Kronisk diaré og myke knokler var blant bivirkningene etter at pasienter fikk forkortet tynntarmen i fedmekirurgi utført i Danmark på 1970-tallet. 

Pasientene gikk ned i vekt, men det kostet mye.

- De fikk veldig voldsom, fet og illeluktende diaré og flere følgesykdommer, blant annet gallestein og farlig leversvikt, minnes Thorkild I.A. Sørensen, som er professor emeritus ved Københavns Universitet. 

– De hadde problemer med å ta til seg næringsstoffer, så knoklene deres ble myke og begynte å kollapse. Det endte med at man måtte gjenopprette tynntarmen deres, sier han. 

Kampen mot vekten har vart i tusenvis av år 

Thorkild I.A. Sørensen var på den tiden en ung lege. Han fikk i oppgave å skaffe ferske tall på hvor mange i Danmark som var alvorlig overvektige og hvor farlig det var for dem.

I ettertid er han blitt kjent som en av verdens ledende fedmeforskere. 

Etter mer enn 50 års forskning er fedme fortsatt er et mysterium, konkluderte Sørensen og medarbeiderne nylig med i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Science: En klar fedmepandemi har spredd seg de siste tiårene, og årsaken er ukjent, skriver forskerne.

Men fedme er ikke bare et moderne problem: Helt siden Hippokrates var lege i antikkens Hellas for 2.400 år siden, har legevitenskapen kjempet forgjeves mot fettet. Allerede da var det forbundet med dårlig helse når kroppen kom ut av balanse fordi den var blitt for stor.

Slim dominerte den tykke kroppen 

I 1728 skrev den engelske legen Thomas Short: «Jeg tror ikke noen epoke har hatt flere tilfeller av fedme enn vår egen.» 

Det forteller Anne Katrine Kleberg Hansen, som har forsket og skrevet doktorgrad om hvordan legevitenskapen har sett på overvekt gjennom tidene. 

Legene har opp gjennom årene satt grensen mellom akseptabel og uakseptabel kroppsstørrelse på ulike måter, sier hun.

– På 1700-tallet hadde den ingenting med vekt å gjøre, men med evnen til å bevege seg. Det finnes historier om leger som selv var blitt så tykke at de ikke lenger kunne besøke pasientene sine til fots, og da var korpulensen et problem.

Legene trodde på den tiden at fett samlet seg opp hos noen mennesker fordi noe hindret kroppen i å bli kvitt det. Fettet skulle ut med urin, avføring, svette, snørr og andre kroppslige sekreter, trodde man ifølge historikeren.

– Hvis kroppen var blitt for stor og man hadde fått problemer med å bevege seg, var det et tegn på at kroppen og dens væsker var i ubalanse. Den tykke kroppen var dominert av slim, trodde man, og derfor var den våt og kald, sier hun.

Sultet pasientene

Leger oppfordret pasienter til å drikke mindre vann for å få den overvektige kroppen tilbake i balanse. De hadde ennå ikke noe begrep om kalorier og fettforbrenning.

– Man så ikke nødvendigvis det å være stor som et resultat av å ha spist for mye, sier Anne Katrine Kleberg Hansen, som nå er spesialkonsulent i forskningsadministrasjonen ved Det Kongelige Akademi i Danmark. 

Men noen mente at kostholdet spilte en rolle når væsker i kroppen ble blokkert. Legene fulgte derfor nøye med på hva pasientene spiste og hva som fungerte for den enkelte.

– Det var forskjellige typer kurer som hadde med mat å gjøre. Ofte skulle man spise ganske lite for å få kroppen i balanse, sier Hansen.

– Men det var både pasienter som var for tynne og pasienter som var for tykke som ble satt på den kuren.

Andre, mer utradisjonelle midler ble også brukt:

– En britisk lege skrev at han hadde funnet en kur: innvortes bruk av såpe. Han fikk pasientene til å spise såpe, som ifølge legen skulle virke vanndrivende. Det gjenopprettet balansen i kroppen, sier Hansen.

