Torsken stikker til Russland

Torsken og lodda i Barentshavet vandrer mot øst. Det gir russiske fiskeriinteresser gode kort på hånda om de ønsker en større del av kvotene.
23.12 2013 05:00


Under årets norsk-russiske forskningstokt har forskerne funnet både torsk og lodde rekordlangt øst i russisk økonomisk sone.

Fisken i Barentshavet er blant Norges viktigste fornybare ressurser. I takt med økte bestander, varmere hav og mindre sjøis, trekker imidlertid torsken og lodda mot nord og øst.

Under høstens norsk-russiske forskningstokt fant forskerne lodde rekordlangt mot øst. Torsken satte også ny østlig rekord, antagelig på jakt etter lodda.

Om dette mønsteret varer ved, kan det gi Russland gode kort på hånda i et framtidig spill om fordelingen av fiskeressursene i nord.

Lodde er en liten stimfisk i laksefamilien som hvert år vandrer inn mot kysten av Finnmark i store mengder for å gyte. Den er så uheldig at den har fått rollen med å være torskens viktigste mat.

Torskens utbredelse i Barentshavet er derfor sterkt påvirket av hvor lodda er.

Ikke nordover

Flere har pekt på at et varmere Arktis kan føre til at fiskebestander vandrer nordover forbi Svalbard og inn i Polhavet. Der er det et potensial for internasjonalt kappfiske og lovløse tilstander siden dagens økonomiske soner ikke dekker hele havområdet.

Havforskere mener imidlertid at det er lite sannsynlig at torsk og lodde som i dag holder til i Barentshavet, vil ta opphold i Polhavet.

Årsaken er at Polhavet er et dypvannsområde som ikke egner seg for torsken. Torsken vil ha banker og relativt grunne havområder, som det den finner i Barentshavet.

Lodda er avhengig av sine gyteområder med sandbunn ved kysten, og kan ikke ha for lang vandringsvei til gytefeltene. Se også forskning.nos artikkel i dag om loddas vandringer.

… men mot øst

Forsker Harald Gjøsæter ved Havforskningsinstituttet har tretti års erfaring med tokt i Barentshavet. Han er også norsk representant i rådgivningskomitéen til det internasjonale havforskningsrådet ICES.

- Det som mest sannsynlig vil skje, er ikke at du får en vandring inn i Polhavet, men derimot øst mot Karahavet, sier Gjøsæter.

Karahavet er havområdet øst og nord for den russiske øygruppa Novaja Semlja. Dette er et hav som i sin helhet inngår i russisk økonomisk sone.


Kartet viser utbredelse og noen viktige gyteområder for torsk og lodde i Barentshavet. Torsken kan også gyte helt sør til Møre. I høst er det funnet tette konsentrasjoner av torsk og lodde lengst nord og øst i utbredelsesområdet. Kartet er basert på data fra 2012.

Det russiske forskningsfartøyet ”Vilnius” fant tidligere i år tette konsentrasjoner av voksen lodde i flere områder dypt inne i russisk sone der det på mer enn 40 år med forskningstokt på høsten aldri har vært funnet lodde.

Kan fremme krav

Dette kan skape en ny situasjon i det norsk-russiske fiskerisamarbeidet.

Om torsken og lodda skulle få en sterkere tilhørighet i russisk økonomisk sone, ser Gjøsæter for seg at kvotefordelingen mellom Norge og Russland kan havne i støpeskjeen på ny.

- Det er ingen grunn til å tro at Russland, både med hensyn til torsk og lodde, vil finne seg i dagens fordeling, sier han til forskning.no.

Foreløpig ligger flertallet av gytefeltene for torsk og lodde ved norskekysten. Om også gyteområdene skulle flytte seg, vil et eventuelt krav fra russisk side om en ny fordeling få enda større tyngde.

- Ikke unaturlig

Gjøsæter sier at russisk tankegang i fiskerispørsmål ofte er langsiktig, og at man på russisk hold antagelig nøye overveier både om spørsmålet om ny fordeling av torsk og lodde skal tas opp, og når det skal tas opp.

- Foreløpig har jeg ikke hørt noen signaler, verken fra våre forskningskollegaer eller fra den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Men det vil ikke være unaturlig at de tenker slik, sier Gjøsæter.


Forsker Harald Gjøsæter ved Havforskningsinstituttet har forsket på økosystemet i Barentshavet i tretti år.

Noen flere år med innsamling av data om det nye utbredelsesmønsteret kan gi sterkere ammunisjon for et eventuelt krav om ny fordeling.

Det norske fiskeridepartementet bekrefter i en epost overfor forskning.no at ny fordeling av torsk og lodde ikke var tema under årets forhandlinger.

Deler likt

I dag deler Norge og Russland torskeressursene i Barentshavet likt. I tillegg er det satt av andeler til EU og Island ut fra historiske rettigheter.

Det foregår også et fiske etter lodde, der fordelingen er 60 prosent til Norge og 40 prosent til Russland.

Fordelingen skjer i regi av den norsk-russiske fiskerikommisjonen som ble opprettet i 1975 og hvert år siden har fordelt fiskeressursene i Barentshavet.

