Seismiske skudd av samme type som brukes under oljeleting, gav økte garnfangster i Vesterålen, viser oppsiktsvekkende forskningsrapport. Samlet sett var fangsten uendret. Skandaløs forskning, mener Naturvernforbundet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskningsskipet Geo Pacific.
Forsøk utenfor Vesterålen
Forsøkene ble gjort i området Nordland VII, et avgrenset område på 15 ganger 85 kilometer utenfor Vesterålen.
17. juni 2009 begynte forskningsskipet Håkon Mosby å kartlegge fisk og plankton med ekkolodd og sonar sammen med et innleid fiskefartøy.
Samtidig ble det fisket med garn og line i området fra innleide båter.
12 dager seinere, 29. juni 2009, begynte så seismikkskipet Geo Pacific med sine seismiske skudd.
Tidspunktet var valgt for å være minst mulig til ulempe for gytingen og det kommersiellet fisket.
Kartleggingen med ekkolodd og sonar og forsøksfisket fortsatte i 25 døgn etter at skytingen opphørte 6. august.
Seismikk
Seismiske undersøkelser foregår med en luftkanon som skyter trykkbølger gjennom vannet og videre ned gjennom havbunnen.
På samme måte som ultralydundersøkelser kan ekkoet gi et bilde av tettheten i berglagene under havbunnen.
Enkelt sagt kan hulrom med lavere tetthet indikere oljeforekomster.
Fiskerne fikk altså mer fisk i garnet etter seismisk aktivitet, sier rapporten. Linefangster gikk derimot ned, slik at samlet fangstmengde var omtrent den samme.
Lignende forsøk på Nordkappbanken i 1992 gav derimot et helt annet resultat, der fisken flyktet og fangsten sank dramatisk.
Dette dreier seg om skandaløs design av forsøkene, mener Naturvernforbundets Per-Erik Schulze.
De økte garnfangstene kan mest sannsynlig forklares med at lydbølgene fra seismikken stresset fisken. Dette førte til at den svømte mer, heter det i forskningsrapporten fra Havforskningsinstituttet.
Det samme stresset som jaget noen fiskeslag inn i garnet, kan ha skremt andre vekk fra skyteområdet og linene.
Økning eller uendret etterpå
De ferske forsøkene viste også at linefangstene økte igjen etter at skytingen var over, og at garnfangstene holdt seg på et uendret eller høyere nivå etter skytingen.
Seifangstene gikk riktignok ned både under og etter skytingen, men her var resultatene statistisk usikre, ifølge rapporten.
Forskningsfartøyet Håkon Mosby brukte også ekkolodd for å kartlegge fiskebestandene under skytingen, og disse resultatene stemte med fangstforsøkene.
Heller ikke prøver av mageinnholdet viste noen endring. En slik endring ville tydet på at beitingen til fisken ble forandret av skytingen.
Forskningsskipet Håkon Mosby
Andre resultater fra Nordkappbanken
Disse resultatene er vesensforskjellige fra lignende forsøk på Nordkappbanken i mai 1992. Under disse forsøkene ble fangsten av torsk og hyse halvert da skytingen tok til.
Undersøkelser med ekkolodd viste også at fisken forsvant.
Skytingen på Nordkappbanken var imidlertid mer konsentrert på et mindre område, slik at fisken ble sterkere påvirket av lyden, heter det i en nyhetsmelding fra Havforskningsinstituttet.
Protester mot oljeleting
Oljedirektoratet har brukt 25 millioner kroner på denne undersøkelsen for å kartlegge hvordan seismisk oljeleting i nord kan påvirke fisket.
Annonse
Undersøkelsen kom i stand blant annet fordi lokale fiskere og fiskeriorganisasjoner har reagert på oljeletingen med seismiske skudd i området.
Somrene 2007, 2008 og 2009 foregikk letingen utenfor kysten av Nordland og Troms. Dette skjedde etter vedtak i Stortinget, for å styrke kunnskapene om oljeforekomster før forvaltningsplanen for områdene fra 2006 skal revideres av Stortinget i år.
Skandaløs design av forsøk
Marinbiolog Per-Erik Schulze i Norges Naturvernforbund mener at undersøkelsen har alvorlige mangler.
Observasjonsplattform senkes i vannet fra forskningsskipet Geo Pacific
- For å være sikker på hvilke endringer som skyldes seismikken, burde det vært gjort tilsvarende undersøkelser i et kontrollområde uten seismisk skyting, sier han til forskning.no.
Schulze mener at det ikke er nok å gjøre undersøkelser før og etter skytingen for å isolere effekten av skytingen.
- Temperaturen i vannet endrer seg i løpet av en så lang periode, og dette kan innføre feilkilder. Designet av forsøket er skandaløst dårlig, sier han til forskning.no.
- Det er riktig at vi ikke har noe kontrollområde, og det forklarer vi også i rapporten, sier Svein Løkkeborg fra Havforskningsinstituttet til forskning.no. Han har ledet undersøkelsen.
- Vi burde ha hatt et kontrollområde, men det måtte i så fall vært identisk med området der vi gjennomførte seismiske skytinger. Fiskesammensetningen og forholdene for øvrig måtte vært like, sier Løkkeborg.
Siden seismikken foregikk over et så stort område, var det ikke andre identiske områder tilgjengelige. Et dårlig kontrollområde er verre enn intet kontrollområde, sier han.
Langsiktige virkninger
Schulze fra Norges Naturvernforbund mener også at Havforskningsinstituttet burde ha gått lengre i å tolke sine egne resultater.
Annonse
Forsøkstråling som en del av seismikkundersøkelsen i Vesterålen sommeren 2009.
-Det er påvist en sterk endring av adferd hos fisken, og selv om slik adferdsendring kan gi økt eller uendret fangst på kort sikt, så kan den på lang sikt føre til at fisken blir mindre overlevelsesdyktig, sier han.
- Fisken kan ta til seg mindre mat, og dermed få mindre opplagsnæring seinere, nevner han som ett eksempel.
Ifølge Schulze er de fiskene heldigst stilt som normalt beveger seg over store områder, for eksempel sei og sild. De kan bare svømme vekk fra stedet der den seismiske skytingen foregår.
Torsk, lange og andre fisker som holder seg nær bunnen, blir gjerne i området. Det skal mer til før de tar belastningen med å flytte seg unna støykilden.
Seismisk skyting kan også gi fisken varige hørselsskader. Fisk kommuniserer med lyder under gyting, og kan høre retningen til kysten når den trenger å orientere seg. Derfor kan hørselsskader gjøre fisken mindre overlevelsesdyktig, mener Schulze.
Usikre tolkninger
Løkkeborg fra Havforskningsinstituttet påpeker på sin side at det eneste forsøkene sier sikkert, er at fisken har endret adferd.
At fisken blir stresset, er en tolkning de selv har foreslått, men ikke kan vite sikkert uten å måle stresshormoner i blodet på fisken. Slike målinger er ikke en del av undersøkelsen.
Løkkeborg mener at det ikke er grunnlag for å si noe sikkert om fiskens overlevelsesevne på grunnlag av undersøkelsen.
- Voksen fisk svømmer ut av området med seismisk skyting, og vil være utenfor rekkevidde. Fisk skal oppholde seg veldig nær lydkilden for å bli skadet. Skremmeeffekten vil hindre at fisken blir skadet fordi fisken vil rømme vekk, sier Løkkeborg til forskning.no.
