Kulturlandskap under vann

Varangerfjorden i Finnmark utgjør et kulturlandskap under vann. Kunnskap om stedsnavn og historisk bruk av fiskeplassene er blant innslagene på Samisk forskningsmaraton.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Navn på fiskegrunner gir kunnskap om et "usynlig" kulturlandskap knyttet til kystfiske. Samisk forskningsmaraton i Tromsø i dag presenter et bredt spekter av samisk forskning."

Samisk forskningsmaraton går av stabelen på Universitetet i Tromsø fra klokka ti på ti i dag. Den består av 10 minutter lange innlegg over fem timer.

15 forskere skal gi et tverrsnitt av samisk forskning tilpasset skoleelever, media og alle andre interesserte.

Flere av presentasjonene tar for seg den rike samiske tradisjonen på kysten.

Levende sjøsamisk kultur

Et av områdene med levende sjøsamisk kultur er Varangerfjorden lengst øst i Finnmark. Her har Tromsø Museum drevet omfattende innsamlingsarbeid av navn på fiskegrunner i indre del av fjorden.

Navn på fiskegrunner kan si mye om historisk bruk av området, rettigheter og kultur, sier forsker Einar Eythorsson ved Norsk institutt for kulturminneforskning i Tromsø. Han mener at det knapt finnes så rikholdig dokumentasjon av denne typen fra noen andre fjorder langs norskekysten.

- Dette er data samlet inn på 1990-tallet av Johan Albert Kalstad ved Tromsø Museum. Kalstad døde i fjor, og det arbeides nå med en publisering av dataene, sier Eythorsson.

Under vann

Navn på fiskegrunner i fjorden kan være både på samisk og norsk. Navnene kan være knyttet til personnavn, hva slags fiskeslag man fanger, eller de kan være rene stedsbeskrivelser. De sier mye om hvem som har brukt området, til hva slags fiske og når på året.

- En kan si at det er tradisjonell økologisk kunnskap og et kulturlandskap under vann. Dette er kunnskap som fantes før ekkoloddets tid, sier Eythorsson.

I nyere tid har fisket i fjorden vært preget av at antall fjordfiskere har blitt færre, og den dramatiske invasjonen av kongekrabbe som ble satt ut på russisk side av grensa. Samtidig pågår det en intens debatt om regionale rettigheter innen fisket.

Eythorsson mener at kunnskapen som er samlet inn er relevant på flere områder, som ressursforvaltning og kystsoneplanlegging. Innenfor kystsoneplanlegging møter nå yrkesfiske konkurranse fra nye bruksområder som oppdrett, turistfiske og friluftsliv.

Allsidig maraton

Samisk forskningsmaraton rommer også presentasjoner av samisk reindrift i Alaska på 1890-tallet, samisk spiritualitet, reindrift og språkforskning. Dette er første gang det arrangeres en slik maraton, i regi av Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø.

Nestleder Per Klemetsen Hætta ved Senter for samiske studier sier at formidling står i høysetet. Arrangementet inngår som et av en rekke aktiviteter i Tromsø knyttet til Samisk uke, inkludert markering av samisk nasjonaldag den 6. februar.

- Er det tøft for forskerne å presentere prosjektene sine på kun 10 minutter?

- Ja, noen opplever det nok som en utfordring. Men alle har et ønske om å komme fram med det de holder på med. Og alle ønsker at feltet samisk forskning skal få økt oppmerksomhet, sier Hætta.

Han beskriver et forskningsfelt i medvind. Det er stor interesse for samisk forskning fra andre forskere og studenter, og det pågår viktige prosesser nasjonalt og internasjonalt der forskningen er svært relevant.

Samtidig kommer det evige spørsmålet om økonomiske rammer og at man gjerne skulle hatt bedre muligheter til rekruttering ved å kunne tilby flere doktorgradsstipender.

Lenke:

Samisk forskningsmaraton

Powered by Labrador CMS