I år var avtalen verdt 15 milliarder kroner, ifølge anslag fra Fiskeri- og kystdepartementet. Torsk er det fiskeslaget som har størst økonomisk betydning. Torskekvoten alene er for 2014 satt til tett oppunder én million tonn.


Torsken i Barentshavet kan sette til livs flere millioner tonn lodde årlig.

Den norske delegasjonen var i år ledet av departemenstråd Arne Røksund i Fiskeri- og Kystdepartementet. Norge har alltid stilt med departementsråden, som er den øverste embetsmannen i departementet, i disse forhandlingene.

Sonetilhørighet

Fordelingen i Barentshavet har ligget fast i snart førti år. Dette i skarp motsetning til situasjonen i Norskehavet og andre deler av det nordlige Atlanterhavet der Norge og de andre kyststatene i seinere år har gått mange runder om fordeling av sild, makrell og andre fiskeslag.

I de vanskelige forhandlingene mellom Norge, EU, Island, Færøyene og Grønland har forskning på utbredelsen av disse bestandene spilt en stor rolle.

Her blir såkalt sonetilhørighet - beregninger av hvor stor del av bestanden som oppholder seg i de ulike lands økonomiske soner gjennom et år - brukt som våpen i kampen om størst mulig kvoter.

Bruk av disse prinsippene i Barentshavet kan gi Russland gode argumenter.

Lang historie

Geir Hønneland er forskningsdirektør ved Fridtjof Nansens Institutt og ekspert på norsk-russisk samarbeid i nord.

Han er ikke uenig i at det kan tenkes at Russland vil stille krav om en annen fordeling av ressursene i nord, men peker samtidig på flere faktorer som peker i motsatt retning. Mellom nordmenn og russere har det ikke vært tradisjon for å legge stor vekt på hvor bestandene til en hver tid befinner seg.

Da den første avtalen ble inngått i 1976, ble det ikke foretatt noen finregning av hvor stor del av året torsken var i norsk og russisk sone, påpeker Hønneland.

- Norge ville fått mer enn 50 prosent ut fra en nøyaktig fordeling den gangen. Russland, eller Sovjetunionen den gangen, kom ganske heldig ut. Dermed skal det mer til for at Russland prøver å endre dette, sier han.

- Tradisjon for kompromiss

Hønneland påpeker at hovedtrenden gjennom snart fire tiår med fiskerisamarbeid i Barentshavet er at det har vært preget av kompromisser.

- Det har vært et rolig og solid og omfattende samarbeid der partene har en tradisjon for å komme fram til kompromisser, sier Hønneland.

Russiske fiskerimyndighet har ofte vært svært lydhøre for krav fra fiskeriinteressene i Murmansk og andre deler av Nordvest-Russland. Krav om ny fordeling kan tenkes å komme herfra.

Hønneland har ikke registrert at det har kommet slike krav, men legger til at han ikke følger russiske media systematisk.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Lodde

- Lodde er en laksefisk som finnes farvann rundt hele Arktis. Den lever alltid i stim.

- Det er separate bestander både i Barentshavet, ved Island og Grønland, ved Newfoundland i Nord-Amerika, og på både amerikansk og russisk side av Stillehavet. Bestanden i Barentshavet er den største.

- Den er en nøkkelart i økosystemet i Barentshavet og ikke minst livsviktig for torsken, som alene kan spise tre – fire millioner tonn lodde på ett år.

- I noen sesonger kommer det også store mengder sild inn i Barentshavet. Silda har loddelarver på menyen og kan gjøre store innhogg i bestanden.

- Lodda gyter på seinvinteren og de fleste individene dør etter gyting.

- Kvotene settes ofte lavt for å sikre at det er en stor nok bestand til torsk og andre predatorer.

Torsk

- Torsk finnes i ulike separate bestander over hele Nord-Atlanteren.

- I Stillehavet finnes en beslektet art, kalt stillehavstorsk.

- Bestanden i Barentshavet er i dag den største torskebestanden i verden. Den oppholder seg det meste av livet i Barentshavet men vandrer sørover til gytefelt for å gyte og kalles da skrei.

- Den kan vandre helt ned til Møre for å gyte, men Lofoten/Vesterålen, Troms og Vest-Finnmark er de viktigste områdene.

- Bestanden i Barentshavet kalles nordøstarktisk torsk.

- Totalbestanden er beregnet til over 3,5 millioner tonn. Det er svært høyt og en må nesten femti år tilbake for å finne tilsvarende tall.

Den norsk-russiske fiskerikommisjonen

- Ble vedtatt opprettet i 1975, i forkant av FNs havrettstraktat fra 1977 som ga kystnasjoner rett til en økonomisk sone på 200 nautiske mil.

- Møtes i dag årlig i oktober. Møtene skifter mellom å være i Russland og Norge.

- Bestemmer størrelse på totalt uttak av de fiskebestandene som er delt mellom de to landene, samt fordeling.

- En lang rekke tekniske bestemmelser om minstemål og andre forhold vedtas også.

- Kvotene settes etter anbefaling fra Det internasjonale havforskningsrådet ICES, der norske og russiske forskere leverer inn data.

- I 2002 vedtok kommisjonen en handlingsregel som binder kvotefastsettelsen tett opp til rådene fra havforskerne.

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.