Kommersielt fiske av storfisk driver fram genetiske endring mot mindre fiskestørrelser – men endringene kan reverseres, viser ny forskning. Den dårlige nyheten er at det kan ta mange tiår.
Men dystre spådommer om at disse genetiske endringene er irreversible har nå blitt tilbakevist, skal man tro en amerikansk undersøkelse.
Forskningsprosjektet, som strakte seg over ti år, brukte seks villfiskbestander av arten Atlantic silverside (Menidia menidia).
Dette er en art som blir fisket kommersielt langs den amerikanske østkysten.
Fisk ble gradvis større
Over fem generasjoner (hver på omtrent ett år) fjernet forskerne systematisk de største fiskene, i tre forskjellige typer av størrelses-selektiv fisking.
Deretter lot de bestandene være i fred de neste fem generasjonene.
Mens kroppstørrelsen ble kraftig redusert gjennom den selektive fangstfasen, ble fiskene gradvis større igjen i de “uberørte” generasjonene.
12 generasjoner tilbake til utgangspunktet
Basert på utviklingen i bestandene anslo forskerne at det ville tatt 12 generasjoner å få fiskepopulasjonene tilbake til den opprinnelige genetiske tilstanden - men ute i naturen kunne det gå fortere eller saktere, avhengig av fiskearten og miljøet.
- Dette er gode nyheter for fiskeindustrien, men det viser også at veien tilbake er langsom, sier hovedforfatter av rapporten, David O. Conover ved Stony Brook University.
- Over tid kan fisk gjenvinne normal størrelse, men denne prosessen er mye mer langsom enn endringene som drives fram av fiske. Så den beste strategien er fortsatt å unngå skadelige utviklingsendringer i første omgang.
Gjenoppbygging over 60 år
Fiskearter som fiskes kommersielt har vanligvis et generasjonsspenn på 3-7 år.
Annonse
Det kan dermed ta flere tiår før fiskebestandene er tilbake på vanlig kroppsstørrelse igjen. Torsk har fem års generasjoner, og gjenoppbygging av bestanden kan ta rundt 60 år.
Denne lange “rekonvalesensen” er også trolig grunnen til at torskestammer som ikke har blitt fisket på flere år fortsatt ikke har oppnådd samme kroppsstørrelse som de opprinnelig hadde.
Ingen maksgrense for fisk
Fiskeriforvaltning er som regel bare basert på minste tillatte fiskestørrelse for fisking, mens det ikke finnes en tilsvarende maksgrense for de største individene – som dermed kan bli fisket vekk fra populasjonen.
- Dette er svært uheldig for fisken, fordi til forskjell fra mennesker produserer fisk mer avkom jo større og eldre den er, sier Conover.
- Dette kan være fisk som produserer ti ganger mer egg enn mindre fisk av samme art – men uheldigvis gjør gjeldende regelverk det farlig å være stor.
Retningslinjene for fiske må endres for å beskytte storfisken, mener han.
- Hvis vi stanser å fiske ut de største fiskene, vil det igjen bli en fordel å være stor, og genetiske endringer kan gradvis drive fram en bestand lik den opprinnelige.
Problem for våre etterkommere
- Vi har grepet kraftig inn i naturens gang, og selv om det er positivt at de skadelige følgene av størrelses-selektiv fisking kan reverseres, er den lange perioden for gjenoppbygging ganske alvorlig, sier Ellen Pikitch ved universitetets Institute for Ocean Conservation Science.
- Vi har nå bevis for at de negative følgene av forvaltningspraksis kan komme til å bestå over flere tiår, så våre etterkommere arver problemet med redusert havsproduktivitet.
Annonse
- Det er avgjørende at fisket endres for å redusere de evolusjonsmessige og økologiske konsekvensene til et minimum, sier Pikitch.
Omdiskutert evolusjon
Men før regelverket endres må forskere og forvaltere først bli enige om hva som er løsningen – og hva som er problemet.
Ikke alle i fagmiljøet er enige i at fangst driver fram genetiske endringer.
- Det tok forskere lang tid å bli enige om klimaendring, og å akseptere dette fenomenet kan også kommer til å ta sin tid, mener David Conover.