Stor torsk spiser liten torsk; det virker også inn på bestanden. (Foto: Shutterstock)
Stor torsk spiser liten torsk; det virker også inn på bestanden. (Foto: Shutterstock)

Havet fullt av stortorsk

Varmere vann i Barentshavet har gjort torsken dobbelt så stor som før. Men nå ser toppen ut til å være passert.

Publisert

Barentshavstorsken

Torsk (Gadus morhua) er utbredt på kontinentalsokkelområdene over mesteparten av Nord-Atlanteren. Den finnes i sjøvann med temperaturer mellom 0 og 20 °C, men under gyting foretrekker den områder med temperaturer under 10 °C.

Den nordøstarktiske bestanden er begrenset til Barentshavet og kysten av Nord-Norge.

De viktigste gytefeltene for torsk finnes i Lofoten-området, men torsken kan gyte i hele 

området langs kysten fra Møre til Sørøya. Egg og larver blir ført nordover med strømmen, og yngelen bunnslår seg i Barentshavet og ved Svalbard.

Norge og Russland dominerer fisket i Barentshavet. Færøyene, Storbritannia, Spania og Grønland er de viktigste fiskerilandene utenom Norge og Russland.

De siste ti årene har trålfisket stått for 40 prosent av de norske landingene, not 25 prosent, garn 20 prosent og line, snurrevad og juksa til sammen 15 prosent. Russland og andre land bruker bare trål.

(Kilder: Miljøstatus.no, Havforskningsinstituttet)

Gjennomsnittstorsken som fanges i Barentshavet, veide to kilo for noen år siden. – Nå ligger gjennomsnittsvekten i fangsten på tre–fire kilo, forteller forsker Bjarte Bogstad på Havforskningsinstituttet.

Større områder

Han forteller om høyere temperaturer i vannet siden årtusenskiftet. Dermed utvider torsken området den lever i og legger beslag på større områder nordover og østover.

– Årsklassene 2004 og 2005 var sterke. De ble fisket forsiktig, og det utvidede leveområdet gjorde at det var nok mat til dem. Det lave fiskepresset har også ført til at den fisken som blir tatt opp av havet, er eldre og mye større enn tidligere, sier Bogstad til forskning.no.

Topp i 2013

For 30 år siden var torskebestanden i Barentshavet på bunnivå. Siden den tid har den vokst jevnt. Helt til for fire år siden.

Nå veier gjennomsnittstorsken som tas opp i Barentshavet, tre–fire kilo, forteller Bjarte Bogstad. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Nå veier gjennomsnittstorsken som tas opp i Barentshavet, tre–fire kilo, forteller Bjarte Bogstad. (Foto: Havforskningsinstituttet)

– Torskebestanden nådde toppnivået i 2013. Da var den like stor som den var på slutten av annen verdenskrig. Nå er den på vei nedover mot et mer gjennomsnittlig nivå, forklarer Bogstad.

Det gir konsekvenser for fiskerne. – Vi opplever en naturlig nedgang i bestanden, og det må vi ta hensyn til, som forskningsdirektør Geir Huse sa det da Havforskningsinstituttet tidligere i sommer gikk inn for å kutte torskekvoten med en femtedel.

Slike kvotekutt handler om store penger. – Det betyr rundt en milliard kroner i førstehåndsverdi, sier Bjarte Bogstad.

Handlingsregel

Det er ikke bare oljefondet som har en handlingsregel. Det har barentshavtorsken, også – og flere andre fiskebestander. I fiskerisammenheng heter det ikke handlingsregler, men høstingsregler. De fastslår hvor stor del av bestanden som skal fiskes opp hvert år.

Siden Norge og Russland forvalter torsken i Barentshavet sammen, er det ikke storting og regjering som fastsetter denne regelen – det er de årlige møtene i den norsk-russiske fiskerikommisjonen.

Sammen med gode klimaforhold og bedre kontroll med fisket er det denne høstingsregelen som ble innført i 2003, som har ført til stor bestand og høye fangster.

I fjor ble regelen endret litt. Når bestanden blir større, kan det nemlig føre til at hver enkelt torsk vokser mindre og blir senere kjønnsmoden. Samtidig er torsken kannibal. Det betyr at stor torsk spiser liten torsk, og det kan også virke inn på utviklingen av bestanden. Resultatet er at fiskerikommisjonen åpner for å fiske opp en større andel når bestanden er svært stor.

25-dobling

Et mer kuriøst signal om stadig større torsk er kaffepremiene fra Lofotposten. Det er kanskje ikke forskning, men Bjarte Bogstad forteller om ti års utvikling på «kaffetorsk»-fronten.

Avisen deler ut en kilo kaffe som premie til alle som får en kjempetorsk på over 30 kilo under lofotfisket. I 2006 kostet det Lofotposten 19 kilo kaffe. I fjor var det 490 slike torsker som ble premiert.