CEO).(Foto: Live Oftedahl / NTNU)
Kunstig intelligens
Teamet i Eelume jobber for at en slangerobot som Eelume ikke bare skal være vakre mattestykker unnfanget på universitetet, men også komme verden til gode i praktisk bruk.
– Pål har stålkontroll, både når det gjelder å beherske avansert matematisk teori og å lage selve mekatronikken. Han bygger slangerobotene slik at de ser ut som ekte skapninger med for eksempel øyne som sender informasjon, og som nærmest menneskeliggjør dem. De blir personligheter. Kombinasjonen han har med å mestre det teoretiske og samtidig ha viljen til å få dette ut i praksis er helt unik, sier Kristin Ytterstad Pettersen.
Siden Eelumes robot er trådløs, kan den bevege seg helt fritt i vannet. Målet er at slangeroboten skal kunne gjøre stadig flere autonome operasjoner.
– All kybernetikk handler egentlig om å utvikle hjernen eller datamaskinen, og har et element av AI, altså kunstig intelligens, forteller hun.
I 2016 kom Kongsberg Maritime og Equinor med på laget som henholdsvis investor, teknologipartner og kunde for Eelume. Innovasjon Norge bidro også med finansiering gjennom en innovasjonskontrakt.
Annonse
Garantert heftig
Fantefilm har perfeksjonert katastrofefilm-sjangeren i Norge med «Bølgen» og «Skjelvet». Nå kommer altså deres tredje katastrofefilm.
I hovedrollene finner vi Kristine Kujath Thorp, kjent fra «Ninjababy» og «Den største forbrytelsen» og Rolf Kristian Larsen, kjent fra «Lykkeland» og «Heimebane».
Regissør John Andreas Andersen hadde regi på filmen «Skjelvet» som kom i 2018. Til magasinet Filmweb forteller han at «Nordsjøen» viser et slags worst case-scenario der katastrofevolumet er skrudd til til elleve.
