En av metodene som brukes til å avgjøre om et område blir overfisket, kan vise seg å bygge på en feil antakelse – nemlig at biologisk mangfold i fiskernes fangster er den samme som det biologiske mangfoldet i havene.

Antakelsen er uriktig fordi den ikke tar høyde for forhold som fiskekvoter og dessuten heller ikke tar hensyn til hvilke fiskearter som er mest økonomisk attraktive for fiskerne å fange.

Det mener forsker Trevor Branch fra University of Washington, som står bak en undersøkelse publisert i Nature.

Vitenskapelige tokt

Forskningen til Branch står i skarp kontrast til en av metodene som i årevis har vært brukt til å vurdere belastning på fiskebestandene.

Branch mener den beste måten å avgjøre menneskets påvirkning av havets økosystemer er å samle opplysninger fra vitenskapelige tokt og bestandopptellinger.

Metoden han nå utfordrer, ble tenkt ut av Daniel Pauly fra University of British Columbia.

I 1998 presenterte Pauly sin metode i en artikkel som samtidig slo fast at det på globalt plan var massivt overfiske. Problemet er at vi fisker ned næringskjeden, mener han.

Det vil si at fiskerne starter med å tømme bestandene av store rovdyr, som torsk, og deretter skifter fokus til stadig mindre fisk og til skalldyr. Det truer havenes økosystemer og produktiviteten der, er Paulys vurdering.

Artikkelen fra 1998 er bredt akseptert.

Trofisk nivå

Metoden går ut på å bruke fiskens såkalte trofiske nivå - det vil si plassering i næringskjeden, til å se hvordan fiskeriene utvikler seg (se faktaboks).

Et bestemt fiskeri som bare tar topp-predatorer kan for eksempel ha et gjennomsnittlig trofisk nivå på fire for sin fangst. Dersom bare primærprodusentene på bunnen av næringskjeden høstes, for eksempel sjøgress, vil det trofiske nivået ligge på rundt én.

Artikkelen fra Pauly og kollegaene konkluderte med at det gjennomsnittlige trofiske nivået på den golbale fangsten gikk ned med 0,1 poeng per tiår.

- Det er sannsynlig at dersom trenden fortsetter, vil det føre til utbredt kollaps av fiskerier, advarte forskerne.

– Fullstendig feil forskning

– På globalt plan fisker vi ikke ned næringskjedene. Det viser resultatene våre svært tydelig, kontrer Branch overfor Nature.

Pauly har allerede avvist den nye forskningen til Branch som «fullstendig feil», men Branch står ved resultatet sitt.

Slik nedfisking kan godt ha funnet sted lokalt, som det skjedde med torsk i Atlanterhavet, erkjenner Branch. I andre områder fiskes det derimot oppover i næringskjeden.

Metode bygger på uriktige tall

Antakelsen som ligger bak Paulys metode er at det biologiske mangfoldet i en fangst avspeiler det biologisk mangfoldet i hele økosystemet. Ifølge forskningen til Branch er dette galt.

Ved å bruke data fra bestandsanalyser og vitenskapelige tokt har Branch funnet ut at det biologiske mangfoldet i fiskernes fangster ikke gir et riktig bilde av hvordan det står til med næringskjeden i havet.

Branch og kollegene undersøkte også biologisk mangfold i fangstene som ligger til grunn for 1998-artikkelen, og fant at dataene ikke stemte med konklusjonene.

Det biologiske mangfoldet i fangstene gikk ned på 1950-tallet, men er faktisk steget siden midten av 1980-tallet.

– Den nye undersøkelsen sier verken at tilstanden er verre eller bedre enn vi tidligere har antatt. Vi påpeker bare at den indikatoren vi brukte før, ikke gir det riktige bildet, sier Branch til Nature.com.

Ny artikkel har også mangler

Den nye artikkelen får en svært kritisk mottakelse av Daniel Pauly.

Artikkelen tar ikke høyde for stigningen i fiskeriet og de stadig større områdene man fisker i. Når skipene blir større, kan de nå lenger og fange flere av de rovdyrene som befinner seg høyt i næringskjeden.

Det kan maskere en eventuell nedfisking.

– Derfor er resultatet fullstendig ugyldig, mener Pauly.

Han mener at forskning siden artikkelen i 1998 har støttet konklusjonen om at det foregår overfiske rundt om i verden.

Han advarer også om at de raskt voksende fiskeindustriene i Asia og Sør-Amerika nesten ikke var representert i undersøkelsen til Trevor Branch.

Kritikken preller av

– Jeg har fortsatt ikke sett en tendens til overfiske, eller «nedfisking av næringskjeden», i forskningsresultater eller bestandsvurderinger som måler på det samme stedet hvert år, og derfor ikke er påvirket av utvidelsen av fangstområdet, sier Branch til Nature.com.

Han mener at den nye metoden er bedre fordi den bygger på forholdene i havet og gir et direkte mål for biologisk mangfold, mens den gamle metoden bare gir et bilde av det biologiske mangfoldet av det fiskerne fanger.

Ny metode er bedre

På DTU Aqua, Institut for Akvatiske Ressourcer, mener professor Henrik Gislason at metoden til Branch er den beste.

– Artikkelen er viktig fordi den viser at man bør bygge analysene på faktiske forhold og ikke bare på fangster. De avspeiler nemlig også hva fiskerne har økonomisk interesse av å fange, forklarer han.

For øyeblikket forsøker forskere å finne gode metoder til å bestemme hvordan mennesket påvirker havene. Men det er problematisk fordi økosystemene i havet er svært komplekse.

– Det er mer omstendelig å bruke metoden til Branch, men det gir et mer riktig bilde av havenes tilstand, mener Gislason.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no.

Referanse:

Nature.com: The trophic fingerprint of marine fisheries doi:10.1038/nature09528

Lenker:

Henrik Gislason – DTU Aqua

Den Store Danske – Fødenet, herunder trofisk nivå