Du finner dem på sengetøy, klær og tapeter. Og selvfølgelig i bøker.

Bildene til Ernst Haeckel (1834-1919) er like anvendelige og populære i dag som de var for over hundre år siden, da den tyske professoren i biologi ville formidle forskningen sin gjennom illustrasjoner han selv lagde.

Ernst Haeckel hadde åpenbart et stort kunstnerisk talent. I mikroskopet og andre steder så han med egne øyne hvilke utrolig vakre skapninger som befolker havet og landjorda rundt oss.

Disse observasjonene brakte han på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet videre i form av svært detaljrike bilder.

Høylytt Darwin-tilhenger

Som flere andre forskere i sin samtid kjempet Haeckel hardt mot religiøs dogmatisme.

Professoren ved universitetet i den tyske byen Jena var en høylytt tilhenger av den omstridte britiske evolusjonisten Charles Darwin (1809-1882).

Haeckel fikk en doktorgrad i zoologi, men hadde også mye kjennskap til filosofi og var svært samfunnsengasjert. Han oppfant begreper vi i dag ofte bruker som «økologi» og «stamceller».

Ernst Haeckel var dessuten en av de første til å foreslå at psykologi bør være en del av studier av dyr. I dag kaller vi dette adferdsbiologi.

Naturlig utvalg eller tilpassede egenskaper?

Framfor noe annet var likevel Haeckel opptatt av hvordan nye arter oppstår og dør ut. Og han var slett ikke enig med Charles Darwin i alt.

Haeckel støttet for eksempel ikke Darwins ide om at dyr og planter endres gjennom at de best tilpassede individene over tid har størst sjanse for å etterlate seg avkom.

Det Darwin kalte naturlig utvalg.

I stedet tenkte Haeckel som mange andre biologer på 1800-tallet, at artene hele tiden bruker egenskaper de allerede er i besittelse av for å tilpasse seg naturen rundt seg.

I dag vet vi at Darwin hadde rett og at evolusjonen skjer gjennom at visse varianter av gener overføres oftere enn andre. Slik får de best tilpassede individene større antall avkom.

Drømmeaktige bilder

Gjennom å forene biologi, filosofi og kunst mente Haeckel at vi kunne forstå mer av naturen rundt oss. Arbeidsmetodens hans var det vi i dag kaller tverrvitenskapelig.

Kunsten satte i tillegg professoren i stand til å nå et mye større publikum enn andre forskere. Den ble en del av formidlingen hans.

Han viste leserne sine hvor vakker naturen rundt oss kan være.

At naturen også er estetisk.

Brukt av nazistene

Ernst Haeckel var professor i biologi ved universitetet i Jena i 47 år, til han døde i 1919.

Noen av Haeckels mer spekulative teorier er i dag havnet på forskningens søppelhaug.

Han satte for eksempel fram påstander om at menneskets opphav var et fortidsmenneske som levde i dagens Indonesia, uten at noen ennå hadde funnet spor etter noe slikt. I dag vet vi at mennesket stammer fra Afrika.

Haeckel delte også menneskeheten inn i ti raser, der han foreslo at den kaukasiske (hvite) rasen sto øverst. Han mente at de andre og mer underlegne menneskerasene etter hvert kom til å dø ut. Slik var det mange som tenkte i hans samtid. Men siden det var den kjente professoren Ernst Haeckel som ytret dette, ble ideene senere aktivt brukt av nazistene.

På reiser Ernst Haeckel selv gjorde til Ceylon (Sri Lanka) og Indonesia observerte medreisende at han stort sett trivdes bedre sammen med de innfødte, enn med de europeiske kolonifolkene han reiste sammen med.

Selv om langt fra alt Haeckel foreslo som forsker har vist seg å stemme, var det kanskje nettopp fantasirikdommen og kreativiteten hans som satte biologiprofessoren i Jena i stand til å nå så langt som han gjorde.

Kilder:

Artikler hos blant andre Wikipedia og SNL.

Alle bildene er offentlig eiendom.

Det tyske forlaget Taschen har nylig utgitt alle Ernst Haeckels flotteste bilder i en storformat bok kalt «The Art and Science of Ernst Haeckel».