Analyser av 6000 år gamle kokekar avslører dietten til steinaldermennesker i dagens Danmark og på den tyske østersjøkysten.

Spor etter måltidene viser overraskende stort innslag av fisk, skalldyr og sjøpattedyr også etter at landbruket var solid etablert i regionen.

Oversatt til dagens kostholdsdebatt kan vi si at funnene tyder på at steinalderfolkene holdt på en livsstil som innebar fortsatt lavkarbokosthold basert på jakt, fiske og sanking.

Datidas kokekar var laget av keramikk, og arkeologer har nå undersøkt 133 slike fra perioden rett før, under og etter at jordbruket kom til denne delen av Skandinavia.

Det skjedde omkring år 4000 før vår tidsregning.

Spor av diett

Utrolig nok er det altså mulig for arkeologene å hente ut informasjon om matlaging fra funn av så gamle keramiske kokekar.

De benytter seg av kjemiske spor i form av fettstoffer som setter seg i porer i keramikken.

Disse kan fortelle om maten som ble kokt i kokekarene hovedsakelig stammet fra sjømat eller fra land. De kan også fortelle om bruk av meieriprodukter.

- Jeg kan forstå at mange kan bli overrasket at vi kan greie å finne slike opplysninger ved å se på et lite potteskår. Men disse stoffene er der, det er det ingen tvil om, sier arkeolog Oliver E. Craig ved University of York i Storbritannia til forskning.no.

Craig har gjennomført studien sammen med kollegaer i flere europeiske land.

Under vann

Han sier at de organiske forbindelsene det er snakk om er svært bestandige. De kjemiske markørene kan til og med påvises i keramikk fra boplasser som nå ligger under havets overflate.

I undersøkelsen er også et stort antall funn fastbrente rester fra overflaten av keramikkgjenstander tatt med. Til sammen viser de et bilde av at en stor del av kokekarene ble brukt til tilbereding av fisk, skalldyr og sjøpattedyr.

Forskerne kan finne spor av bruken av melk, og skille mellom marine ressurser og landdyr.

Det er vanskeligere å skille ulike kjøttmiddager fra hverandre. Kokekarene kan i seg selv ikke kan fortelle om det er en ku eller en hjort som har havnet i gryta.

Hvor mye korn og andre jordbruksplanter som ble brukt, gir ikke studien svar på.

Tidlig keramikk

I Skandinavia ble keramikk tatt i bruk før den såkalte jordbruksrevolusjonen, som var basert på husdyr og kornslag fra Midtøsten.


Dermed er det mulig å sammenligne kokekar fra før og etter at steinaldermenneskene gikk over til landbruk.

Årsaken til at arkeologene er interessert i dette er ikke moderne kostholdsdebatt, men ønsket om å finne ut om overgangen til landbruk virkelig kan kalles en revolusjon med massiv overgang til nye måter å skaffe seg mat på.

Oliver E. Craig ved University of York sier at det på den ene siden ikke er tvil om at steinaldersamfunnet ble kraftig endret da landbruket kom. Det kan leses av både ut fra hva slags ting menneskene lagde og hvilke gravskikker de hadde.

På den annen side ble ikke livet for steinaldermenneskene i denne delen av verden endret så totalt som mange har ment.

Fortsatt jakt og fiske

Genstudier og analyser av steinalderskjeletter har støttet tanken om en rask overgang til landbrukskost og en samlet pakkeløsning av husdyr, korn og nye redskaper.

De 6000 år gamle kokekarene forteller en annen historie, nemlig at fiske og fangst fortsatt spilte en stor rolle også etter at jordbrukskulturen fikk fotfeste.

Forskerne mener at det hele bedre kan beskrives som en blandingsøkonomi.

De ser for seg to ulike forklaringer. Nye folkeslag med kveg kan ha nådd fram til kysten og startet med fiske og fangst på ressursene i havet.

Men man kan også tenke seg at den gamle, fangstbaserte befolkningen på kysten tok opp landbruk gjennom kontakt med bønder lenger sør i Europa samtidig med at de beholdt en del av den gamle livsstilen som en slags forhistoriske fiskarbønder.

Mangler funn

Craig sier at det er vanskelig å si om det samme bildet gjelder for Norge. Han mener at de ulike delene av Skandinavia kan ha hatt ulik utvikling og derfor må analyseres for seg.

Arkeolog Leif Inge Åstveit ved Universitetsmuseet i Bergen sier at det er færre funn av keramikk fra Norge enn fra Danmark, og det har vært gjennomført relativt få studier av denne typen i Norge.

Landbruket kom seinere til Norge enn til Danmark, og Åstveit er enig i at det er riktig å se Skandinavia som et lappeteppe av ulike steinalderkulturer.

- Jeg har særlig sett på vestlandsk steinalder. Her ser man tegn på at jakt og fiske var viktig i kombinasjon med landbruk, sier Åstveit.

Han har sett overraskende høye verdier av marint fett i keramikk funnet på Vestlandet, men også spor av melkefett.

Også i Norge ble keramikk brukt av jeger- og sankersamfunn før landbruket kom. Finnmark var kanskje først ute. Tidligere har arkeologene ofte tatt utgangspunket i at bruk av keramikk var knyttet til landbruk, men funn i mange deler av verden har motbevist dette.

Referanse:
Oliver E. Craig, Val J. Steele, Anders Fischer, Sönke Hartz, Søren H. Andersen, Paul Donohoe, Aikaterini Glykou, Hayley Saul, D. Martin Jones, Eva Koch og Carl P. Heron: ”Ancient lipids reveal continuity in culinary practices across the transition to agriculture in Northern Europe,” Proceedings of the National Academy of Sciences, online 24. oktober 2011. Se sammendrag.