Bruken av sterke opioider har skutt i været de siste to tiårene. 

Flere dør nå av en overdose med reseptbelagte medisiner enn av heroin. 

Opioid-ofrene er en annen gruppe enn dem som dør av heroinforgiftning. De er oftere kvinner over 50 år som er bedre økonomisk stilt. Mange har langvarige smerter.

Er det for lav terskel for å skrive ut disse medisinene her i landet? 

Det prøver forskere nå å få svar på.

Tillit til legene

– Jeg hadde veldig tillit til legene som sa at disse medisinene ville hjelpe meg. Og det gjorde de virkelig, forteller Marion Jakobsen.

Hun hadde skader i nervetrådene i nakken etter en operasjon for nakkeprolaps. 

– Jeg hadde konstante smerter som gikk ned i nervene i begge armene. Til slutt mistet jeg helt følelsen, spesielt i høyrearmen. Etter hvert gikk smertene også nedover beina. De føltes som gelé, og jeg mistet helt kontrollen over dem. 

Smertene var altoppslukende, forteller Jakobsen.

De forsvant da hun fikk opioider i 2010. 

Men hun mistet seg selv disse årene, mener hun.

– Jeg klarte ikke helt å få med meg det som skjedde. Jeg misforsto mye. Og jeg sov mye av døgnet. 

Først i 2019 klarte hun å kutte ut disse legemidlene, etter en hard kamp. 

Er det starten på en epidemi?

«En av de verste folkehelseskandalene» noensinne. Slik beskrev tidsskriftet The Lancet opioidepidemien i USA og Canada på lederplass i 2022.

Disse landene har hatt en veldig liberal praksis i foreskriving av opioider mot smerter. Det har ført til rundt 600.000 overdosedødsfall de siste 20 årene.

Nå er flere bekymret for at vi kan være på vei mot en lignende epidemi i Norge. 

En seksdobling

Det kan være grunn til å bekymre seg.

I Norge har det fra 2004 til 2021 blitt lavere terskel for å skrive ut disse legemidlene til pasienter med langvarige smerter. 

Bruken av svakere opioider, som kodein og tramadol har vært stabil i samme tidsperiode. 

Men det har skjedd en seksdobling i bruken av oksykodon.

Stort forskningsprosjekt

Økningen er størst blant dem som allerede bruker veldig mye og sterke opioider, forteller Ingvild Odsbu og Svetlana Skurtveit. De forsker begge på vanedannende legemidler ved Folkehelseinstituttet. 

Skurtveit leder nå et stort forskningsprosjekt kalt POINT (Preventing an opioid epidemic In Norway: Focusing on treatment of chronic pain). 

Sammen med en rekke forskningsinstitusjoner og brukerorganisasjoner skal de finne ut hvordan bruken av disse legemidlene utvikler seg i Norge. 

Opioider på statens regning

En av årsakene til økningen kan være at det fra 2008 ble mulig for pasienter med langvarige smerter å få opioider på blå resept. Altså på statens regning. 

Det er den blå resepten som bekymrer forskerne mest. Disse pasientene får nemlig mye høyere doser enn dem som henter ut medisinene på hvit resept. Og de får dem ofte veldig lenge. 

Av dem som fikk opioider på blå resept i 2009, fortsatte nesten halvparten med behandlingen ni år etter. 

Risiko for avhengighet

Det er ikke dokumentert at opioider virker smertestillende når de brukes over lang tid.

Tvert imot er det risiko for å bli avhengig og økt risiko for overdoser.

Rundt 60.000 personer i Norge har det forskerne kaller vedvarende bruk av opioider. 

Av disse er det 24 prosent som er i blåreseptordningen for langvarige smerter. 63 prosent har vedvarende opioidbruk på hvit resept. 

Dette er også en gruppe som forskerne bekymrer seg for. 

Fastlegene fikk skrive ut resepter

I 2016 fikk fastlegene mulighet til å skrive ut opioider til pasienter med langvarige smerter. Tidligere var det bare smerteklinikker som kunne gjøre det. 

Noe av forklaringen på den økte bruken kan også ligge her, ifølge forskerne. 

Men økningen i oksykodon i Norge har vært jevn siden 2004. Det handler derfor om noe mer enn at fastlegene fikk skrive ut på blå resept, mener Skurtveit og Odsbu. 

I en tidsklemme

Det er utfordrende for fastleger å finne god lindring som ikke er medikamenter. Det sa Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin, til Aftenposten nylig. 

Det krever mer av pasientene. Det er tidkrevende og ofte vanskeligere å gjennomføre, begrunner hun det med. 

Marion Jakobsen vil ikke kritisere fastlegene. 

– De ønsker bare å hjelpe pasientene som virkelig trenger det. Men de er i konstant tidsklemme. Det sklir nok litt ut av den grunn.

Jakobsen fikk skrevet ut opioider fra spesialisthelsetjenesten etter en nakkeprolaps. Den daværende fastlegen hennes fortsatte å skrive ut det sykehuset hadde gitt henne av smertelindring.

Begynner i sykehusene

En amerikansk studie viser at pasienter ofte får resept på opioider etter kirurgi eller mot et akutt smerteproblem. De får resepten av spesialisthelsetjenesten.

Men det er fastlegene i primærhelsetjenesten som må håndtere de langsiktige konsekvensene. 

Dette kan være en utfordring også i Norge, mener forskerne.

