Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tidligere fiskere har sluttet frivillig, men bestemte oppfatninger om hva som er «det gode liv» kan få fiskere til å se negativt på yrket sitt. (Foto: Kjell Ove Storvik, Seafood.no)
Derfor gir fiskerne seg
Jahn Petter Johnsen og Signe A. Sønvisen på Norges fiskerihøgskole og Jostein Vik ved NTNU har intervjuet 200 tidligere fiskere som ga seg mellom 1990 og 2005.
Når de blir spurt om mulige grunner som har bidratt til å skyve dem ut av fisket, nevner flest at båten ble solgt (20,5 prosent), at de ble skadet i fiske (16 prosent) eller at de ble skadet av andre grunner (14 prosent). Bare 9 prosent nevner lav og ustabil inntekt som en grunn til å slutte.
Av grunner utenfor fisket som har bidratt til å dra dem over til annen virksomhet, nevner de fleste at de ville ta mer utdanning (42 prosent) eller ble tilbudt en jobb henholdsvis i andre maritime yrker (28 prosent), i oljeindustrien (16,5 prosent) eller på land (10 prosent).
Til slutt er de tidligere fiskerne spurt om hvor mye vekt de har lagt på 18 forskjellige argumenter som har dukket opp i den offentlige debatten. Her peker ubekvem arbeidstid, for lite tid til familien og for lite fritid seg ut. Struktur og arbeidsforhold har hatt langt mindre å si.
– Det er få av de fiskerne som slutter, som oppgir at de blir presset ut av yrket. De valgte selv å slutte, forteller førsteamanuensis Jahn Petter Johnsen på Norges fiskerihøgskole.
Sammen med kollega Jostein Vik har han spurt 200 fiskere som har funnet seg et annet yrke, hvorfor de valgte som de gjorde.
Båtsalg og foreldremøter
– Bildet som tegner seg, er at det er en kombinasjon av faktorer. Det er ikke én helt klar og tydelig årsak til at en fisker gir seg, sier han.
– Det kan for eksempel være det at båten blir solgt, som får ham til å sette seg ned og gjøre opp status. Eller at han pådrar seg en skade som gjør at jobben ikke er like lystbetont lenger. Så tenker han på fritid, på famile, på kona som vil at han skal gå på foreldremøter, beskriver Johnsen.
Fiskerne er nesten bare menn. Nye holdninger i samfunnet om at far skal være langt mer delaktig i barneoppdragelsen enn tidligere, slår også ut når han gjør opp status.
Velferdsstaten dresserer oss
Johnsen og Vik kaller fenomenet «den dresserende velferdsstaten». Vi utvikler felles oppfatninger om hva som er det gode liv. En del av det gode liv er for eksempel tid hjemme med taco og Gullrekka på fredagskvelden.
– Dette gjenspeiles også i måten flåten organiserer aktivitetene sine på. De havgående fartøyene som har drift hele året, prøver så langt mulig å ha skiftordninger.
– Faste skift gjør at folk vet når de har fri og når de er på jobb. Lønningssystemet er tilpasset dagens normale liv. Forfallet på lånet kommer uansett om du fisker eller ikke, sier Jahn Petter Johnsen.
Fiskeryrket er blitt mer stabilt og forutsigbart, men det vil alltid være noen som ikke kan tenke seg et åtte-til-fire-liv. (Foto: Jean Gaumy, Seafood.no)
Fremdeles sesongbasert
Men han vil slett ikke være med på at fiskeryrket er i ferd med å bli mer likt et hvilket som helst annet yrke. «Fiske er den siste førmoderne jaktaktiviteten i vårt samfunn,» heter det i en artikkel som Johnsen, Vik og Signe A. Sønvisen har skrevet i bokserien Det nye Nord-Norge.
– Det er fortsatt et spesielt yrke med spesielle krav. Men det påvirkes av resten av samfunnet. Derfor blir det mer likt offshorebransjen og andre typer yrker som ikke lar seg presse inn i en normal åtte-til-fire-ramme, sier Johnsen.
Noen åtte-til-fire-jobb blir fiskeryrket aldri.
– Det er åpenbart viktig at man jobber for å ha så gode forhold som mulig. Men samtidig er det også noen kvaliteter knyttet til dette: Det er jo ikke alle som passer inn eller som kan tenke seg et sånt åtte-til-fire-liv.
– Fiskeryrket gir dessuten mulighet til å ha fri i lengre perioder for dem som liker det. Det er veldig viktig at samfunnet har rom for at ikke alle passer inn i det samme mønsteret, mener han.
Det er en kombinasjon av grunner som gjør at en fisker finner et annet yrke, forteller Jahn Petter Johnsen. (Foto: Privat)
Johnsen advarer mot å presse ressursbaserte yrker med sesongsvingninger, inn i et mønster.
Annonse
Det er nå engang slik at det er billigst å fiske torsken når den kommer inn til kysten om våren, og det er best å fiske silda når den er tilgjengelig og går i stim.
– Det er noen slike trekk med fiskeryrket som det er vanskelig å se bort fra. For sterke ideologiske føringer på hva som er «det gode liv», kan få fiskerne til å se negativt på yrket sitt, sier Jahn Petter Johnsen.
Mer forutsigbart
Generalsekretær Jan Skjærvø i Norges Fiskarlag er overhodet ikke bekymret for rekrutteringen til fiskeryrket, men kjenner igjen mange av funnene til Johnsen og kollegene.
– I dag er fiskeryrket et mye mer forutsigbart yrke enn før. Kvoterettighetene og ressurstilgangen er mye mer stabil. Og selv om man er endel borte, så har man jo veldig mye fritid hvis man ser året under ett. Det vil alltid være behov for fiskere, og de tjener gode penger, sier Skjærvø.
Samtidig ser han en klar forskjell mellom båteiere og mannskap. For eierne skjerpes kravene til lønnsomhet hele tiden, og konkurransen er hard.
– Hvis du skal ha større lønnsomhet i fisket, må det bli færre enheter. Vi har ikke sett slutten på den utviklingen ennå, spår han.
Jan Skjærvø ser også at de som gir seg som fiskere, har mange grunner til å gjøre valget:
– Det er litt avhengig av hvor gammel man er og hvor lenge man har holdt på. De unge som begynner i dag, har en annen innstilling og en basisutdannelse som gjør at det er lettere å finne en annen jobb når de har testet fiskeryrket noen år, konstaterer han.
Jahn Petter Johnsen, Jostein Vik og Signe A. Sønvisen: Farvel til fiskeren? Om frafall og rekruttering til fiske, Jentoft, Svein, Jens-Ivar Nergård og Kjell arne Røvik (red.) Det nye Nord-Norge. Politiske tidslinjer. Side 303- 316. Orkana.
