En notis fra Fafo - les mer.

«Jeg vet» og «SNAKKE» er to læringsverktøy som skal forebygge vold og overgrep i nære relasjoner.
«Jeg vet» og «SNAKKE» er to læringsverktøy som skal forebygge vold og overgrep i nære relasjoner.

Forskere skal bidra til bedre hjelp til voldsutsatte barn

Publisert

Fafo har fått i oppdrag å følgeevaluere to ordninger rettet mot å forstå og hjelpe barn som har det vanskelig. Forskerne vil da være aktive deltakere i utformingen av disse verktøyene.

«Jeg vet» og «SNAKKE» er to læringsverktøy som skal forebygge vold og overgrep i nære relasjoner. Verktøyene er forskjellige.

«Jeg vet» skal lære barn og unge om vold og overgrep, mens «SNAKKE» tilbyr veiledning om hvordan lærere og barnehageansatte kan forholde seg til og hjelpe barn som har blitt utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner.

Begge læringsverktøyene er i ferd med å bli implementert over hele landet, men langt i fra alle kommuner har tatt dem i bruk ennå.

Fafo har nå fått i oppdrag å evaluere disse to læringsverktøyene når de skal rulles ut. Forskerne vil da følge ordningene over tid, mens de er i utvikling, blir implementert og tatt i bruk.

– Vi skal ikke bare evaluere selve læringsverktøyene, men også finne ut hvilke tanker, ideer og mål som former verktøyene og implementeringen av dem. Her får vi gode muligheter til både å stille kritiske spørsmål og påvirke utviklingen, forteller prosjektleder Nerina Weiss.

Å snakke om det uakseptable

Målet med verktøyene er å få flere barn til å snakke om sine opplevelser av vold og overgrep.

– I tillegg vil man forebygge forekomsten av vold og overgrep ved å gi barn et forståelsesapparat om hva vold og overgrep er, og at dette er ulovlig og ikke skal aksepteres, forklarer Weiss.

Et viktig spørsmål for forskerne er i hvor stor grad man vil klare å nå ut til alle som har det vanskelig:

– Hensikten er jo å nå ut til alle barn som gjelder. Vi skal kartlegge om man klarer dette og om verktøyene inneholder det de trenger. Klarer man for eksempel å ivareta minoritetsperspektivet? Og klarer man å nå de mest utsatte barna? eksemplifiserer hun.

Ungdommer med på laget

En følgeevaluering innebærer at forskerne er tett på alt som skjer – før alle brikker har kommet på plass. Dermed blir de langt på vei deltakere som fortløpende skal analysere og kommentere hvordan verktøyene blir utformet og implementeres ute i kommunene.

Ett sentralt grep her vil være å holde egne arbeidsgrupper med representanter for utviklerne, lærere og barnehageansatte og offentlige instanser.

– I tillegg skal vi observere hvordan disse læringsverktøyene brukes i undervisningen. Som antropolog er det fint å få snakket med barn, lærere og foreldre på den måten, sier Weiss.

Fafo-forskerne vil dessuten etablere et eget ungdomspanel. Dette vil være et knippe ungdommer som skal teste og vurdere innholdet i spørreundersøkelse, for å sikre at spørsmålene vi ønsker å stille er relevant og forståelig for barn og unge av ulike aldre.

– Mange er redd for å forske med barn, særlig når det handler om vold. Vi ønsker derimot å nærme oss barna som forskningspartnere. Tror de at bestemte spørsmål vil gi mening, for eksempel overfor en tolvåring? Dette samarbeidet tror jeg blir spennende, forteller Fafo-forskeren, som har bred erfaring fra voldsforskning.

Fafo-forskerne vil underveis publisere fire delrapporter. Prosjektet vil i første omgang ha en tidsramme på tre år.

Les mer om «Jeg vet»

Les mer om «SNAKKE»