Det fantes alternativer

Marion Jakobsen sa til slutt selv fra om at nok var nok. 

Etter over ni år som avhengig, bestemte hun seg for at hun ikke kunne fortsette å leve sånn lenger. Hun ville slutte med medisinene, men opplevde at legene ikke hadde noen alternativer til henne.

Da søkte hun selv etter kunnskap om annen smertelindring. Hun bestemte seg for å bli kvitt medisinene.

Marion Jakobsen fant ut at det er noe som heter ryggmargsstimulering.

Hun gikk til legen og ba ham undersøke om det kunne være noe for henne. Han syntes det var interessant og sendte inn en søknad til sykehuset. 

Sterk abstinens

Hun fikk først avslag, men ga seg ikke. 

Da hun til slutt kom til sykehuset, anbefalte de henne å prøve noe som kalles TENS. Det er et håndholdt apparat med små elektroder som festes på huden for å lindre smerter. 

– Dette apparatet fungerte veldig bra i to år, forteller hun.

Det var i denne perioden Jakobsen for alvor bestemte seg for å bli kvitt medisinene.

– Jeg trappet ned i løpet av to måneder. Men da jeg hadde tatt av det siste morfinplasteret, gikk jeg nesten på veggen. 

Da ba fastlegen henne om å komme til en samtale. Han ba henne om å forsøke å holde ut i to dager til. Hvis det ikke var bedre da, skulle de sammen finne et alternativ. 

Etter de to dagene var abstinensen over. 

– Hvis ikke fastlegen min hadde bedt meg om å ta den praten, hadde jeg kanskje satt på et plaster til og utsatt det hele. Men legen min var en fantastisk støtte, sier Jakobsen. 

Har fått et nytt liv

Etter to år lindret ikke TENS-apparatet smerten hennes lenger. 

Nå har hun fått operert inn et såkalt SCS-implantat. 

Dette er en elektronisk ryggmargsstimulering der en elektrode plasseres inn i kroppen. Ved hjelp av svak strøm kan den lindre langvarige smerter. 

Det er særlig pasienter med nervesmerter i rygg og nakke som har nytte av et slikt apparat, skriver Oslo universitetssykehus på sine nettsider.

– Jeg har fått et nytt liv. Jeg har kommet tilbake, sier Jakobsen. 

Lite kunnskap om alternativer

Det finnes mange alternativer til legemidler for de fleste som lider av langvarige smerter, mener Jakobsen. 

Hun er glad for at hun har en fastlege som er lydhør og positiv til å prøve ut alternative behandlingsmetoder. 

Som nestleder i Foreningen for kroniske smertepasienter vet hun at det ikke alltid er sånn. Mange fastleger har ikke så mye kunnskap om alternativer. 

– Jeg har forståelse for at noen derfor skriver ut disse legemidlene. De vet ikke hva de skal gjøre og blir fortvilet over å se at pasientene deres har så mye smerter. 

Må ikke underbehandle smerter

Opioider har en veldig viktig rolle i behandlingen av smerter. De er helt nødvendige etter store operasjoner og ved kreftsykdom i livets sluttfase. 

Det er derfor veldig viktig at vi ikke kommer i en situasjon hvor vi underbehandler smerter, mener Petter Christian Borchgrevink. 

Han er overlege og professor ved St. Olavs Hospital på NTNU.

– Det blir veldig negativt om fastlegene bare sier nei til å gi pasienten opioider som kan hjelpe dem mot de akutte smertene, mener han.

Pasienter med langvarige smerter skal vanligvis ikke ha opioider, påpeker Borchgrevink. 

Han har vært med på å lage et behandlingsopplegg, kalt NOMED, for fastleger. Det skal hjelpe dem bort fra reseptblokka. 

Forsterker og forlenger smerte

I opplegget er det et spørreskjema som skal hjelpe fastlegene til å ta tak i faktorer som gjør at langvarige smerter ikke går over og at smertene blir sterkere, sier Borchgrevink. 

– Det kan for eksempel være søvnplager, ensomhet, dårlig fysisk form, depresjon, engstelighet, bekymringer for arbeid og NAV, helseangst og grubling. 

Langvarige smerter kan gå ut over forholdet til dem som står pasientene aller nærmest. Mange smertepasienter sliter med et dårlig forhold til sine nærmeste. Mange har også hatt vonde opplevelser i barndom og ungdom, forteller Borchgrevink. 

– Mange av disse har vært traumatisert. Særlig gjelder det kvinner. 

Noen trenger å bli henvist videre til psykolog. For andre kan det være veldig bra bare å snakke med fastlegen, mener han. 

– Dette er faktisk noe fastleger kan hjelpe pasienten med smerter med, istedenfor å skrive ut opioider, sier Borchgrevink.

Ingen krise i Norge

Det er ikke en opioidkrise i Norge i dag, mener Borchgrevink.

– Norske myndigheter er flinke til å ta kontroll. Og de går ikke i revers, sånn som helsemyndighetene gjør i USA og i Canada. Der tør mange leger ikke lenger å skrive ut disse legemidlene. 

Vi trenger mer forskning før vi innfører en mer restriktiv politikk på dette området i Norge, mener Borchgrevink.

– Og det må ikke gå ut over de pasientene som trenger opioider.

LES OGSÅ

Professor advarer mot opioidpiller:
– Kan ødelegge livet ditt på veldig kort tid

Ett av fire barn mellom 10 og 12 år bruker smertestillende tabletter ukentlig