Luke Desmond og kollegaene hans skulle egentlig ikke forske på fedme i det hele tatt.

De ville studere angst.

Tidligere forskning har nemlig vist at et dårlig kosthold – som den beryktede vestlige dietten – kan skape betennelser mange steder i kroppen. Og at slike betennelser i hjernen kan gi angst.

Og nå var Desmond og kollegaene altså interessert i bakterien Mycobacterium vaccae.

Kjent for å påvirke immunforsvaret

M. vaccae er en mikroorganisme som finnes i jord og kumelk. Den er i seg selv ikke farlig, men den ligner ganske mye på en rekke skumle slektninger, som bakteriene som gir tuberkulose og lepra.

Tidligere forsøk har vist at den uskyldige M. vaccae likevel påvirker og former immunforsvaret vårt.

Noen resultater antyder at bakterien kan gi beskyttelse mot tuberkulose og allergi. Og mot stress-relaterte psykiske lidelser som posttraumatisk stresslidelse, depresjon og angst.

Da Desmond og kollegaene satte i gang forsøket sitt, var målet å finne ut om M. vaccae kunne forhindre angst hos mus.

Uforutsett effekt

Forskerne delte forsøksmusene opp på to måter. De lot en gruppe få vanlig musemat, mens de andre fikk en etterligning av den vestlige dietten – kost med mye fett og sukker.

Samtidig delte forskerne disse kost-gruppene i to: Halvparten av musene i hver gruppe fikk ukentlige injeksjoner av døde M. vaccae-bakterier, mens resten ikke fikk det.

Etter ti uker viste det seg at musene som fikk vaksinene, hadde mindre angst-adferd enn de som ikke fikk det. Selv de med vestlig diett.

Men i tillegg oppdaget forskerne altså noe helt annet:

Musene som fikk M. vaccae var fullstendig beskyttet mot vektøkningen som vanligvis følger med vestlig diett.

Fett og magefett

De andre musene på den usunne kosten la på seg for mye og fikk mer helsefarlig magefett. Men de vaksinerte musene forble like slanke. Dette skjedde selv om musene i begge grupper spiste omtrent like mye.

Dyra som fikk bakterien, fikk heller ikke noen økning i nivåene av hormonet leptin, eller tegn på økt betennelse i hjernen.

Resultatene får forskerne til å spørre seg: Kan disse bakteriene brukes til å beskytte oss mot de skadelige virkningene av vestlig diett?

– Litt overraskende

En slik bruk vil i så fall trolig være langt unna, mener Pål Trosvik ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis ved Universitetet I Oslo. Han studerer selv tarmflora, men har ikke vært med på denne studien.

– Det er litt overraskende at de ser en såpass stor effekt mot fedme, sier han til forskning.no.

– Forskningen og metodene virker skikkelige. Men det er ingen åpenbar grunn til at denne bakterien skal fungere som en fedmevaksine, sier Trosvik.

Foreløpig er det umulig å si hvilken betydning funnene kan få.

– Det ser ut som om forskerne har fått veldig lovende resultater, men det er langt fra mus til mennesker, sier Trosvik.

Han påpeker at selv ikke Desmond og kollegaene vet akkurat hvordan bakterien virket i kroppen.

En ting er imidlertid interessant:

Resultatene kan si en del om hvordan M. vaccae-injeksjonene ikke virket.

Ingen endringer i tarmflora

Dette handler antagelig ikke om tarmfloraen.

En hypotese har nettopp vært at M. vaccae påvirker vår egen tarmflora, som igjen er med på å regulere immunforsvaret og andre prosesser i kroppen. I mange eksperimenter har forsøksdyr og personer fått middelet i seg via fordøyelsessystemet.

Men i dette forsøket ble bakterien sprøytet inn under huden, og det var ingen tegn til at dette hadde noen virkning på tarmfloraen.

Som forventet førte vestlig diett til en markant nedgang i mangfoldet av tarmbakterier hos musene. Dette er en kjent effekt som ofte antas å bidra til de uheldige helseeffektene av dette usunne kostholdet.

Men det så ikke ut til at M. vaccae virket ved å hindre en slik endring i tarmfloraen. Tvert imot fant forskerne ingen forskjell i tarmfloraen hos musene som hadde fått injisert M. vaccae-vaksinen og de som ikke hadde det.

Kan justere immunforsvaret

Dette overrasker ikke Jan Raa, mikrobiolog, gründer og pensjonert professor fra Universitetet i Tromsø.

Han mener det finnes forskning som viser at både bakterien M. vaccae og andre stoffer i jord direkte kan være med på å justere immunforsvaret på en gunstig måte.

– Ved å aktivere det medfødte immunsystemet får du opprettholdt forsvaret mot infeksjoner, men samtidig dempet betennelse, sier Raa til forskning.no.

Han mener virkningen av M. vaccae i studien kan ligne effekten av BCG-vaksinen, som har vist seg å gi mange flere virkninger enn bare beskyttelse mot tuberkulose. 

Direkte virkning

Raa mener det ikke er usannsynlig at injeksjonene med M. vaccae kan påvirke fedme hos mus.

– Vestlig diett gir inflammasjon. Og inflammasjon er det første steget i utviklingen av mange sykdommer, blant annet fedme, sier Raa.

– Det var veldig nyttig at forskerne i dette forsøket injiserte stoffene. Ellers kunne vi tolke dette som en effekt på mikrobiomet. Men her ser det i stedet ut til å virke direkte på immunsystemet.

Også Desmond og kollegaene kommenterer dette.

Kanskje virker M. vaccae-vaksinene direkte på det medfødte eller det adaptive immunsystemet, skriver de.

Gamle venner

Forskerne bak studien mener resultatene styrker den såkalte gamle-venner-hypotesen. Den sier at mange av våre kroniske sykdommer kan skyldes at immunsystemet vårt ikke lenger blir riktig justert.

Ideen sier at vi tidligere levde i et miljø der vi kom i kontakt med en rekke ufarlige bakterier – gamle venner – som var med på å trene opp immunsystemet. 

Kontakten trente kroppen til å forsvare seg mot inntrengere, uten å overreagere på alt som er harmløst.

Men hvor er disse gamle vennene i våre nye, støvfrie liv?

Flere studier

Kanskje kan vi forebygge eller behandle noen av sykdommene våre ved å gjenopprette kontakten mellom oss og bakterier og andre stoffer og organismer i naturen?

Dette må imidlertid undersøkes i flere studier før forskerne kan trekke noen sikre konklusjoner om gamle-venner-hypotesen og virkningen av M. vaccae.

Desmond og kollegaenes forsøk må gjentas for å bekrefte at resultatene ikke skyldes andre årsaker.

Det vil også være interessant å finne ut om M. vaccae virker også når den gis via munnen – død eller levende.

Musene i denne studien begynte dessuten å få de ukentlige vaksinasjonene før de ble satt på usunn kost. Nye eksperimenter må til for å undersøke om bakteriene vil ha noen virkning i mus som allerede har utviklet fedme.

Og ikke minst gjenstår det å se om resultatene fra dyr også gjelder for mennesker.

Referanse:

L. W. Desmond, m. fl., Protective effects of Mycobacterium vaccae ATCC 15483 against “Western”-style diet-induced weight gain and visceral adiposity in adolescent male mice, Brain, Behavior, and Immunity, januar 2025. 

LES OGSÅ

De som sluttet med slanke­medisin, la på seg nesten alt igjen

Viktig system for spise-regulering virker ikke hos folk med fedme

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev