Annonse

Spiser hval, får Parkinson

Parkinsons sykdom rammer nesten dobbelt så ofte på Færøyene som i Norge. Det kan ha med hvalspising å gjøre.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Grindadráp, jakten på grindhval, har lange tradisjoner på Færøyene. (Foto: Erik Christensen)

De som spiser tradisjonell kost på Færøyene, utvikler oftere Parkinsons sykdom. Tradisjonell kost på Færøyene det vil først og fremst si grindhval.

Hvalkjøttet inneholder store konsentrasjoner kvikksølv, mens spekket inneholder PCB.

Maria Skaalum Petersen arbeider som forsker på avdelingen for arbeidsmedisin og folkehelse i Færøyenes sykehusvesen. Hun har sammenlignet blant annet Parkinson-forekomstene i de nordiske landene.

Dobbel risiko som i Norge

Tradisjonell mat på Færøyene: Tvøst og spik er kjøtt og spekk fra grindhval, med poteter og her også tørrfisk. (Foto: Arne List)

Tall fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Grønland fra forskjellige tidspunkter de siste 25 årene viser fra 81 til 115 Parkinson-tilfeller per 100 000 innbyggere, i disse landene.

På Færøyene bor det bare rundt 50 000 mennesker, men blant de som bor der, har forskeren funnet dobbelt så høye tall som i de andre landene. Ved siden av færingene er det bare Island som ligger over Fastlands-Norden, med 162 Parkinson-tilfeller per 100 000 innbyggere.

Det viser seg at Parkinsons-pasientene på Færøyene i snitt har spist rundt seks ganger så mye hvalkjøtt og -spekk i voksen alder som det andre færinger har.

Sårbare for sykdommen? 

Av naturlige grunner – på grunn av det lave innbyggertallet – er det relativt få som er med i Petersens undersøkelse, slik at feilmarginene er høye. Men det er ingen tvil om at voksne som spiser mye hval, også er mer utsatt for Parkinson, mener Peteresen.

– Jeg tror ikke at pasientene har fått Parkinsons sykdom direkte av å spise grindhval, understreker Maria Skaalum Petersen overfor forskning.no.

– Men det kan være at den høye eksponeringen, sammen med den genetiske sammensetningen, gjør noen mer sårbare enn andre for å utvikle sykdommen, sier hun.

Hun har nemlig også undersøkt Parkinson i forhold til to genmutasjoner som er vanligere på Færøyene enn ellers i verden. Men der tyder ikke resultatene på noen sammenheng.

Ikke som norsk hval

Maria Skaalum Petersen forsker for sykehusvesenet på Færøyene. (Foto: Privat)

Funnene fra Færøyene betyr ikke at du utsetter deg for noen økt Parkinson-risiko hvis du spiser mye hval i Norge. Til det befinner den norske hvalen seg for lavt i næringskjeden, slik at den ikke samler opp like mye miljøgifter i kjøttet.

– Færinger spiser grindhval, som er en tannhval, mens nordmenn spiser bardehvaler. Grindhvaler lever hovedsakelig av fisk og blekksprut, som gjør at den er høyere oppe i næringskjeden. Derfor er den svært forurenset med kvikksølv og persistente forbindelser – det vil si PCB-er og lignende stoffer, forklarer Maria Skaalum Petersen.

Derfor regner ikke hun med at sammenhengen mellom hval og Parkinson kan overføres direkte til Norge.

PCB og kvikksølv i blodet

– Spesielt før i tiden var inntaket av hvalkjøtt og -spekk temmelig høyt på Færøyene.

Siden hvalkjøttet er svært forurenset, hadde mange færinger meget høye konsentrasjoner av PCB og kvikksølv i blodet. I dag er situasjonen litt anderledes, men vi ligger fremdeles høyt i forhold til andre land i eksponeringsnivå, sier hun.

Grindhvalen er tannhval og spiser fisk og blekksprut, slik at den befinner seg høyt i næringskjeden og inneholder mye miljøgifter. (Foto: Barney Moss)

Maria Skaalum Petersen presenterte funnene sine på Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø nylig. Nå forsker hun videre på familien til Parkinson-pasintene for å se nærmere på hva genetikken kan ha å si for sykdomsrisikoen.

Powered by Labrador CMS