Statistikk endret synet på kroppsstørrelse

På 1800-tallet ble det startet innsamling av statistikk om folkehelse. Det førte til et skifte i hvordan man så på kropp og helse. 

– Folk begynte å interessere seg for gjennomsnitt og snakke om hva som var normalt, sier Hansen.

– På 1700-tallet ønsket ingen å være gjennomsnittlig. De ville være ekstraordinære. Men på 1800-tallet begynte folk å oppfatte gjennomsnittet som det normale, sunne og vakre.

Begravelsesagent fant opp den første slankekuren

I 1860 oppdaget en britisk begravelsesagent ved navn William Banting at han gikk ned i vekt da han byttet ut poteter, brød, smør, øl, melk og sukker med et mer proteinrikt, kjøttrikt kosthold. 

Banting fant dermed opp den første slankekuren, som han beskrev i «Letter on Corpulence». 

Samtidig begynte ernæringsfysiologer å sette vekt i sammenheng med hvor mye energi folk får i seg og forbrenner.

– De begynte å forstå fedme som noe kalori-orientert. Så kom uendelige versjoner av dietter laget av leger, kostholdseksperter, personlige trenere og alle mulige mennesker som har klart å gå ned i vekt, fortsetter hun. 

Hormoner, hormoner, hormoner ...

 På begynnelsen av 1900-tallet oppdaget forskere at hormoner påvirker prosesser i kroppen. I en periode var de overbeviste om at hormonelle forandringer var grunnen til at noen ble overvektige. 

– De trodde at de hadde funnet nøkkelen som kunne forklare alt, og det ble utviklet forskjellige hormonpreparater mot overvekt, sier Anne Katrine Kleberg Hansen.

I dag vet forskere at årsaken er langt mer sammensatt, men at hormoner spiller en rolle. De har oppdaget leptin, som også kalles et metthetshormon fordi det sender et signal til hjernen når du har fått nok energi gjennom maten. 

Leptin ser ut til å være en del av forklaringen på at noen mennesker har vanskeligere for å gå ned i vekt enn andre: Hvis du har bygget opp overvekt over lengre tid, tilpasser kroppen seg ved at den må ha flere kalorier før hjernen får signal om at du har fått nok energi gjennom maten.

En hypotese er at dette kan være en årsak til at det er svært vanskelig for mange med sterk overvekt å få til varig vekttap uten medisiner eller operasjon. 

Årsaken er fortsatt ukjent

Nye legemidler mot alvorlig overvekt etterligner også et hormon som produseres i tarmen og som sender signaler til hjernen om at man er mett. Novo Nordisks legemiddel Wegovy er blant disse.

Kirurger har blitt gode til å utføre effektive operasjoner kalt gastrisk bypass, som har færre bivirkninger enn inngrepene Thorkild I.A. Sørensen husker fra 1970-tallet. 

Hundrevis av genvarianter som påvirker hvor mye du veier, har blitt oppdaget de siste tiårene. Det at stadig flere er overvektige, skyldes nok både gener og miljø, mener Sørensen og hans kolleger. 

Men ut over dette er de fortsatt i villrede: Forskerne har ennå ikke funnet en grunnleggende biologisk forklaring på hvorfor noen mennesker lagrer mer fett på kroppen enn andre og ikke klarer å bli kvitt det igjen. 

– Svaret kommer nok ikke i min levetid. Jeg er 77 år gammel, så mirakler må skje. Et geni må komme og finne noe vi ikke har tenkt på før, sier Thorkild I.A. Sørensen til Videnskab.dk i artikkelen «Derfor er årsaken til fedme fortsatt et mysterium».

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Viktig system for spise-regulering virker ikke hos folk med fedme

For mye rundt midjen? Det er mulig helt å fjerne risikoen for hjerte- og karsykdommer