Hva skjedde egentlig med neandertalerne? Ble de utryddet av våre forfedre, eller ble de blandet opp i vår art - gjennom paring?

Svaret er antagelig, som med det meste annet innen feltet evolusjon og i særdeleshet menneskelige evolusjon, et “ja takk, begge deler”.

For 50 000 år siden var det én menneskeart i Europa: Neandertaleren. For 30 000 år siden var det også én menneskeart i Europa: Homo sapiens.

Hva skjedde i løpet av det 20 000 årene i mellom?

Spist eller bedekket?

Neandertalerne forsvant. Men hvorfor? Ble de drept, massakrert og kanskje spist av våre forfedre?

Eller levde de stort sett fredelig side om side med, men ble likevel konkurrert ut av et folk med bedre våpen, og mer avansert språk, kultur og sosiale relasjoner?

Teoriene og scenariene er utallige, og flere av dem har uansett lenge flørtet med tanken om at mennesker av begge arter fant hverandre så tiltrekkende - eller i det minste akseptable - at neandertalerne kan ha blitt blandet opp i den nye arten som trengte seg inn fra syd - altså våre forfedre.

Dette siste kan selvsagt ha skjedd parallelt med en utkonkurrering eller til og med utryddelse.

Og de som innvender at tanken er umulig, ettersom arter jo ikke kan pare seg med hverandre, bør passe seg for sirkelargumentasjon. Kunne de to pare seg og få fertilt avkom, ja da var de kanskje ikke fullverdige arter etter vår definisjon?

Mange hybride fossiler

Det er uansett et faktum at paleontologene etter hvert har funnet mange fossiler etter moderne mennesker i Europa med anatomiske trekk som godt kan stamme fra vår nære slektning, neandertaleren.

Dette er det få forskere som bestrider. Det er tolkningen de er uenige om.

Funnet som ble publisert i Nature den 30. oktober stammer fra Romania, og ble gravd fram for mer enn 50 år siden.

Nå er det altså analysert på nytt av blant andre Erik Trinkaus fra Washington University i St Louis, en neandertalerekspert som i veldig stor grad går inn for tanken om at neandertalere og Homo sapiens delte seng.

Han er kjent fra tidligere funn av såkalte hybrider mellom neandertalere og Homo sapiens, blant annet et i Portugal fra 2002.

Moderne og eldgamle trekk

Det rumenske fossilet består av deler av en hodeskalle, en kjeve og et skulderblad. I hovedtrekk ser det moderne ut, med smal og relativt liten nese og ingen fremtredende beinkam over øynene.

Men det har også trekk vi vanligvis assosierer med neandertalerne, som formen på kjevebenet og en liten utvekst i bakhodet.

De siste årene har det blitt publisert DNA-analyser, blant annet en stor en i 2004, som så langt i hvert fall ikke øker sannsynligheten for at de to artene paret seg. Men som denne artikkelen viser, kan DNA-analyser også brukes til å sannsynliggjøre det motsatte poenget.

Neandertalerens genom er uansett alt for dårlig kjent, til at vi kan trekke hundre prosent bastante konklusjoner på grunnlag av genetikk alene - særlig når vi helt beviselig har disse merkelige anatomiske trekkene i stadig flere fossile, moderne mennesker.

Rester av vår afrikanske fortide?

Enkelte forskere har innvendt at vi jo knapt kjenner fossile europeiske Homo sapiens, eldre enn 30 000 år som ikke har “hybride trekk”.

Kanskje det vi tolker som arv etter neandertalerne bare rett og slett er eldgamle trekk fra Homo sapiens’ egen forhistorie, rester etter det såkalte arkaiske Homo sapiens i Afrika?

Etter en slik modell, tok våre forfedre med seg det vi i dag betegner som gammelmodig anatomi inn i Europa, og kvittet seg med den der.

Dette må i så fall ha skjedd parallelt og synkronisert over hele verden, får vi innvende, ettersom ingen i dag har disse trekkene, verken i Afrika eller i det fjerne Østen.

Variasjon tyder på artsblanding

Et annet argument mot denne ideen, er at de forskjellige fossile Homo sapiens som er funnet med “neandertalertrekk” ikke har vist de samme trekkene.

Hvis Homo sapiens tok med seg et sett arkaiske trekk inn i Europa, ville vi forvente å finne det samme settet i alle fossilene. Det gjør vi ikke. Noen ganger er det tennene som likner det vi kjenner fra neandertalerne, andre ganger er det kjeven eller skallen, eller tykkelsen på knoklene.

Kan dette være et indisium på at de to artene virkelig paret seg med hverandre - ved flere anledninger, over et langt tidsrom - og dermed, fra gang til gang etterlot seg hybrider som ikke så like ut?